Alt er jo relativt. Hva er “veldig store” lån? 4 mill per pers? 4 mill på 2 personer? 10 mill i lån er jo mye, men langt ifra ubetjenelig om du har årslønn på for eks 5 mill i året.
Jeg antar de mener så tett på x5 inntekt som det går an å komme.
4m * 6% rente -22% (fradrag) = 187k/året
4000kr * 5 = 20.000
Totalt 17k/måneden. Må vel legge på vedlikehold, brøyting, kommunale avgifter, vei oppå det igjen.
Jeg leide hytte i vinterferien og hus i sommerferien, ca 17k hver gang, så 34k eller 3k/mnd. Bruker også hytta til svigers innimellom.
Regnestykket blir nok bedre hvis man leier ut hytta til tider. F.eks. 2 av de tre vinterferieukene til 15k/uka og fem andre uker til 10k/uka = 80k/året.
1 Like
Og dette er ikke ubetydelige summer heller. Mange hyttekommuner skor seg jo på dette som kjent. Mulig de må roe seg litt på det fremover da.
Selv om dette blir makroøkonomi så poster jeg det på “Boligmarkedet”-tråden fordi retning og nivå på renta er kanskje det folk er mest spent mtp boligpriser, og kostnader ved å ha boliglån.
Og dette er en fortsettelse på Sparebank 1-økonom Elisabeth Holvik sitt utspill om at hun tror at: “Norges Bank bløffer, og mener at renten trolig er hevet for siste gang”.
Og en forklaring på hvorfor (hvis man tror at Elisabeth har rett) det er morsomt hvis Norges Bank bløffer(og tror internt at renten ikke trenger å heves i desember), men utad, og kommunisert (eksernt) får rett i at renten skal opp en gang til.
Mao; bløffer, og får motvillig og ufrivillig rett.
Så til resonnementet:
Det er en klar grunn til at Norges Bank styrer etter kjerne-inflasjonen, og ikke en ren KPI, og det er at det tar tid for priser på innsatsfaktorer som råvarer, hvor oljeprisen er den desidert viktigste,
å “trickle down through the economy”, i mangel av et bedre norsk uttrykk.
Basically ser man effekten av oljeprisen på kjerneinflasjonen 1 år etter tilsvarende bevegelse i oljeprisen.
Dvs; nivået på inflasjonen påvirkes sterkt av hvordan oljeprisen har forandret seg siste året, YoY.
Ser vi feks på US headline CPI siste årene ser den omtrent slik ut:
Sammenligner vi det oljeprisen:
Så ser vi at fra midten av 2020 ut første halvår 2022 (t.o.m. 1H22), så steg oljeprisen jevnt og trutt, og det gjorde inflasjonen også.
For å være helt klar;
det er forandring av oljepris sammenlignet med 1 år siden som avgjør hvordan inflasjonen ser ut.
Som man da ser av figuren over (Pris på Brent Spot) er det ikke merkelig at kjerneinflasjonen har falt betydelig fra midten av 2022 (110-120$) frem til sommeren 2023 (70$), som tegnet inn med en lilla linje. 
Men ser man på den grønne linja 
, så ser vi at inflasjonen trolig har bunnet ut, og det er derfor figuren på US Headline inflation for august, hvor den snur opp, merket med rød ring er ganske foruroligende mtp inflasjonen fremover.
Når Norges bank snakker om at neste renteøkning kommer i desember er vi altså på blå linje 
, om oljeprisen holder seg på disse nivåer, og kanskje nærmer seg 100$, og dessuten en ganske frisk økning på 25% fra jula 2022 til jula 2023.
Det er derfor jeg mener at en renteøkning i desember blir uungåelig om ikke man får senket oljeprisen.
Og hva som verre er, skulle oljeprisen øke frem mot sommern 2024 er vi på den gule linja 
, for en oljepris da på 110$ vil tilsi en stigning nesten 60% i forhold til sommeren 2023, og selv en pris på 90$ gir et fortsatt inflasjonspress med bortimot 30% økning i oljepris YoY.
Det som bekymrer meg særlig (og sannsynligvis ECB og NB også) er at man ikke har fått ned inflasjonen mer, tross det kraftige fallet i oljeprisen/inflasjonen YoY til sommeren 2023, tross at man har økt renta jevnt og trutt. Jeg tror at de angrer på at de ikke økta renta masse, som kanskje med 1 prosent av gangen i forhold til “kvartinger”.
