Nei overhode ikkje,og er vel mange her som allerede har skutt gullfuglen.Personlig kjøpte eg dei fleste aksjene mine under 1 kr,og gikk forholdsvis tungt inn på emisjon på 1 kr.Solgte 1/3 av beholdninga i slutten av Mars.Så trenger overhode ingen bekreftelse.
4 Likes
Nå er jo ikke alle i din posisjon her.
Tenker spesielt på dem som har kommet inn senere etter å blitt obs på denne raketten, og som kanskje ikke har mye egen faglig kompetanse til å vurdere selskapets teknologi.
2 Likes
At ekspresjonskurven har fleire variabler betyr ikkje at den er umulig å kontrollere.
Circio jobber målretta med å optimalisere promotere og uttrykkskassetter nettopp for å gjøre denne kurva forutsigbar og robust .
BP skyr ikkje kompleksitet hvis den løyser biologiske flaskehalser; dei har tross alt omfavna både mRNA, CRISPR og komplekse celleterapier
Syntetisk og DNA-circRNA (circVec) løyser ulike problem. Der syntetisk circRNA egner seg best for akutt, kortvarig behandling (som vaksiner), er DNA-levert circRNA den logiske vinneren der en trenger langvarig terapeutisk effekt fra ein enkelt dose
Når og VISS Circio viser at circVec gir stabil, forutsigbar produksjon over tid med lave doser, vil BP sitte klare.Det er mi personlige meining 
10 Likes
Men kan ikke bare druse på med “konvensjonell” CAR-T om man vil ha et langvarig uttrykk?
Eller forstår jeg det rett at da endres cellene permament, og at man i noen tilfeller kan ønske at de ikke gjør det?
Er det et skille her mellom “langvarig” og “permanent”?
3 Likes
da har eg fått svar med ein av dei fremste på feltet
Syntetisk circRNA vs circVec er ikke en veldig relevant sammenligning fordi bruksområdene har lite/ingen overlapp
Levering av DNA vektorer er ikke nødvendigvis “mer komplisert”. Med dagens teknologi er det derimot mer toksisk / immunogent. P.t. er dette problemet såpass stort at man ikke kan gi det systemisk til mennesker. Kan man løse dette problemet vil det være en game changer for alt av gen og celle-terapi fordi man kan lage “billige” og repeat-dosable terapier til en rekke sykdommer som ikke kan behandles i dag eller kreve svært komplekse løsninger. circVec er en brikke i dette puslespillet (men ikke hele løsningen alene) fordi det kan muliggjøre lavere doser og mer langvarig genuttrykk. High risk, og potensielt (very) high reward! Slik DNA-basert gen- og celle-terapi kommer nesten helt sikkert til å bli fremtiden, spørsmålet er bare hvordan og når.
“Treigere” uttrykkskurve for AAV forstår jeg ikke. AAV har veldig lang varighet (mange år), og steady state genekspresjon oppnås ila noen uker (gjelder både mVec og circVec varianter av AAV). Hele poenget er dosereduskjon, og det er antageligvis den utfordringen det jobbes aller mest med å løse innen AAV genterapi → mer enn 10x dosereduksjon = veldig verdifullt. Dette er en meget enkel USP som alle forstår og alle som driver med AAV genterapi prinsipielt sett er interessert i
20 Likes
Jeg hørte stemmen til Erik D. Wiklund inni hodet mitt når jeg leste det der. Bra levert!
3 Likes
Bedre sent enn aldri. Positivt med flere bidragsytere som har såpass detaljkunnskap at de kan bidra med interessante og relevant innspill.
Om du ikke har sett den så anbefales webcast 28 May 26 (link fra Circios hjemmeside under investors > presentations)
Ja, det kan være at syntetisk RNA i LNP er tilstrekkelig og enklere for CAR-T.
Samtidig har circVec fordelen at DNA kan være lettere og rimeligere å skalere og distribuere når man først har knekt koden. (I tillegg til at promoter-reguleringstrinnet kan vise seg å gi muligheter for regulering/spesifisitet for å skille mellom ulike celle-subtyper). Der får vi nå bare avvente og se hvilke data som kommer.
Jeg har som deg mest tro på circVecs fortrinn i genterapisporet, der man nok vil ha behov for øket uttrykksvarighet og spesifisitet/regulering. Så er svært spent på hva som kommer for hjerte, øye, CNS.
Forstod imidlertid ikke hvilke data eller mekanismer du tenker på vedr. tregere uttrykkskurve her. Såvidt jeg vet er nesten alle AAV konstrukter DNA, som circVec. For genterapi er det vel uansett av mindre betydning om det tar dager eller et par uker å få proteinsyntesen i gang.
