For endel år siden fikk jeg rettet en liten bulk på Sola, usikker på om det er en del av Hellestø systemet, husker ikke navnet.
Ikke mye til hjelp kanskje😊
Octavia har heldigvis bedre motoralternativer. Min har 1.8 liters motor på 180hk og den synes jeg egentlig er småsprek. Var eneste motoralternativ når jeg ville ha automat og 4x4. 0-100 på 7.5 sek er ikke mye å skryte av i disse elbil tider men helt til å leve med.
Kjører Toyota Avensis 1,8l bensin med 147hk, 0-100 på 10ish sek, det er pleeenty kjapt nok for meg merker jeg. Litt morsomt når girkassa kicker inn og girer ned, plutselig er du oppe i 6k rpm. 
Skoda Octavia 1,0 115 hk bruker 10,3 sek, omtrent samme som Ioniq elbil…
Det er raskt nok for meg også, selv om Tesla 3 på rundt 5 sekund hadde vært sykt kult da😀
Jeg søkte litt og fant Hellestø karosseri. Usikker på om det er den du mener. Fant også litt i Sandnes, men er usikker på hvem som gjør en god jobb til en grei pris. Noen som har erfaring med hva prisen blir på en liten bulk og 2-3 riper? Bulken er på størrelse med en tånegl, lakken er grei.
Om bulk er plassert på ett sted som en karosseri doktor kommer til så kan de ofte rettes ut så det blir tilnærmet usynlig på den størrelsen, 1500-2000 kroner ca. Riper kommer an på hvor dype er, blir den mer eller mindre borte når du spytter på fingeren og drar over så kan den pusses med fint sandpapir og poleres opp for “slik og ingenting”.
Ok takk. Bulken er på døren, så burde gå greit da. Tror jeg bare bestiller en time hos noen og ser 
Ta en telefon eller send en epost, gjerne med bilde, så får du gjerne et estimat.
Googlet og fant denne, husker ikke om det var der jeg var.
https://mpsmicropaint.no/finn-verksted/
Da reserverte jeg jaggu en elektrisk Skoda Citigo, mens jeg kanskje venter på Vision.
Rekkevidde på 260 km iht WLTP, prøvekjørte såvidt Up bensin for mange år siden, etter som jeg husker så gikk skrotten på 186 cm greit inn bak rattet…
Hahahahahha! 
Slipper ut mer om strømmen i hovedsak kommer fra kullkraft, ja…
Mener det var en ganske lignende rapport for et par uker siden også?
Men de tar ikke hensyn til at det skal letes etter olje, olje skal taes opp, rafineres vha kullkraft osv osv osv, når en vet at for hver mil en kjører med forbrenningsmotor så kunne en kjørt ennhalv mil med elbil med den elkraften som er forbrukt ifm oljeproduksjon. I tillegg kommer utslipp fra transport osv osv.
En bil med moderne forbrenningsmotor bruker gjerne 0,5-0,6 liter per mil. Med tilsvarende energimengde kan en kjøre 3-5 mil med elbil, med en bivirkning som null lokale utslipp. Lader en feks elbilen med vannkraft eller solenergi så blir regnestykket enda bedre.
Kan jo forsøke å lade en dieselbil med vannkraft:joy:
Hvor skal vi hente ren strøm ifra hvis for eksempel hele europa gikk over på eletriske biler.
Den nye diselmotoren til Mercedes er testet i Tyskland til 0,39 i forbruk. Dette er etter den nye strengere målenormen.
Nox utslipp er jo med disse nye motorene ett ikke tema.
For å snu litt på flisa: hvor mange kullkraftverk kan vi legge ned om vi kutter ut oljeproduksjonen? For det er kullkraften som er problemet, eller?
Hvis vi starter med Norge, så produserer vi snaut 150 TWh i året, hadde vi per i dag gått over til kun å kjøre elbil hadde vi brukt totalt rundt 7 TWh.
Fra artikkelen under.
« Strøm er en mer effektiv energiform i bruk enn for eksempel bensin og diesel, hvor mye forsvinner bort som varme.
