Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Den store fondstråden

Men antakelig stemmer fortsatt at med 10-15 års horisont vinner indeks
Vanskelig å time når man skal over i rent aksjefond igjen og da vinner som oftest de som bare holder seg rolig gjennom alt til slutt.

1 Like

Jeg ville vekte ned andelen indeks i min pensjonskostnader, og også vekte ned andelen i USA. Sparret litt med et utvalg språkmodeller og landet på dette:

Tanken er at aksjer fortsatt vil stå for hoveddelen av veksten, men en solid andel er nå over i ting som skal holde seg relativt stabile (obligasjoner, renter) samt ting som forhåpentligvis vil kunne gå i motfase med resten av markedet i noen av de krisescenariene jeg ser for meg (gull, europeisk forsvarsindustri).

Tar veldig gjerne imot innspill til forbedringer!

1 Like

Hvis det blir en fredsavtale skal vel defense ganske hardt ned ? Litt sent å gå inn der nå?

DnB global indeks A har 72,1 % i USA

1 Like

Hvor tenker du på nå, Ukraina?

Jeg tenker for det første at vi er et stykke unna en faktisk fredsavtale der. Dessuten har både konflikten og måten USA har håndtert det på, vist oss at Europa må satse på eget forsvar.

Ja, er klar over at det fortsatt er en del USA i miksen. Men da er det 70% av 35%, vesentlig bedre enn utgangspunktet som var opp mot 70% av totalen.

1 Like

Ja tenker det vil føre til stor nedgang før det evt går opp igjen
Men slett ikke sikkert det vil bli en avtale nei, men sliter med å se for meg noe annet
Defense aksjene har vel blitt ganske dyre nå også ref Kongsberg
Ser poenget ditt med USA, det står seg bra

1 Like

God mulig du har rett. Det viktigste for meg er uansett en mer reell spredning mellom ulike aktiva som ikke alle nødvendigvis utvikler seg i samme retning. Tenker kanskje å vekte ned USA/global indeks ytterligere til fordel for europeisk, men til tross for språkmodellenes forslag ønsket jeg ikke å satse på emerging markets i denne runden. Føler at det fortsatt er mye uro som ikke har spilt seg helt ut både i Kina, India og sør-amerika.

1 Like

Utifra mine tanker nå lurer jeg på om jeg ikke skyver alt inn i dette kombinasjonsfondet

Grei årlig gjennomsnittlig avkastning med unntak av 2022. Til å ha såpass lite aksjer er det de andre årene bra avkastning
Om år 2022

KLP Kort Horisont
opplevde en uvanlig svak utvikling i 2022 fordi både aksje- og rentemarkedet falt samtidig, noe som rammet fondets sammensetning hardt.

[image]KLP +1

Her er hovedårsakene til fallet:

  • Kraftig renteoppgang: 2022 var preget av historisk raske rentehevinger fra sentralbankene for å bekjempe inflasjon. Når markedsrentene stiger, faller verdien på eksisterende obligasjoner og rentepapirer. Siden fondet har 82 % av midlene i renteinvesteringer , ga dette et betydelig negativt utslag.
  • Børsfall: De resterende 18 % av fondet er investert i aksjer. 2022 var et svært dårlig år for globale aksjemarkeder, blant annet på grunn av krigen i Ukraina og frykt for resesjon, noe som betydde at aksjedelen ikke kunne dempe fallet i rentedelen slik den normalt gjør.
  • Fondets struktur: Som et kombinasjonsfond med “forsiktig” profil forventes det lave svingninger, men 2022 var et ekstremår der de to aktivaklassene (renter og aksjer) falt i takt, i stedet for å balansere hverandre.

[image]KLP +4

Du finner mer detaljert informasjon om fondets strategi i det offisielle prospektet for KLP Kort Horisont hos KLP.no.

Viser ikke tiden vi er i nå at indeks har en tendens til å gå videre uansett. En dårlig dag blir fulgt opp av en god en selv i denne krigssituasjonen
Tipper vi også denne gangen vil oppleve at de som sitter rolig i ren aksjeindeks gjennom alt kommer best ut av det

3 Likes

Vi får se når året er omme. Eller når 2027 er omme. Hvem som får rett vil bare tiden vise.

Jeg ser fond som DNB teknologi og Fondsfinans Global utbytte har falt mye. Ser andre fond jeg har er i pluss for samme periode.
Vil det gi mening å sette stopp-loss på fond? F.eks faller det mer enn 10% så selges fondet?

Faller det så mye så indikerer det vel at flere selskaper som utgjør fondet gjør det dårlig eller at investorer roterer bort fra sektoren.

Faller det så mye så kan det jo like gjerne falle 20 % også.Tar jo lang tid å ta igjen det tapte både med å kjøpe flere andeler og vente på oppgang.

Eller er det da man bør kjøpe?