3 Likes
Først av alt, er enig i hovedkonklusjonen din, noe som også var poenget i mitt første innlegg; forskjellige teknologier vil passe til forskjellige behandlinger. Derfor skiller jeg mellom circvec levert med LNP, og circvec levert med AAV . Og, igjen, illustrerer hvorfor jeg mener circvec via AAV har bedre konkurranse-forutsetninger enn via LNP.
Punkt 1, 2 og 3: Klinikken er vel så godt kjent med RNA-LNP som DNA-LNP kombinasjonen. Og dette er ikke egentlig relevant for poenget mitt uansett, for her sammenligner vi jo to strategier som ender med circRNA molekyler (ved endepunktet) - som må gjennom to forskjellige veier. Det kan jo illustreres på denne måten for å gjøre poenget mitt mer tydelig for alle: Dersom LNP-circRNA og LNP-circvec treffer samme celle (begge har lik vei dit - bortsett fra produksjon som er noe helt annet, og der er jeg enig i at DNA plasmider selvfølgelig vinner i enkelhet:)), 1. begge tas opp via endocytose. 2. begge vil (forhåpentligvis) unslippe endosomet før det fusjonerer med lysosomer. Per nå er begge i cytoplasmaen, og her vil circRNA allerede starte jobben. 3. CircVec derimot må komme seg inn til cellekjernen (vanskeligere i ikke delende celler - men for all del, ikke umulig). 4. transkribere RNA . 5. backsplice til circRNA 6. fraktes ut til cytoplasma - og starte jobben som det syntetiske circRNA konstruktet allerede startet uten disse ekstra hindringene.
Poenget mitt står seg; alt annet likt, så har circvec en mer komplisert vei til å lage protein. Det kan ha mange fordeler, ulemper, men man kommer ikke bort fra at det er mer komplekst, og mer som skal klaffe mtp dosen man gir, til responsen man får. Flere barrierer introduserer flere kilder til varians. Kanskje kan dette “læres” lett (les, testes in vivo, og in the end, the only thing that matters-- klinikk), men jeg tror det kan være en grunn til at syntetisk circRNA prøves først.
Punkt 4 forstår jeg ikke helt hvor du vil med. Enig i poenget ditt, men poenget mitt er jo uansett at et slikt utfall (som igjen introduserer en potensiell varians) ikke er ønskelig i tilfeller som f.eks in vivo CAR? Det kan være circvec treffer et sweet spot av lengde og kinetikk på uttrykk av protein i noen tilfeller, som syntetisk circRNA ikke kan treffe. Og jeg tror godt BP kan ville være med på det, om de får se det. Men jeg tror det vil være vanskeligere av grunnene jeg har skrevet om allerede. Heier på Circio om de får det til, og håper BP vil hjelpe, men dette er risikoen i mine øyne:)
Holde tunga rett i munnen nå; Jeg håper BP sliter litt med å forstå, for DNA=>circRNA=>mRNA=> protein er ikke helt rett:D Vi gidder vel ikke mRNA når vi har circRNA! (sorry, kunne ikke dy meg)
Vil presisere nok en gang at jeg er enig i det siste du skriver:) circRNA og circVec er diversifisering som i alle tilfeller gir flere muligheter til terapi-- det er alltid positivt, og jeg tror circvec har sin plass. Så har jeg argumentert for hvor jeg tror den er;) Og jeg tror ikke nødvendigvis jeg har rett i alt jeg skriver og prøver å forutse her - men dette tror jeg uansett er nyttige tankeeksperimenter for alle:)
16 Likes
Neida, ikke umulig å kontrollere. Men vanskeligere. Spørsmålet er om BP ser mulighetene, eller tenker at det enkle er det beste stedet å starte? Enig i at circvec (og forsåvidt andre DNA baserte vektorer) og syntetisk circRNA vil være best på å løse ulike problem. Jeg tror circvecs kompleksitet (både mer komplekst enn circRNA, og mer komplekst enn “vanlige” DNA plasmid) kan gjøre at BP krever mer bevis før de tør gå inn i det, med mindre det blir helt åpenbart at det må til for å treffe et “sweet” spot for uttrykksmengde eller kinetikk. Jeg tror AAV programmene deres er stedet der det er mest trolig:)
Enig, med en liten nyansering; kan Circio vise dette, i tillegg til finne indikasjonen der kinetikken og uttrykksnivået av protein til circvec vinner VS DNA plasmid VS syntetisk circRNA VS syntetisk mRNA , - så er åpenbart ethvert pharma selskap interessert. Veien til bevisene har jo startet, jeg tror bare den er lengre enn mange andre her tror. (kan godt hende jeg tar feil). Men som sagt, jeg tror konkurransen er lettere i AAV programmene deres, der toksisitet fra vektoren er det store problemet. Toksisitet innenfor in-vivo Car-T tror jeg for eksempel IKKE vil løses med circVec, fordi problemet i størst grad kommer fra cellene i seg selv, ikke nødvendigvis leveringsmåten. En enda mer uforutsigbar kinetikk vil derfor ikke være gunstig – selv om det innebærer høyere topp på kurven, og potensielt lavere dose av LNP+vektor. Kanskje det finnes noen LNP leverte genterapier hvor circvec kunne være bedre enn andre DNA baserte terapier - men jeg tror use caset er mindre her - fordi det er lettere å redosere LNP vs AAV. Og da tror jeg fort enkelhet vinner over dose-reduksjon. Men her spekulerer jeg.