Det å elektrifisere Norge vil kunne redusere det primære energibehovet i Norge med 50 terawattimer, ifølge Statnett.
– 50 terawattimer elektrisk kraft vil kunne erstatte 100 terawattimer fossil energi da elektrisitet er dobbelt så effektivt som alternative kilder. Samtidig kuttes Fastlands-Norges CO₂-utslipp kraftig, sier Statnetts styreleder Jon Fredrik Baksaas.»
Jeg hentet akkurat inn to tilbud på solceller. Lite anlegg med 16 paneler, laveste pris var 80.000,-
Da får jeg strøm nok til å kjøre 24.000 km/år i 30 -50 år.
I praksis blir regnestykket selvfølgelig ikke helt sånn. Min strøm vil
gå like mye til næringsliv i området, mens jeg lader på oveskuddskapasiteten på natt.
Denne saken har mange sider, eks. Hva skal de ca 300000 som er direkte og indirekte ansatte i norsk olje og gass gjøre vis vi stenger ned norsk sokkel?
Trenger staten inntektene herifra for å betale din og min pensjon?
http://www.iris.no/forskning/samfunn/n-ringsliv-og-arbeidsmarked/indutstribyggerne-2015-
En bra artikkel som alle bør lese, den viser sider av oljeproduksjonen jeg ikke viste nok om.
Svimlende inntekter fra ett felt på Norsk sokkel.
Gassen vår gjør det dessuten mulig for enkelte land å redusere bruken sin av kull. Storbritannia er langt fremme her.
Spørsmålet ditt var:
Pensjon, finansiere Norges velferd, hva ska oljeselskapene leve av osv var ikke tema.
Dette er grunnen til at ikke elbilene har overtatt for lenge siden.
Du kan feks se denne:
Jeg svarte bare på noe av det du skrev, og om noe av konsekvensen av å legge ned Norsk sokkel:
hvor mange kullkraftverk kan vi legge ned om vi kutter ut oljeproduksjonen?
Legger ut denne i sin helhet, mange ting jeg ikke viste om.
Ei påminning til dei som vil stoppe oljeboringa tvert
«Kanskje er det ein av ungdomane som protesterar i gatene som kjem med løysinga til slutt, men sanninga er at det per i dag ikkje finst fullgode erstatningar,» skriv Kevin Andre Søvre Myklebust.
KEVIN ANDRE SØVRE MYKLEBUST, PROSJEKTLEIAR VED SKIPSVERFT
torsdag 4. april 2019 16.13
Med fare for å framstå som «sint grinebitar» heilt i utakt med det grøne skiftet, må eg likevel få kome med eit lite hjartesukk.
Eg synest det er flott å sjå kor ungdomen engasjerar seg og går i gatene for klimaet og kloda vår. Vi har fått berre ei klode og ungdomen har rett i mykje: Vi forsøplar i meiningsløysa rundt oss og må verkeleg ta skeia i ei anna hand før planeten druknar. Denne bevegelsen er viktig og kanskje er det starten på noko større.
Her kjem likevel ei påminning til dei som meiner vi skal stoppe å borre etter olje med det same:
Vi kan begynne å sjå rundt oss, ta det næraste fyrst: Store delar av kjøleskapet ditt, frysaren din, vaskemaskina di, laminatet på golvet ditt, dei nye «rør i røra» i veggane dine, dei nye vedlikehaldsfrie vindauga dine, alle stikk-kontaktene dine, TV-en din, dataskjermen din, stereoanlegget ditt, mobilen din, dusjkabinettet ditt, kaffitraktaren din, vannkokaren din, baderomsplatene dine, fotballen som ligg i hagen din og solane på skoa dine er nokre få eksempel på produkt som er produsert av oljebasert polyetylen.
Denne bevegelsen er viktig og kanskje er det starten på noko større
For mange er det nok å sjå enda nærare: det nødvendige kirurgiske implantatet, dei nye linsene, høyreapparatet, den nye kneprotesa, den nye tanna eller den nye armprotesa.
