Heisan.
Ingen tvil om at DCA har havnet midt i grøt fatet,
Stor artikkel fra USA i dag.
Jeg har sendt kopi av webinaret til journalisten.
www.e24.no
Litt klipping har blitt gjort, les hele på e24.
Kan denne jorden hjelpe oss ut av klimakrisen?
En ny generasjon bønder vil endre hvordan mat produseres. Målet er at landbruket kan bidra i kampen mot klimaendringene.
- Linn Kongsli Hillestad
- Jason Henry (Foto)
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden
CHICO, CALIFORNIA (E24): – Se på denne vakre jorden!
Universitetsprofessor Cindy Daley har tatt et dypt spadetak ute på en gresskledd åker. Nå holder hun frem to never med møkk. Noen feite meitemarker kravler rundt mellom fingrene hennes.
– Jeg bare elsker å dra ut disse. De er overalt, sier Daley.
Hun roter litt mer rundt i jorden, før hun skvetter til og unnskylder seg. Ett av de grålilla krypene ble kappet i to.
– Disse meitemarkene gjør mineralene i jorden syv til ti ganger mer tilgjengelig for plantene, sier Daley.
– De er stjernene i showet. Det er ingen tvil om det.
Vi har dratt til Chico, en mellomstor by nord i California, for å forstå den nyeste «hypen» innen landbruk: en holistisk dyrkingsmetode som de ivrigste tilhengerne mener kan hjelpe oss ut av klimakrisen.
– Jeg tror effekten er overvurdert, sier han.
Noen av verdens største matvareselskaper har kastet seg på trenden, deriblant Nestlé, McDonalds, Unilever og PepsiCo. Det samme har klesmerkene Patagonia og North Face, samt luksusselskapet Kering, som eier Gucci og Saint Laurent.
Regenerativt landbruk
Det finnes ingen universell definisjon av regenerativt landbruk, men de fleste er enige om at det innebærer å føre jorden tilbake til sånn den var før mennesker begynte å dyrke den.
Dette gjøres med ulike metoder, men de vanligste er:
- Bruk av dekkvekster, dvs. planter som dekker jorden mellom avlinger. Disse skal bidra til å gi jorden næring ved bl.a. å suge inn CO₂, som omdannes til sukker. Samtidig skal de hindre at CO₂ lekker ut fra store lagre i jorden.
- Minimal bruk av pløying, som også bidrar til CO₂-utslipp fra jordlagrene og ødelegger for livet i jorden.
- Rotasjon mellom ulike avlinger. Dette skal også bidra til et sunnere jordsmonn og gjøre bøndene mindre avhengige av plantevernmidler og gjødsel.
- Gjødsel og plantevernmidler erstattes gjerne med kompost.
- Nøye planlagt bruk av beitedyr (hvor og hvor lenge de beiter), som kan gi jorden næring med urin og avføring. Samtidig bidrar de med å tråkke ugress ned i jorden.
Kilde: Center for Regenerative Agriculture and Resilient Systems
Vis mer
Tesla-gründer og klimainvestor Marc Tarpenning trakk begeistret frem praksisen i et intervju med E24. Også britiske prins Charles har markert seg som en forkjemper, ifølge The Guardian.
– Vi kan ikke holde på med landbruk som før. Vi er nødt til å bli mer kreative og tenke utenfor boksen, sier professor Cindy Daley.
Store klimautslipp
Halvparten av verdens landområder brukes til å produsere mat, og landbruket begynte å slippe ut CO₂ allerede i den spede begynnelsen i Mesopotamia. I dag står matproduksjon for 34 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge en studie publisert i Nature i fjor.
Samtidig har industrielt landbruk ført til at 34 prosent av verdens jordbruksområder er blitt utarmet, ifølge en FN-rapport.
I California merkes allerede klimaendringene gjennom tørke og enorme skogbranner, noe som har fått følger for produksjonen i USAs viktigste matkammer. Kanskje det er nettopp derfor noen av de fremste forkjemperne for såkalt regenerativt landbruk finnes akkurat her.
Men hva er det egentlig?
Les også
Professor Cindy Daley viser oss rundt på gården til det statlige universitetet i Chico for å forklare. Hun vokste selv opp omgitt av korn, på en familiegård i Illinois. Nå leder hun det første universitetsbaserte senteret for regenerativt landbruk i USA, en av flere aktører som forsker på effektene av disse metodene.
– Dette er et stort skifte for industrien, sier Daley.
Målet er å gjenopprette jordkvaliteten og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet så plantene i større grad kan trekke CO₂ ut fra luften og ned i jorden via røttene, forteller hun. Det oppnås ved hjelp av flere ulike metoder, men i bunn og grunn handler det om noe vi alle lærte på barneskolen:
Jordene på gården i Chico er dekket av grønne vekster.
Litt bortenfor ligger hauger med egenprodusert kompost.
Kuene spiller en sentral rolle, men viktigst er jorden de går på.
Jorden er nemlig et gigantisk karbonlager. Her finnes over dobbelt så mye CO₂ som i luften. Når jorder pløyes, slippes store mengder av denne klimagassen ut i atmosfæren, og i tillegg lekker det ut CO₂ når åkrene ligger bare.
De grønne vekstene på universitetsgården i Chico plantes mellom avlinger for å hindre disse lekkasjene. I tillegg skaper de et sunnere jordsmonn. Det gjør også rotasjon mellom forskjellige typer avlinger, noe som forer sopp og andre viktige mikroorganismer.
Kombinert med kompost, kan dette fjerne behovet for gjødsel og plantevernmidler, som både slipper ut den potente klimagassen nitrogendioksid og utarmer jorden – som igjen gjør at den fungerer dårligere som CO₂-lager.
Les på E24+
USAs smart-mur: – Folk aner ikke hva som foregår her
Minimal bruk av plog og gjødsel, dekkvekster og avlingsrotasjon regnes derfor som de viktigste prinsippene innen regenerativt landbruk.
I tillegg mener mange at kontrollert og variert beite er viktig, blant annet fordi dyrene etterlater seg næring og tråkker ned ugress.
– Dette er trolig det mest kontroversielle, sier Daley.
– Beitedyr kan gjøre mye skade, det er ingen tvil om det, men de kan også faktisk være et positivt økologisk verktøy når de administreres riktig.
Bedre produksjon
Joe Morris har fått erfare hvordan dyr og natur kan virke sammen på best mulig måte. Familien hans har drevet ranchvirksomhet i California siden midten av 1800-tallet. Da han var liten, elsket han kyrne, hestene, hundene og landet.
Nå forvalter han et landområde på ca. 1800 hektar i Californias sentrale kystområder, hvor han planlegger beitet nøye etter hva som er best for naturen.
– Det jeg prøver å gjøre, er å prøve å møte plantenes og dyrenes behov på en måte som øker regnvannets effektivitet, sier
