«Rule of 72» forklarer hvorfor man må forholde seg til hvor lenge folk faktisk er i arbeidslivet, og at høye boligpriser ikke nødvendigvis er et gode for boligeiere.
Rule of 72 sier at om renten er 2% så halveres vekten av lånet på 36 år om kun renteutgiftene betjenes, er 1/4 vekt om renta er 4%, dvs 18 år, og kun 1/8 på 8% rente, gitt at lønn holder følge med inflasjon og realrenta er null.
2% inflasjon er en «deal» om at staten eller storkapitalen (( i Norge er det akkurat det samme) eier halvparten av dine verdier når man går av med pensjon etter 36 års tjeneste, og pensjonen er en fortsatt avhengighet.
Blir samarbeidet mellom stat og storkapitalen for grådig så blir ting så dyrt at man låner opp, og har null EK, omtrent som en leilending, ved pensjonsalder.
Det er selvsagt løsningen på innsikten om at et samfunn med store forskjeller bruker mindre ressurser, og energi, enn et samfunn med små forskjeller.
Strengt tatt er det mer en naturlov enn en innsikt.
Oppsummert så er veien fremover at færre og færre vil eie egen bolig (husk at du bare eier egenkapitalen). Og at bolig relativt sett blir dyrere.
Bare se på Sør-Korea, det er mange måter å holde fortet på. Selv med befolkningsnedgang og null innvandring løser man «floken».