Så går du ut av huset ditt, du treng ikkje gå så langt, til garasjen kanskje. Er du heilt sikker på at du klarer deg uten bildekka på elbilen din, vindaugsviskarane på elbilen din, mesteparten av interiøret i elbilen din, isolasjonen på kablane i elbilen din, og høyr ironien: Batteria i elbilen din som også i stor grad er produsert av oljebasert polyetylen?
Misforstå meg rett, eg heiar ikkje på plast eller andre oljebaserte produkt og det gjer vondt i sjela å sjå all forsøplinga vi etterlet oss i naturen. Det er også forunderleg å sjå kreativiteten til matvare- og produktindustrien som nesten leitar etter nye måtar å pakke inn produkta sine på, i plast naturlegvis.
Det går heldigvis framover, nokre erstatningar har kome og fleire er på veg. Det forskast på nanocellulose og andre spennande materiale som kan ta over «herredømet». Kanskje er det ein av ungdomane som protesterar i gatene som kjem med løysinga til slutt, men sanninga er at det per i dag ikkje finst fullgode erstatningar. Inntil vidare er vi altså heilt avhengige av desse «fordømte» oljebaserte polyetylenprodukta og kjem til å være det i mange, mange år.
Inntil vidare er vi altså heilt avhengige av desse «fordømte» oljebaserte polyetylenprodukta
Dette kjem av at polyetylen, beståande av svært lange og sterke hydrokarbon-kjeder, er fantastiske materiale som vi i dag nesten ikkje finn maken til i organisk kjemi. Det reagerer lett med andre stoff og kan derfor tilpassast det mest utrulege. Gjennomsiktig, farga, knallhardt, bøyeleg, gummi, uslitelig, sliteleg, eller potte tett slik at det bevarer maten frå produsent til forbrukar. Nesten berre fantasien sett grenser.
Nor-X frå Gursken fann til og med ei metode for å bryte ned igjen hydrokarbonkjedene, men vi er visst alt for glade i plast, så dette ville ikkje verda ha noko av.
Les også: CO2-svampar skal gjere klimagass til drivstoff
Poenget er at oljeindustrien ikkje berre handlar om drivstoff, smøreolje til motorane på Viking Sky og gass til kjøkkenbenkane i Europa, den handlar om så mykje meir.
Den handlar om kvardagen slik vi kjenner den og forventar at den skal være i 2019. For å sette det litt på spissen: Kuttar vi all produksjon av olje i dag trur eg vi er tilbake til «steinalderen» på kort tid. Vi kan nok leve ei stund på re-sirkulering og gjenbruk men ikkje særleg lenge.
Er alle egentleg klar over dette? Eg synes iallefall dette er underkommunisert i det offentlege ordskiftet.
Den handlar om kvardagen slik vi kjenner den og forventar at den skal være i 2019
Oljen tek ein gong slutt, vi må finne reinare og fornybare energikjelder og materialer, dette veit vi alle. Men vi kan ikkje stoppe denne produksjonen over natta, det må vi også vite og forstå. Vi må lære oss å leve med og ikkje i mot, re-sirkulere og ikkje kaste det i naturen, utvinne reinare og forbrenne reinare inntil fullgode erstatningar er på plass.
Ja, om ikkje vi faktisk vil tilbake til steinalderen då? Kan hende det hadde vore rett så behageleg i dette endelause jaget etter suksess og prestasjon.
Alle arbeidplassane og velferdsmilliardane oljeindustrien og underleverandørane har pumpa inn i staten Norge sidan vesle julaftan 1969 synest å vere irrelevant, så det brukar vi ikkje meir tid på. At norsk sokkel, dei norske rederia i seismikk og supplynæringa og landanlegga samla sett også leverer den reinaste produksjonen av olje og gass i verda spelar heller inga rolle, for no handlar det visst mest om å få lagt ned denne «fordømte driten» fortast mulig! Og det landet som produserar reinast? Ja, dei bør legge ned fyrst!