Jeg er fundamentalt uenig i sammenligningen din med PCIB.
PCIB har ingen ferdige produkter i markedet og har nylig lagt ned utvikling/ testing av et hovedprodukt som ikke viser seg bedre enn det som allerede vil finnes i markedet. Altså: Behovet for et ferdigutviklet produkt er ikke til stede og vil ikke ha noen fremtid kommersielt. Dessverre et mageplask. Ikke unormalt innen biotek. PCIB baserer seg på en spesiell lysteknologi (som stammer fra tidligere forskning i Photocure), men har ingen produkter i løypa som (i beste fall) vil være i nærheten av markedet på mange år. Risikoen er formidabel. Akkurat som hos de fleste andre biotekselskaper som ennå ikke har godkjente produkter på markedet.
DSRT har gjennom flere år bevist via pilotprosjekter at teknologi og produkt fungerer. Ingen kan stille spørsmål ved resultatene. De er godt dokumentert og kontrollert. En avtale er inngått med en stor aktør i UAE. Et JV-selskap er etablert.
For at det skal være mulig å forstå deg hadde det vært fint om du kunne bryte ned den generelle skepsisen din i mer forståelige underpunkter. Er det noen av de følgende underpunktene du stiller deg tvilende til?
Pilotenes organisering, gjennomføring og resultater?
Organisasjonen som sådan?
Ledelsen?
Kompetansen i DSRT?
Kompetansen hos kundene?
Det finansielle?
Geografisk lokasjon?
Produktets kvalitet?
Selve teknologien?
Muligheten for oppskalering?
Tilgang/kvalitet på innsatsfaktorer i produksjonen (vann, leire etc)?
Produksjonskostnader?
Markedets størrelse?
Pris?
Avtalene som er inngått?
Kulturelle forskjeller?
Andre ting?
Risikoen er til stede i fullt monn. Mye kan fremedels gå galt. Ingen tvil om det. Å bygge opp en organisasjon fra 0 til 100 krever sitt. Men jeg synes ikke at du skal sammenligne diskusjonen med den som har foregått i PCIB og biotek. Foreløpig tilnærmet skivebom. Inntil du kan fortelle litt nærmere om hva som er problemet.
Jeg venter i spenning…