Har også forstått det slik at celler generelt kan reagere raskt og kraftige på fremmed RNA, muligens pga mekanismer utviklet for å motstå RNA-virus.
Men celler har også motstand mot fremmed DNA, og det må brukes “triks” for å få DNAet som Circio leverer til cellekjernen, så helt uproblematisk er det ikke, spesielt med LNP. Det kan forklare hvorfor det tilsynelatende har tatt noe mer tid enn forventet med CAR-T. Det er positivt at Circio her gjennom flere samarbeid kan kjøre parallelle spor for å finne den beste metoden.
Det som gjør meg optimistisk til at circVec kan vinne på sikt er at DNA har flere fordeler, spesielt med tanke på genterapi.
Når man først har fått det levert så gir det lengre virkning.
Man kan også nyttiggjøre seg reguleringsmekanismer som RNA-levering ikke har, på transkripsjonsnivå, for å oppnå uttrykk i utvalgte målceller, noe som kan være svært viktig for å få bedre effekt i forhold til uønskede bivirkninger.
At DNA er mer stabilt og mer praktisk å håndtere taler også til Circios fordel når man skal skalere opp og distribuere produktene.
Når man tar hensyn til konkurransesituasjonen, circVecs teknologiske fortrinn, det enorme potensialet, og den korte veien til BP (lisensisering eller “annet”), så er jeg aller mest spent på resultatene fra CNS-testene.