Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Boligmarkedet

Eiendom
#205

Ja er enig at det har gått mye opp. Men det flytter over 10 000 mennesker til Oslo området hvert år. Og disse folkene må alle ha en plass å bo. Før politikere og byråkrater får tilrettelagt og regulert nok nye tomter og boliger er det liten sjanse for at prisene i Oslo skal gå ned.

Hvis du ser på kvadratmeter priser er det mye høyere priser i London, Stockholm, New York og Tokyo. Yngve Slyngstad og Oljefondet investerer fortsatt tungt i eiendom. Tror du vi snart får en ny “sub prime” krise @holmes ?

Hvis en ser historisk på eiendomsinvestering går prisene “alltid” opp igjen. (Bortsett fra Detroit, Yukon og Stavanger osv…)

#206

Jeg tror vi nærmer oss en topp i boligprisene i Norge og Sverige, i resten av verden er det andre problemer der statene er nedsyltet i gjeld (euroområde, USA og Japan) og overbelånte selskaper (Kina). Hva som faller først og drar med seg resten av korthuset vet jeg ikke.

2 Likes
#207

Det er nok liten tvil om at boligmarkedet i Oslo vil rase før eller siden, men tror nok det er en del år til enda. Det er altfor stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og lite som tyder på at denne ubalansen vil bli betydelig forbedret de nærmeste årene.

#208

Såvidt jeg vet, så er netto tilstrømning av personer med norsk statsborgerskap negativ til Oslo. Hvis det blir færre utlendinger som flytter til Norge fordi det er mer attraktivt å bli boende i f.eks Sverige og Polen, så vil vel dette kunne få veldig store utslag?

1 Like
#209

Det er nok fortsatt stor tilflytning fra andre steder i Norge selv om en del arbeidsinnvandrere drar tilbake til hjemlandene sine.

#210

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har voldsom peiling på dette, men jeg har inntrykk av at majoriteten av de som kommer fra f.eks Polen og Sverige som du nevner heller leier enn å eie, og derfor i liten grad bør påvirke boligpriser. Mulig jeg er helt på villspor.

#211

Over halvparten flyttet kort
57 prosent av alle flyttingene i 2015 gikk over korte avstander. 456 100 flyttinger ble foretatt innenfor egen kommune, 8 000 flere enn i det forrige toppåret 2014. 34 200 foretok flere flyttinger i løpet av året, så det var 421 900 personer eller 8 prosent av folketallet som flyttet på denne måten. Flest var det naturlig nok i de største byene og aller flest i Oslo med over 90 000 flyttinger. 13 prosent av innbyggerne i hovedstaden fikk nytt bosted innenfor bygrensen, og Oslo hadde med dette også den største andelen av kommuneinterne flyttinger i landet. Også mange av de andre større kommunene har en stor kommuneintern flytteaktivitet i forhold til folkemengden. I mindre kommuner i fylker som Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag var det derimot relativt sett minst flytteaktivitet av dette slaget.

Akershus med størst overskudd, Rogaland med tap
Den innenlandske flytteaktiviteten økte i 2015, idet 245 700 flyttinger over kommunegrensene ble registrert. Dette er det høyeste tallet noensinne og nesten 8 000 flere enn i det forrige toppåret 2014. 19 800 flyttet flere ganger i løpet av året, så det var 229 900 personer eller drøye 4 prosent av befolkningen som i løpet av fjoråret flyttet til en annen kommune. Antallet flyttinger økte ikke bare fordi folketallet vokste, men også andelen personer som flyttet økte, og særlig andelen personer i alderen 20–29 år.

Syv fylker hadde en innenlands flyttegevinst, to færre enn året før, mens tolv hadde flyttetap. Akershus hadde i særstilling størst overskudd, 5000 mot 3 000 året før. Også andre fylker på Østlandet hadde et overskudd, i tillegg til Sør-Trøndelag. De tre nordligste fylkene er blant dem med de største flyttetapene.

Rogaland hadde et betydelig større flyttetap enn året før. Mens det i 2014 var på 300, vokste det til 1 100 i 2015. Flere kommuner i fylket gikk fra flytteoverskudd i 2014 til tap nå.

3 Likes
#212

Det er marginalt den ene eller den andre veien, stort sett, så har innflyttingen fra andre deler av landet vært negativ.