Det er jo en direkte konkurrent i mange tilfeller? litt flåsete, men da er kanskje ikke interessen Eli Lily hadde for oRNA spesielt relevant å sammenligne seg med heller da? Alle mulige variasjoner av “modalitetene”, DNA, mRNA og circRNA er jo konkurrenter til circvec (som en hybrid DNA/circRNA). Men anyways, svarte litt på dette over, og mer på det under.
Dette blir jo egentlig gode argumenter for nettopp det jeg skriver da. Men jeg stusser litt over måten det skrives på – her mener jeg det bør skilles mellom LNP og AAV, ref det jeg skrev over. Åpenbart vil selskaper som løser LEVERING til riktig celle i riktig mengde uten noe særlig toksisitet ha funnet den hellige gral. Så, hvordan kan circVec hjelpe for dette vs andre modaliteter? LNP? tjaaaaaa/nei, mener jeg. AAV? ja, kanskje - fordi her har dosen av vektoren det leveres i, noe å si. Og dosen AAV til hver celle kan reduseres – med forbehold om at circvec faktisk gir høyere uttrykksnivå og, dette er viktig; med en tolererbar kinetikk (kult å vise det i mus, det er første steg, vis det i NHP og forskjellige vev, så snakker vi). Vi er ikke uenige her altså, men igjen, det underbygger poenget mitt om at det er viktig i noen tilfeller, og ikke andre. Jeg tror det kan være AAV. LNP for in-vivo car T eller M, tror jeg ikke.
Treigere var upresist. Lengre vei til maksimalt uttrykk, og potensielt mer variasjon (i ikke delende vs delende celler kan det bli større forskjeller) ( ref circios anslag om 25 dagers varighet på circRNA). Men enig i at det ikke er særlig relevant for AAV. Og som skrevet; dosereduksjon i AAV levert terapi er også det klareste brukscaset jeg ser for circVec.
12 Likes
Ser det diskuteres litt lengre opp om hvorvidt BP vil være interessert i dette eller ei. Vi vet allerede i dag at BP ønsker å gå inn i Circio som lisensieringspartner så snart det pågående samarbeidsstudiet er gjennomført og kan vise til gode data. Her er interessen ganske stor, og så langt har studiet gått bedre enn forventet, i følge Wiklund og co.
3 Likes
Vil overraske meg om vi ikke har noe nytt om dette etter rapporten, da blir det vel en liten medierunde osvosv, ser for meg litt radio silence frem til da.
2 Likes
Vi har nå en meget saklig diskusjon! Takk for bidragene 
Og vi skal ikkje, og det er vel ingen her som påstår heller - Trå inn i den gamle PCIB-fellen «fungere på alt»!! Det gjør gjør vel neppe noen teknologi!
Det interessante for meg er dog at circVec potensielt kan løse noen ganske STORE og avgjørende problemer der dagens løsninger ikke e gode nok!
På AAV-siden er caset egentlig ganske enkelt å forstå - Klarer circVec å gi samme eller bedre terapeutiske effekt med 10x+ lavere virusdose - ja, da har man potensielt løst en av de største flaskehalsene innen AAV-genterapi! Det alene kan bli vanvittig verdifullt!
DNA-sporet utenfor AAV er etter min vurdering enda mer spennende - men også betydelig høyere risiko!! Klarer man etterhvert å løse delivery/toksisitet og samtidig utnytte circVec til lavere dose + langvarig uttrykk, begynner vi å snakke om billige, skalerbare og potensielt repeat-doserbare gen- og celleterapier! Det er jo ganske enkelt å forstå hvorfor oppsiden kan bli enorm dersom dette faktisk fungerer!
Men circVec er heller ikke hele løsningen alene - delivery må løses!! Og det er jo nettopp derfor samarbeidene med bla Acuitas og de andre delivery-aktørene er så interessante og spennende!! Det genereres mengder med data, as we speak!
Så eg er egentlig helt komfortabel med konklusjonen: High risk - potensielt VERY high reward!! 