Det er også “bekymringsfullt” at selv med alle disse renteøkningene så er arbeidsledigheten lav, for det er bare på etterspørselssiden for olje EU kan gjøre noe med oljeprisen; og å få ned inflasjonen, som kjent er Russland og Saudi-Arabia i total kontroll på tilbudssiden. Og Joe Biden har spilt ut sitt kort med å tømme SPR (USA sin strategiske oljereserve).
Og kort sagt EU kan kun aktivt styre etterspørselssiden; med økt rente og økt arbeidsledighet.
Norge kan heller ikke sette ned renta hvis EU må sette opp renta, da vil den norske krona krasje spektakulært.
Mao, jeg har liten tro på at vi ikke får noen renteøkning i desember om ikke man klarer å få ned oljeprisen.
7 Likes
Det er jo i tråd med hva Norges Bank også tror, altså at renten skal opp 
Det blir i alle fall som Norges Bank har sagt, bløffer de (som Elisabeth Holvik i Sparebank 1 påstår) blir det ikke som Norges bank tror, bare som Norges Bank har sagt.
Hehe, ok. Har ho en spesiell tyngde eller trackrecord, eller hvorfor skal vi legge vekt på at hun tror Norges Bank bløffer?? Tror du at Norges Bank holder på med bløffing?
1 Like
Blir kanskje litt mye oljepris her på boligtrådenb, men jeg synes det er viktig mtp å forstå inflasjon og rentesetting, og derav at renten kan være høy lenge, og til og med øke betraktelig.
Mange tenker kanskje at; "hvor kan ikke vi ha en lav rente-periode med vekst, slik man hadde fra 2010 til 2019 .
Jeg tror forklaringen er at verdens mest fleksible marked, det amerikanske, klarte å matche tilbud av olje med økende etterspørsel. Olje-produksjonen i USA økte vanvittig mye i den perioden, holdt tritt med økende etterspørsel, oh holdt prisene nede.
Historisk produksjon av olje i USA:
Hvis man ser hvor mye utfordringer det ble med inflasjon og rentesetting etter 1970, etter at amerikansk oljeproduksjon jevnt og trutt hadde økt helt fra 1920 til 1970, tenker jeg at vi kan stå overfor de samme problemene som på 1970 og 80-tallet. Og at rentenivået kan bli høyt lenge, og til og med øke, om man ikke får økt oljeproduksjonen (eller senket etterspørselen).
Bare noen tanker.
1 Like
Å snakke ned eller opp renten er grep sentralbanker av og til må ta. Aka bløffing.
5 Likes
Jeg tror at Elisabeth Holvik ikke klarer å løfte blikket, tross at hun sikkert er en utmerket økonom, og undervurdere hvor mye energi og økonomi er knyttet sammen.
Basically har vi siden krigen hatt 3 store trender som har sikret økonomisk vekst, og sørget for at “alle økonomiske modeller virker”.
- En stadig økende bruk av energi.
- Mange kvinner ut i arbeidslivet
- En økende befolkning
- Teknologisk innovasjon
Hvis man nå stopper opp på tilgang til billig energi, og vet at vesten, Kina og Japan er i en demografisk klippe så må man ha en fabelaktig innovasjon for å kompensere for dette.
Hvis man tenker på det globale boligmarkedet (i Vesten, Kina og Japan) så tror jeg økte renter og dyr energi vil sørge for at boligpriser faller, og at demografien kan sørge for at prisene forblir lave. Det som kan motvirke det er at alle innsatsfaktorene blir dyrere, så alt som inngår i boligbygging, og vedlikehold av bolig og infrastruktur forblir dyrt.
Når det gjelder det norske boligmarkedet så ser jeg for meg at at økte pris på energi gir økte renter og boligprisfall, så på kort sikt kan bolig bli billigere.
Husk også at folk har en sum de kan kjøpe for, og så ser de hvor langt pengene holder, med høye renter blir det færre kvadratmeter.
På lengere sikt tror jeg bolig-investering i Norge, og særlig langs god infrastruktur blir bra.