Fond som jeg kjøpt både på Nordnet o Handelsbanken har tagit 1-2 dager før kjøpet gått igjenom.
Så fond er nok ikke tingen hvis det er brottom med f.eks stopp-loss.

Selv ar jeg kun kvar rente fondene og lurer på å vikte over en del aksjer mot renter.
Det finns risiko att det spårer av helt med Iran. Saudi kan ikke bare sitte å se på hur lenge som helst, Iran har jo attackert annlegg i Saudi også. Qutar og UAE har egentlig ikke så mye militære resurser att sett opp mot Iran.
Og Qutar er allrede hart ansatt.
Olje og gass-priser kommer at vare høye (over 100$) i lang tide fremover.

Gitt situasjonen i midt østen
Alt i global indeks nå
Eller holde igjen en del i rentefond/kombinasjonsfond fortsatt ?

Helt utrolig utvikling på dette fondet. Liker veldig godt å lese og lytte til hvordan han tenker, men akkurat nå har den ene tungvekteren etter den andre i fondet gått på stjernesmeller. Novo nordisk, Evolution, +++ , ned nesten 20 % hittil i år, og mange år med meravkastning er borte på et blunk. FIRST Veritas - Sammenlign og kjøp fond | Nordnet

https://www.finansavisen.no/finans/2026/05/05/8348680/borsregler-vil-ramme-smasparere.-risikoen-er-at-fondene-i-praksis-blir-en-soppelfylling-advarer-ole-andre-hagen.

1 Like

Kan du si noe om hva som står der? eks la AI oppsummere

Her er litt fra starten av artikkelen :
– Den største trusselen som virkelig kan ødelegge passive fond nå, er de nye børsnoteringene som kommer, sier First-forvalter Ole André Hagen til Finansavisen.

2.000 milliarder dollar – nesten på størrelse med hele Oljefondet. Det ser ut til å bli prisingen av Elon Musks romfartsselskap SpaceX når det børsnoteres i juni. Plasseringen kan bli en honningkrukke, og nå kjemper amerikanske indeksleverandører for at selskapet skal handle hos seg.

Følgene kan bli store.

Tidligere har det vært strengere krav i flere sentrale indekser – særlig i S&P-systemet – der selskaper må ha vært børsnotert over tid, være lønnsomme og ha tilstrekkelig fri flyt før de tas inn.

De nye Nasdaq-100-reglene åpner for at store, nye selskaper kan inkluderes langt raskere. Samtidig kan høyt prisede selskaper med lav fri flyt få betydelig indeksvekt, selv om det er få aksjer tilgjengelig i markedet.

Det kan føre til at indeksfond må kjøpe en stor andel av den tilgjengelige flyten, noe som kan bidra til å presse prisen opp.

– Det er ikke tilfeldig. Elon Musk legger opp til en struktur i børsnoteringen som maksimerer etterspørselen. De nye reglene kan gjøre indeksforvaltere til relativt tidlige, pris-ufølsomme kjøpere, advarer Nordea-forvalter Robert Næss.

NB: Greit å huske at indekser ikke er laget for å tjene penger, de er bare konstruert for å vise verdiutviklingen på en gruppe verdipapirer.

7 Likes

2 Likes

Håper dette hjelper…

Advarer mot fondsbombe:– Nesten kriminelt
Børsregler vil ramme småsparere. – Risikoen er at fondene i praksis blir en søppelfylling, advarer forvalter Ole André Hagen.
Category iconFinans
Ole André Hagen
Robert Næss
Publisert 5. mai 21:00
Article lead
VARSELLAMPER: First-forvalter Ole Andre Hagen og Nordea-forvalter Robert Næss er begge aktive forvaltere. Nå advarer de mot passive fond.
Foto: Ivan Kverme
Per Stefan Præsterud
Journalist
Eivind Aakre
Journalist
Tips oss

– Den største trusselen som virkelig kan ødelegge passive fond nå, er de nye børsnoteringene som kommer, sier First-forvalter Ole André Hagen til Finansavisen.

2.000 milliarder dollar – nesten på størrelse med hele Oljefondet. Det ser ut til å bli prisingen av Elon Musks romfartsselskap SpaceX når det børsnoteres i juni. Plasseringen kan bli en honningkrukke, og nå kjemper amerikanske indeksleverandører for at selskapet skal handle hos seg.

Følgene kan bli store.

Tidligere har det vært strengere krav i flere sentrale indekser – særlig i S&P-systemet – der selskaper må ha vært børsnotert over tid, være lønnsomme og ha tilstrekkelig fri flyt før de tas inn.

De nye Nasdaq-100-reglene åpner for at store, nye selskaper kan inkluderes langt raskere. Samtidig kan høyt prisede selskaper med lav fri flyt få betydelig indeksvekt, selv om det er få aksjer tilgjengelig i markedet.