Og vi må heller ikke glemme hvem som faktisk jobber med dette - Circio har Thomas Birkballe Hansen Mfl. - Gudfaren til circRNA, og som vi vet var med og oppdaget circRNA i humane celler og senere publiserte den første funksjonelle karakteriseringen. Det er altså ikke vi på TekInvestor som skal finne ut hvordan dette skal løses!
Vi har altså noen av verdens fremste folk på feltet på laget - og nå stadig flere sterke samarbeidspartnere rundt selve delivery-puslespillet!
Vi skal finne ut hva som virker og hva som ikke virker! Sistnevnte har også en stor «verdi»!
Ingen garanti for at de lykkes på alle områder - selvfølgelig ikke!!
Men lykkes de på ett eller flere av de riktige områdene… ja, då tror eg dagens prising kan se ganske artig ut i retrospekt!!
Ingen hemmelighet at det er mitt bett!!
place your bets og lykke til!
Edit: Og når vi først diskuterer om BP faktisk er interessert i dette feltet…
Lilly slukte Orna og deres syntetiske circRNA-plattform for opptil $2,4 mrd tidligere i år. Samtidig vet vi at Lilly – eller en av de fire andre Top-5 BP’ene – allerede sitter og jobber aktivt med circVec-AAV i CNS. Og det samarbeidet har faktisk passert første tekniske test og gikk videre fra in vitro til in vivo!
Så akkurat om BP er på ballen når det gjelder circRNA/circVec tror eg vi kan legge ganske langt ned på bekymringslisten!!
Spørsmålet er om circVec leverer det BP håper på når dataene kommer! Gjør de det! - då sier 
!
Og igjen ikke glem ESGCT! Med tittelen til Circio sin ORAL!
«circVec: A DNA Vector Platform Harnessing Intracellular Circular RNA Biogenesis for Next-Generation T Cell Therapies»
16 Likes
Sjekkpunkthemmere?
Cellegift?
Funker på mye ass
og kanskje snart: CAR T på autoimmune sykdommer (få reseta b-cellene som har gone rogue)?
2 Likes
Hm, ja. Hvis de ikke har fullt trykk også på celleterapisporet, og grunn til å tro at det kommer noe der, så ville vi ikke ventet den tittelen.
6 Likes
Hadde vært moro med en LBA 
1 Like
Det toget har vel gått?
Ingen LBA slots i programmet for 2026.
(Som det f.eks var i 2025).
1 Like
Men ESGCT skriver jo selv:
“ESGCT will only accept very few Late Breaking Abstract submissions until the 25 July and ONLY for abstracts with brand new data which has not been presented or published before.”
Så LBA finnes vel i 2026 og (?)
Spørsmålet er vel heller om de allerede er tildelt/offentliggjort?
Eg finner ikkje noe fra ESGCT som sier det - eller at det nødvendigvis skal ligge egne LBA-slots i programmet allerede …?
Mulig toget har gått altså - men er vi sikker på det? Uansett ikke noe jeg priser inn! Og vi trenger ikke en LBA, da eg (,men tydlig is ikke markedet, enda … ) -tar høyde for at de kommer noe rimelig spennende data, ref Oral tittelen …
4 Likes
Søknadsfristen var nok 25 juli, tar sikkert litt tid og gjennomgå søknadene som kommer i siste liten. Det er frendehes 2 måneder igjen til ESGCT.
Ja, muligheten for LBA finnes. Men det betyr ikke at det er noen som blir akseptert ELLER at det er noen som søker LBA.
Vanlig praksis for f.eks ESMO er at programmet inneholder placeholders for LBA, gjerne ved at programmet har «TBA» eller slots som fylles ut etter hvert, men ESGCT har ingen slike som jeg kan se.
Det er i utgangspunktet vanskelig putte inn LBA sesjoner når programmet allerede er fult, som ESGCT 2026 programmet allerede virker å være. Sikkert mulig, men anser det som lite sannsynlig.
LBA kan i teorien også være posters, men en poster LBA når du allerede har en Oral tviler jeg også veldig på. Det vil strategisk ikke være veldig optimalt.
4 Likes
Kanskje lett å glemme (om ingen allerede har nevnt det), Circio fikk også muntlig presentasjon på ESGCT i 2024. Med tittelen " *Optimization of in vitro and in vivo performance of circVec, a vector-based circular RNA expression platform for enhanced gene therapy".
For 1H-2026 presentasjonen/webcast så er det kanskje mest interessant å høre/lese mellom linjene om det har skjedd noe spennende i kjølvannet etter ASGCT 2026 og de to siste konferansene i mai/juni. Og får vi snart kare tydelige data fra In Vivo med Certest og Neoregen. Sist LNP ble nevnt med adresse Certest var i mai 2025, og etter det har Certest annonsert nytt målrettet LNP -verktøy.
6 Likes