Husk at Norge har Oljefondet, og verdien av vannkraften vår er betydelig i overskuelig fremtid, dessuten vil man høyst sannsynlig sørge for en jevn strøm av innvandring som holder prisene høye.
Hvis jeg skal tippe på noe som kan bli et bra boligkjøp er noe som er “litt usentralt”, men langs solid infrastruktur, om et par års tid. Hvis det blir som jeg gjetter på etter å ha sett inn i krystallkula, så faller prisene på veldig attraktive sentrale objekter mindre enn det som er litt mindre attraktivt.
Mao indrefileten i Oslo holder seg i pris, men kanskje det noe utenfor kan gå på en smell.
Jeg tenker at langs E6 mot svenskegrensa feks, kan falle mer, om vi får et tilbakeslag, men kan komme terkt tilbake.
Feks kjøpe Moss-Sarpsborg eller noe i den duren?
Noen som har noen gode forslag på hvor man kan begynne å sondere, gitt at det skulle gå slik jeg tror? @Morti, du virker jo å være en person med god innsikt i slike vurderinger, har du noen bra forslag på hvilke områder man i så fall burde bli ekspert på?
EDIT: I tilfelle det skulle være uklart, jeg tenker nærhet til god infrastruktur blir viktig i fremtiden fordi jeg tror energi vil bli relativt sett dyrt, og derfor verdsatt.
2 Likes
Moss er nevnt som «løsning» på Oslos dyre boliger i denne artikkelen. På bildet tar jo vedkommende toget.
Men faller prisene i Norge faller de også i Moss.
1 Like
Det er meget mulig, alle kan også rett og slett bare ta feil også, det er notorisk vanskelig å spå fremtiden.
Jeg tenker at Norges Bank har dyktige folk, mest og best informasjon. Jeg tror ikke bløffing ligger innenfor deres mandat, så det tenker jeg at man kan se bort ifra.
At de tar riktignok gjør feil hele tiden, -det tror jeg vi alle kan være enige om 
Vanskelige greier å forutse.
Vi har også trenden med utsourcing. Den har også hjulpet med å holde inflasjonen lavere før. Man kan kanskje outsource til Afrika eller Latin Amerika i større grad, men den lave inflasjonen vi fikk av å outsource til Asia i stadig større grad blir vanskelig å opprettholde.
Rundt store infrastukturprosjekter som Rogfast f.eks. Haugesund f.eks. har veldig mye bra som skjer. Midt mellom Bergen og Stavanger med Rogfast under bygging til Stavanger og Hordfast på trappene til Bergen + kraftig opprutstning av E 134. Kvm pris i Haugesund ligger på 50% av Bergen og Stavanger, et nivå som kan sammenlignes med Elverum 
Selv om man ser bort fra det positive bidraget dette gir på arbeidslivet allerede nå (i tillegg til på lang sikt) så går resten av bedriftene veldig bra også og veldig mange høyinntektsarbeidere som ingeniører etablerer seg her. Mange ben å stå på her i regionen. Autostore, shipping, oppdrett, oljeindustri, designere, klesbransjen, verftsindustri, landbruk, fiske, kraft industri, hydro, stort sykehus etc.
3 Likes
Å tro på noen av “kjendis”-økonomene/linselusene - som egentlig bare er bankens ansikt utad og derfor også representerer bankens syn - er nesten helt meningsløst. De aner ikke. De gjetter. De håper. Som alle andre I guess.
Jeg er helt med på at det er bevegelsene til oljepris (og derfor tilgangen på olje) som er den avgjørende faktoren for rente, økonomi, boligpriser. Det er verdens viktigste råvare og det forbrukes 100 millioner fat om dagen. Skremmende å tenke på hvor dårlig det vil gå når tilgang i slike monn ikke lenger er mulig, med mindre et eller annet deus ex machina-scenario redder oss med e.g. cold fusion.
Veldig synd at Norge pumpet opp alt til en billig penge og nå bare har nuller og enere i verdensøkonomien å vise til. Olje kommer aldri til å bli verdiløst. Snart er det tomt på norsk kontinentalsokkel.
Vanskelig å tro at det ikke blir Tyrkia/Argentina-esque hyperinflasjon også i vesten og Norge. I alle fall svært høy inflasjon.
