Slik jeg forstår henne, er det ikke LNC i seg selv - men heller en hurtig økning i jordbruksareal og -intensitet i disse områdene - hun advarer mot.
Det at LNC kan gjøre det mulig å dyrke nye områder, og øke produktiviteten i andre, er jo i utgangspunktet et gode. Men store investeringer i LNC og forventninger om økt produktivitet i jordbruket kan (vil) ha store sosiale og miljømessige konsekvenser, og de kan være både av det positive og negative slaget. Ved å “skynde seg langsomt” får man tid til å høste erfaringer underveis, og styrke kompetansen på alle nivåer - rådgivere, ingeniører, investorer, jordeiere, og jordbrukere. Et for sterkt produksjonspress fra eiersiden, eller utilstrekkelig kompetanse lokalt, kan føre til at arealet dyrkes på en måte som forringer jordsmonnet - f.eks ved at saltinnholdet øker. Arealet kan da på sikt kunne bli uegnet for jordbruk, se SJO73 sin link om saltstress.
Dersom LNC skal være en langsiktig løsning, er det viktig å ha realistiske og lokalt tilpassede estimater for produksjon og hva som kreves av innsatsfaktorer (som f.eks kompetanse, irrigasjonssystemer, vannmengde og -kvalitet) før det gjøres større investeringer.