  • Oslo hadde en netto innflytting fra resten av Norge på 102 personer i 2014 (Antall personer som flytter til Oslo minus antall personer som flytter ut).
  • I 2013 hadde Oslo en netto utflytting på 1 334 personer.
  • 2014 var det første året siden 2007 med netto innflytting fra andre deler av landet.
  • Oslo hadde en netto utflytting av etnisk norske på 23 personer i 2014.I 2013 var denne utflyttingen på 845 personer.

Noen må jo eie boligene de leier, så det spiller jo strengt tatt ikke noen rolle. Det er jo ikke akkurat uvanlig at folk kjøper for å leie ut.

2 Likes
#213

Ja det som er litt spesielt er at nettoen bli påvirket av at Oslo folk flytter ut til nabokommunene bl.a. fordi en da får større bolig for de samme pengene. Jeg vil tippe at de som flytter ut av Oslo flytter nok i større grad til nabokommuner, ikke til motsatt ende av landet.

2 Likes
#214

Det, og at det er mange som nok kan tenke seg å bo på et mindre sted når de har barn. Poenget mitt var ihvertfall at hvis det er færre som flytter til Norge, så vil det merkes veldig godt i Oslo, hvor nesten hele nettotilstrømningen av innbyggere er fra utlandet. Hvis nettotilstrømningen blir negativ, så tror jeg det samme vil skje med boligprisene.

Nettoinnflyttingen av svensker ble negativ for 2015:

1 Like
#215

Virker som mange flytter til Akershus og der bygges det også mer.

1 Like
#216

Folkemengden økte med 48000 personer og det ble gitt igangsettelsestillatelse til å bygge 31300 boliger. Skulle tro det var nok.

#217

[quote] per 1. januar 2015 bodde det i gjennomsnitt 2,20 personer i hver husholdning.
[/quote]

#218

Gitt prisveksten så virker det som om det bygges for lite? Folk betaler vel ikke mer enn de må for en bolig?

Angående dette med boligprisveksten de siste 30-40 årene så må en også regne med den utrolig store standard hevelsen som har skjedd i norske hjem. Jeg er inni 500 hus i året og kan skrive under på at boliger blir pusset opp i stor grad. I tillegg er det svært mange spesielt 70-talls hus som blir pusset opp og oppgradert. Noe går på luksuriøse bad og kjøkken etc, men det er også mye som går på etterisolering, ny drenering og andre mer nødvendige standard hevelser. Ta f.eks. dreneringer fra tidlig 70-tallet med påsmurt asfaltstoff på muren. Dette erstattes nå med skikkelig drenering slik at folk kan utnytte kjellerene sine (åpnet opp for godkjent innredning av kjellerrom som grenser i mot rom godkjent for varig opphold).

Her har vi to eksempler som har dratt opp prisen på den 70-.tallsboligen herr Hansen kjøpte i år 2010:

Herr Hansen kjøpte da boligen sin i Haugesund for kr. 1 900 000,-. Han drenerte på nytt langs 3 sider av huset - 170 000. Deretter etterisolerte han de to øverste etasjene i huset og skiftet kledning og vinduer for å redusere de månedlige utgiftene til strøm. Dette kostet 100 000 for kledning og isolasjon og 100 000 for vinduene. Herr Hansen trengte ikke noe høy standard, men siden huset ikke var pusset opp siden 1980-tallet så ville han ha ny parkett i stue, kjøkken og gang som han la selv. Soverommene fikk klare seg med belegget fra fortiden. Så tapetserte han stua og gangen selv og monterte lameller/persienner i vinduene. Dette kostet totalt 50 000,-.

Dersom Herr Hansen skal selge i dag så får han en meglervurdering på kr. 2 400 000,-.

Herr Hansen har fått igjen pengene han la ut på boligen han kjøpte og fikk 80 000 i fortjeneste på verdistigningen som hadde skjedd mens han eide huset.

Dette eksempelet viser at den verdiøkningen som har skjedd med boligprisene i Norges land i stor grad skyldes standardheving fra lav standard til normal/moderat standard. Jeg ser lite overdådighet når jeg drar rundt og ser på hus. De gangen jeg tenker at her har de gått litt bananas så er det stort sett de som bygger seg nye hus med garasje og kjeller til 5 millioner++ når jeg vet de jobber som verftsindustriarbeider (med mulighet for mye overtid, men til lav timelønn) og sykepleier (lav lønn). Jeg blir sjelden overrasket over overdådigheten til voksne folk. Det er lite sånt.