Hvordan pleier slik (hyper)inflasjon å påvirke boligpriser - for å holde det innenfor trådens tema? Folk klarer jo nødvendigvis ikke betale lån/avdrag, og får heller ikke lån, i slike tilfeller.
3 Likes
Er 5 år siden jeg bygde og da var matrialprisene normale. Men tror det er liten vits og prøve og time det markedet. Det er tross alt en investering for livet så om en misser med noen kroner så får det stå sin prøve. Bygde ut terrassen når prisene var på det høyeste, når jeg regnet sammen fikk jeg nesten sjokk, men sånn er det bare 
4 Likes
Kan nok ikke bare se på olje. Det var vel i 1970 at fiatpenger “ble født”. Så da kunne man plutselig trykke nye penger ut av intet. Det ble nok trykket for mye penger i likhet med de siste årene ja.
10 Likes
Vet ikke om jeg henger helt med i alle svingene her, men er resonnementet at høyere oljepris gir høyere rente? Rentepolitikken styres først om fremst etter kjerneinflasjonen (2%), og der inngår ikke energi. Noen indirekte effekter får det på kjerneinflasjonen også ved at transport og produksjon blir dyrere, men høyere energipriser kan også virke inflasjonsdempende på mye av det som inngår i kjerneinflasjonskurven. F.eks. er bilpriser, mange råvarer, hvete fallende i pris, for å nevne noe.
1 Like
Energi er ikke med i kjerneinflasjonen fordi prisene svinger så mye. Høye energipriser påvirker dog alt annet, så over tid vil energipriser påvirke core CPI. Kanskje type snittet over siste 12 mnd?
6 Likes
ok, ja over tid vil den det, men summen av effekter er ikke så åpenbar.
"“Oil prices have rallied, and for policymakers, this could be a blessing in disguise,” Morgan Stanley’s Ellen Zentner wrote in a note on Wednesday. “We find that an increase in energy prices from negative supply shocks has only a small pass-through to core CPI while weighing on spending.”
How rising gas prices could help the Fed fight inflation (yahoo.com)
1 Like
Mitt ståsted, som jeg har prøvd å dokumentere i innlegg 6551 er at forandring i prisen på olje YoY er svært godt korrelert med inflasjonen.
Og for å være presis, det forandringen siste året, fordi det tar litt tid før den viktigste innsatsfaktoren i en (verdens)økonomi, som etter min mening er olje (energi) forplanter seg ut i varer og tjenester. Sammenhengen mellom denne tidsforskyvningen på forandring i energipris og inflasjon er det jeg viser i innlegg 6551.
Selv om ikke energi (og avgifter) inngår i kjerneinflasjonen så må man bruke energi for å lage de tingene, og tjenesten som inngår der.
Feks så trengs det energi for å lage en bil (vare), og det trengs energi for å tilby en busstur (tjeneste).
Når du sier at høyere energipriser kan virke inflasjons-dempende er det selvsagt korrekt, fordi “the cure for higher prices is higher prices”.
Men i den ligninga er det litt gitt at tilbudet av energi er det samme, dvs prisene går ned fordi folk bruker mindre, og færre “byr på de samme varene”. Problemet nå for olje er at Saudi-Arabia og Russland kutter tilbudet/produksjonen av olje som matcher (og vel så det) den reduserte etterspørselen. Samtidig som andre aktører ikke i samme grad som før klarer å øke sin produksjon.
Dessuten, at noen varer faller i verdi betyr ikke nødvendigvis at alt er bra, som i effektivitetsøkning og mer for pengene.
Hvis ting man må ha, som mat og energi, øker masse i pris mens ting som ikke er essensielt som en bil kan være for mange (ta bussen i stedet for), har man da fått det bedre fordi biler faller i pris?
Eller enkelt sagt; hvis mengden av varer og tjenester jeg kan forbruke på min lønn går ned så er det dårligere for meg enn hvis mengde av varer og tjenester jeg kan forbruke på min lønn går opp.
I begge scenarioene over kan vi ha fallende bilpriser, forskjellen vil imidlertid ofte være forskjellig, når jeg kan bruke mer er det ofte fordi noen kan produsere en bil mer effektivt og billigere. Men det kan også være at færre har råd til den bilen fordi strømregninga og matbudsjettet tar en mye større del av lønna.
5 Likes