Innenfor dagens rammer er det best. Teoretisk trenger det ikke være best nei.
Stigende boligpriser er vel bare bra for bankene og folk uten barn. Ellers er det vel bare nullsumspill ?
Ser da vekk fra folk som investerer og gambler i boligmarkedet.
Stigende boligpriser har en hel rekke med positive effekter. Mange av dem ikke helt innlysende. Som kortere ventetid på legekontoret, barnehageplass og mindre kø frem og tilbake fra jobb.
Nei, det var lite innlysende.
Her kan du godt utdype
Slik jeg ser det er stigende boligpriser bra for de som skal «trappe ned» i livet, og nedskalerer. Og for de som skal flytte fra by til mindre by eller bygd. For de som skal gå fra en treroms til et rekkehus hjelper det lite at leiligheten har økt med så og så mange prosent hvis rekkehuset har gjort det samme. Det er kjipt at prisene løper fra de som skal bygge fremtiden sin. Økonomisk stress er et stort risikomoment for et parforhold, for eksempel. Nå er jeg langt fra fagmann, håper jeg tar feil, men jeg skjønner bare ikke at kontinuerlig og stor prisstigning kan være bra for nordmenn flest.
Enig med deg:
Som sagt, folk som ikke har egne barn de skal hjelpe nyter jo godt av de kan spise av egenkapitalen sin.
Utover det er det bra for bankene og folk som av andre grunner flytter fra by til bygd osv.
Prøv hvordan ikke kontinuerlig prisstigning påvirker folk flest sitt økonomiske stress
Prisstigningen er jo ikke kontinuerlig i det hele tatt uansett. Mange år man taper mot inflasjonen, og nesten hvert år mot fond. Uten inflasjon generelt i samfunnet kunne man hatt faste priser, men med inflasjon blir det umulig. Vi får i stedet lange oppgangsperioder og brå/korte, men brutale nedgangsperioder.
Så kommer det an på hvor man bor. Mange steder i Norge har hatt nedgang i boligprisene. Er nesten bare i byene det er vekst i prisene. På bygda er det random. Det skaper også et økt press til byene, siden man automatisk blir relativt sett fattig av å bo “der ingen skulle tru at nokon ville bu”. Hjembygda til moren min kan man dra til og se 40+ hus fraflyttet. Der er husene verdt 0. Før i tiden var det et sted med yrende liv, men kullgruva ble stengt og da gikk det sakte men sikkert til H over de neste 20 årene.
Prisene stiger der folk har lyst til å bo. Siden prisene stiger vil flere velge å bosette seg der prisene er lavere. Derfor blir det bedre plass, mer tilgjengelige offentlige kontorer og mindre kø i de områdene hvor prisene er høye.
Ser du selvmotsigelsen din?
Nei det er ingen selvmotsigelse når du kjenner til mekanikken. Fordi de områdene det flyttes til er spredt samt har gjerne lavere etterspørsel og prisene holdes lavere på tross av denne effekten. Det hindrer også bolikkrakk i områder med netto fraflytting.
Mens antallet som velger å dermed ikke bosette seg i press området er så stort at de positive effektene blir enorme.
Hvilke kriterier og parametere legger du til grunn når du tenker økte boligpriser er negativt, og kun gunstig for banker og folk uten barn?
Så derfor har storbyene bare økt, økt og atter økt? Fraflyttingen på landet har vel alltid vært stor og presset i storbyene har aldri minket, foruten kanskje i corona tiden.
Hvar mange ville flyttet til Oslo om du fikk en enebolig i sentrum for 4 millioner? Eller leilighet på 120 kvm for 4 mill?
Ikke meg, hva med deg?
Folk flytter til Oslo pga av et bra arbeidsmarked.
Høye og lave boligpriser er uttrykk for hvor godt arbeidsmarkedet er i et området, og hvor stort overskudd eller underskudd det er av boliger.
Folk flytter ikke til steder med lave boligpriser fordi det betyr dårlig arbeidsmarked og dårlig servicetilbud.
Hjelper ikke at boligprisen er lav hvis du ikke har arbeid til å betjene lånet, eller at stedet ikke har butikk, skole, bhg osv.
Boligprisen i Norge stiger pga av to megatrender, urbanisering og innvandring, godt hjulpet av inntekter fra olje og gass.
Problemet er demografi. Bygdene begynner og tømmes for yngre mennesker, og innvandring blir mer og mer upopulært.
Kombiner dette med at kritikken mot økte offentlige utgifter begynner å tilta i styrke, så kan det godt tenkes at innvandringen stoppes eller begrenses kraftig.
Når vi da vet at fødselstallene tilsier en befolkningsnedgang på sikt, så er det ikke gitt at boligprisene i Norge bare skal OPP OPP OPP slik bransjen skriker i et sett.
Boligprisene stiger. Det blir mer å betale i eiendomsskatt og formuesskatt, selv om boligen er den samme som før. For oss som har snart voksne barn kan vi se frem til å måtte hjelpe barna inn på boligmarkedet.
I min barndom på 70- og 80-tallet så kjøpte folk en bolig når de var 20-30 år og etter 20 år var den nedbetalt. Idag må alle bruke omtrent alt de har av penger på bolig fra de er 20 til de er 90 år. På sin egen eller barnas eller barnebarnas bolig, på eiendomsskatt og formuesskatt.
Jeg vet ikke om jeg ser så mange fordeler med de stigende boligprisene. Oppleves bare som om penger blir mindre og mindre verdt.
Hilsen boligeier i Oslo.
Sør-Korea har bortimot null innvandring, og 0,7 barn per kvinne, 0,5 i Seoul, og litt over 1 på landet. Snittboligen i Sør-Korea koster 6,7 millioner kroner og en leilighet i Seoul, koster nesten 9 millioner.
Snittboligen i Norge koster , tror jeg, ca 5 millioner.
Halvparten av Sør-Koreas befolkning bor i Seoul.
Når befolkningen faller tipper jeg dynamikken er at bitte små steder ikke har råd til å opprettholde infrastruktur, og bolig der blir bortimot verdiløse.
Nå har det vel også blitt mye dyrere å bygge i tillegg. Ikke bare pga. inflasjon. Men flere krav, dyrere løsninger og forventning til høyere standard.
Siden verden ikke er svart hvitt som du legger til grunn i innlegget ditt så blir også konklusjonen feil. Det er ikke dårlig arbeidsmarked der prisene er lave, men nok boliger i forhold til etterspørselen.
Litt over 4 mill bare