Jeg tror ikke vi bare skal legge vekt på at boliger blir solgt til høyere priser. En må også se an standarden som blir levert med salget også. Og sammenligne den med standarden som var når boligen ble solgt så ser det nok ikke ut som en drømmeinvestering.

Videre må en også se på byggekostnader og nye krav til boligbyggere som stadig gjør alle byggeprosjekter dyrere enn de må være. Det er her problemet er. Min kamerat bygger nå ny enebolig og må bruke deler av arealet til en heissjakt siden huset hans er på 2 etasjer og han ikke har mulighet for trappefri inngang på “baksiden”.

Dette er forhold som IMF ikke tar inover seg. Eller de vet det rett og slett ikke.

4 Likes
#219

det tar vel litt tid før de blir innflyttingsklare. Hva tenker du om at 17% av studentene eier egen bolig?

#220

Det som er problemet med reguleringer og politikken er at enten så skal alt gjøres på en gang eller så skal ingenting gjøres. Et lokalt marked får problemer når det bygges for mye på en gang. Slik som i Kristiansand. Når de endelig får fingeren ut og bygger boliger som folk vil ha (sentrale høyhus) så skal det nok poppes opp høyhus over alt i Oslo. Og da vil vi nok se et dårligere boligmarked. Det hjelper lite på boligprisveksten i sentrum hvis det hovedsaklig bygges utenfor sentrum,

Studenter i Oslo anbefales sterkt å kjøpe bolig selv hvis de skal studere 3 år eller mer. Og særlig hvis de skal fortsette å bo i Oslo etterpå. 17% er ganske lavt sett i forhold til markedsitusjonen nå med lave renter og utsikter til enda lavere renter i perioden de skal studere. Jeg vil tro at den største grunnen til at andelen studenter som eier bolig selv ikke er høyere er at det er for få slike type boliger for salg. Dette henger sammen med reguleringer og krav som settes. 1. januar i år ble det lettere å bygge leiligheter på loft og i kjellere dersom de grenser til rom som er godkjent for varig opphold fra før. Dette gjorde at flere begynte å bygge slike leiligheter på loft og kjellere. De første av disse er nå solgt til 100 000 per kvm. Så jeg vil vedde på at det vil bygges mange flere slike leiligheter, der det er muligheter for det, nå som de ser profitten som ligger i det. En student vil nok klare seg godt med en smart 17 kvm leilighet med bad og stue/kjøkken/soverom + hems (gjesteseng) til 2 000 000,-.

2 000 000* 2%*0,75/12 = 2500 per mnd i renter + 2500 i avdrag = 5000 for å bo.

3 Likes
#221

Hoi, litt på kanten av tråden. Men mange her som eier leiligheter/boliger kun med formål å leie ut? Isåfall Lyst å dele litt erfaringer? Sleng meg gjerne et PM.

Sitter å ser på andre investeringsmuligheter enn børsen.

1 Like
#222

Jeg har 2 i ett hus, men har ikke lov å eie mer enn totalt 4 siden jeg er eiendomsmegler. Kan en del om utleie, selv om boligen ikke ble kjøpt med tanke på utleie i utgangspunktet. Har noen venner som eier ca 30 stk hver. Og de deler mange erfaringer. Og så kjenner jeg til en del gjennom jobb selv om jeg ikke jobber med utleie. Selger jo noen utleieboliger i løpet av året.

2 Likes
#223

Sitter med 2 rene utleiehus i Bergen sentrum, totalt 6(7) leiligheter. Meget god erfaring med å ha det som investering og pensjon :slight_smile: Noen spesielt du trenger informasjon om?

1 Like
#224

Leier ut ett hus som er delt opp i 2 leiligheter, samt at dragen har kjøpt en egen leilighet som hun leier ut. Leier også ut en større del av låven min. Bare aksjene går godt nok så blir det Porsche på meg og en leilighet til på hu.

Jeg har dom Morti grense på 4 stk før det blir litt mer komplisert siden firmaet mitt er innenfor utleie av fast eiendom, bilpleie og avvirkning hehe

1 Like