Det kan føre til at indeksfond må kjøpe en stor andel av den tilgjengelige flyten, noe som kan bidra til å presse prisen opp.

– Det er ikke tilfeldig. Elon Musk legger opp til en struktur i børsnoteringen som maksimerer etterspørselen. De nye reglene kan gjøre indeksforvaltere til relativt tidlige, pris-ufølsomme kjøpere, advarer Nordea-forvalter Robert Næss.

Kamp om tungvekterne

For Nasdaq er insentivet også tydelig. De ønsker at selskaper som SpaceX, OpenAI og Anthropic skal høre hjemme hos dem. Men de får konkurranse fra andre børser. S&P, som anses som den viktigste indeksen, vurderer også å lempe på reglene. Det er foreløpig ikke tatt en endelig beslutning.
VERDENS RIKESTE: Elon Musk skal børsnotere SpaceX til sommeren. Alle indeksleverandørene vil ha selskapet på sin plattform.
Foto: Bloomberg

– S&P og Dow Jones har sendt forslag på høring om behandling av megacap-selskaper og store IPO-er, nettopp fordi selskaper med enorm markedsverdi kan bli svært relevante for markedet før de oppfyller dagens normale krav, sier Næss.

Han får støtte av Hagen.

– I lock-up-perioden kan fri flyt i ekstremt hypede selskaper som SpaceX, OpenAI og Anthropic være svært begrenset. Samtidig «vet» alle at indeksfondene må kjøpe aksjene. Jo høyere prisen presses, desto mer må indeksfondene kjøpe.
Les også
Stoltenberg: – Da hadde vi tapt hundrevis av milliarder

Konsentrasjonsrisiko preger oljefondshøringen. Men Stoltenberg vil ikke ut av USA: – Hadde vi fulgt de rådene tidligere, hadde vi tapt hundrevis av milliarder.

– Når lock-up-perioden utløper og flere aksjer slippes ut i markedet, tvinges indeksfondene til å øke eksponeringen ytterligere – som om det plutselig finnes langt flere aksjer enn det som faktisk har vært tilgjengelig.

– I praksis kan dette ligne en form for «pump and dump», som Nasdaq nå legger til rette for, sier Hagen.

Resultatet er at man får eksponering mot selskaper med ekstremt høy prising, som ikke nødvendigvis tjener penger. Samtidig har du veldig svake mekanismer for prisoppdagelse.

– Det er en struktur som nesten er kriminell. Hele gjengen har kapitalforpliktelser herfra til månen. Tidenes hype kan bli dumpet på børs til all-time high-verdier, sier Hagen.

Han mener risikoen som nå oppstår, aldri har eksistert for passive fond tidligere.

– Hvis dette blir godkjent, risikerer vi at passive fond i praksis blir en søppelfylling for venture capital- og PE-miljøer i USA, sier Hagen.

Høy konsentrasjon

Advarselen kommer samtidig som andelen passive indeksfond har skutt i været – fra rundt 30 til nærmere 60 prosent av markedet på relativt kort tid. En stadig større del av kapitalen følger dermed indeksen mekanisk.

– Problemet oppstår hvis passivandelen blir for høy. Du kan ikke ha et marked som er 100 prosent passivt. Da forsvinner det vi kaller prisoppdagelsen – at noen faktisk tar stilling til om en aksje er dyr eller billig, sier Hagen.

Han peker på at man nærmer seg et nivå der det kan bli kritisk.

– Vi er ikke på 80 prosent ennå, men fortsetter utviklingen, begynner det å bli krevende.

For å illustrere risikoen trekker han en enkel analogi.

– Tenk deg en nattklubb. Det er fullt trøkk, køen er lang, musikken er bra, og folk strømmer inn hele tiden. Men det er bare én utgang.

– Så lenge alt er bra, fungerer det. Men hvis brannalarmen går, blir det katastrofe.

Hagen mener noe lignende kan skje i markedet.

– I dag får passive fond en jevn strøm av penger, særlig fra pensjonssparing i USA. Det kommer enorme beløp inn hvert eneste år, som automatisk går inn i de største aksjene – som «Magnificent Seven».

– Det skaper en konstant kjøpsstrøm.

– Men hva skjer hvis strømmen snur?

– Hvis du får en økonomisk nedtur, folk får dårligere råd og begynner å ta ut penger, kan det snu veldig raskt. Kursene faller litt, og så vil alle ut samtidig.

– Da spiller det ikke lenger noen rolle hva som er riktig pris. Når passive fond utgjør mer enn 60 prosent av markedet, hvem skal de selge aksjene sine til? For at First Global Focus skal kjøpe Tesla, må kursen ned med 95 prosent først.

5 Likes

Jaja, da var buffets råd med å investere i en SP500 indeks som eneste effektive risikojusterte variant for vanlige folk “død”…