En vanlig boliglån har vel en nedbetalingstid på 20-25 år også i dag? Renter i forhold til inntekt er ikke noe høyere i dag enn i de tre foregående tiårene. I hvert fall ikke i følge denne undersøkelsen til smarte penger under. Andel av forbruk som går til bolig er imidlertid høyt nå i undersøkelsene til ssb, men disse inkluderer strøm kommunale avgifter etc.
Folk flest makser boliglånet og kjøper så fint de klarer. Når begge har høy utdanning og vil ha relevant jobb legger det press på byområdene og følgelig leiligheter med sentral beliggenhet. Når man f eks. ser på den enorme økningen i fritidsboliger i denne perioden vi snakker om her (er det 400 000 nå?), virker konklusjonen din urimelig for meg.
https://www.smartepenger.no/96-bolig/3733-andelen-som-gar-til-boliglan-blir-na-pa-det-hoyeste-nivaet-pa-30-ar
Men etter å ha kjøpt leilighet som 27 åring og så hus som 33 åring, med 25 års nedbetalingstid, så er du 58 før du er ferdig. 
Ja, men når boliglånet ditt er nedbetalt, så må du begynne å hjelpe barna og barnebarna.
Før var vel 20 år det maksimale man fikk på boliglån. Nå tilbyr de fleste bankene 30 år og finnes til og med noen som tilbyt 40 år.
Så er nok rimelig å anta at nedbetalingstiden har økt en god del.
«Rule of 72» forklarer hvorfor man må forholde seg til hvor lenge folk faktisk er i arbeidslivet, og at høye boligpriser ikke nødvendigvis er et gode for boligeiere.
Rule of 72 sier at om renten er 2% så halveres vekten av lånet på 36 år om kun renteutgiftene betjenes, er 1/4 vekt om renta er 4%, dvs 18 år, og kun 1/8 på 8% rente, gitt at lønn holder følge med inflasjon og realrenta er null.
2% inflasjon er en «deal» om at staten eller storkapitalen (( i Norge er det akkurat det samme) eier halvparten av dine verdier når man går av med pensjon etter 36 års tjeneste, og pensjonen er en fortsatt avhengighet.
Blir samarbeidet mellom stat og storkapitalen for grådig så blir ting så dyrt at man låner opp, og har null EK, omtrent som en leilending, ved pensjonsalder.
Det er selvsagt løsningen på innsikten om at et samfunn med store forskjeller bruker mindre ressurser, og energi, enn et samfunn med små forskjeller.
Strengt tatt er det mer en naturlov enn en innsikt.
Oppsummert så er veien fremover at færre og færre vil eie egen bolig (husk at du bare eier egenkapitalen). Og at bolig relativt sett blir dyrere.
Bare se på Sør-Korea, det er mange måter å holde fortet på. Selv med befolkningsnedgang og null innvandring løser man «floken».
Her er det jo ikke boligprisene som lager kostnader for deg. Men skattesystemet. Som selvsagt er helt på trynet i dette landet.
Jeg er 100% for å la markedskreftene bestemme prisene. Men i et system der prisene settes i en «auksjon» er det vel naturlig at tendensen er opp og opp og opp inntil det smeller fordi det er for dyrt. Ikke ulikt børsene, bare mye treigere fordi vi ikke kjenner verdien hver dag og omkostningene ved kjøp og salg er høye.
Farfar måtte trå til da far skulle bygge hus på 60-tallet, men det var kanskje ikke så vanlig ifølge dere.
Hvis man ser bort fra de to siste årene, hvor rentene har steget brått, koster det altså ikke mer i nyere tid å betjene et 80 % lån med en gjennomsnittsinntekt for en bolig med referanseverdi 1000000 i 1992, i følge denne undersøkelsen som ingen gidder å se på. Om man øker nedbetalingstid er det kanskje for å betjene lån på en av de 470 000 hyttene i Norge i tillegg. Det er blitt bygget 100 000 hytter i Norge siste 20 år. Med langt høyere standard enn typiske norske hytter av det eldre slaget. Litt rart at markedet tar unna denne eiendomsmassen hvis det dere sier stemmer.
Uklart for meg hvor du vil med den faktaopplysningen, men med den renta måtte man altså bruke 20 % av inntekten for å betjene et 80 % lån på en bolig som kostet 1000000. Dette er rekordhøyt. Resten av 90-tallet lå belastningen på 10-15% når man justerer for pris- og lønnsvekst. Opp mot 20 % rundt 2000 og 2008. Det som er litt spesielt er at denne andelen har gått fra rekordlav, 6%, i 2021, til ganske høyt nivå (15%) på veldig kort tid.
En viktig forskjell er at lånet i 1992 var 2.6 ganger inntekten, i 2023 var lånet ca 5.7 ganger inntekten.
Og rentefradraget er nå på 22% vs 28%. Det kan kanskje ha vært enda høyere på 90-tallet, men tror ikke det.
Ja, tallene over er inkl rentefradrag.
Før skattereformen av 1992 hadde norske
husholdninger fullt fratrekk av gjeldsrenter, og dette
kombinert med høye marginalskatter, ga særskilte insentiver for å ta opp boliglån. Etter skattereformen ble
koplingen mellom marginalskatt og fradrag for gjeldrenter fjernet, og vi fikk et flatt fradrag på 28 prosent.
- I 1990 hadde nordmenn rundt 50 prosent mer gjeld, enn inntekt
- I 2023 er gjennomsnittet økt til 150 prosent mer gjeld enn inntekt
kilde: Rente, Gjeld | Renten nærmer seg like ille som på 80-tallet da den passerte 16 prosent
Så spørs det hva rentebelastningen i husholdningene er pt kontra 90-tallet.
På 80 tallet var rentefradraget på boliglån 70%. Hadde man god lønn og bra med gjeld var man fort nullskatteyter.
Legg til høy lønnsvekst pga høy inflasjon så forsvant vekten av boliglån rekordfort.
Altså, fra 1992 eller 1993, så var det mao 28% rentefradrag? Så i nærheten av dagens 22%.
Er slik jeg tolker det hvert fall.
Gjort er gjort og spist er spist. Man hadde tjent bra på utleieleilighet de siste tiårene. Men hva med fremover?
Tror dere utleiebolig i Oslo vil gi mer eller mindre avkastning enn indeksfond neste 10år?
Dvs kjøpe nå, leie ut i 10 år, så selge.
Eller kjøpe indeksfond for samme beløp og selge om 10 år.
Hvilken gir mest penger om 10 år etter skatter og avgifter?
(Uten gearing. Du skal bare plassere f.eks 5 mill)
- Utleiebolig vil gi best avkastning
- Indeksfond vil gi best avkastning
0 stemmegivere
Hvor høy giring får du kjørt tenker jeg er et stort poeng her…
Ja, lave boligpriser og høye renter, mens i nyere tid har det vært omvendt. Det du ville si er at prisene har begrenset oppside gitt den høye gjeldsgraden?
Dessertgenerasjonen det vel. Den taustigen er solid trukket opp.
Det er jo et markant klasseskille her. De som nyter direkte godt ved å ta ut provisjon og husleie og alle mulige andre inntektstrømmer fra boligmarkedet er jo selvsagt superfornøyd med at pyramidespillet blir dyrere og dyrere å tre inn i. For ikke å snakke om å belåne boligmassen for å gjøre andre investeringer.
Stakkars de som skal starte sin vei i boligmarkedet nå.