Desert Control har løsninger innenfor megatrendene global oppvarming, vannmangel og ørkenspredning.
De har et produkt som gjør ørkensand til dyrkbar jord. Samtidig reduseres vannforbruket i områder som er behandlet med deres produkt kraftig i forhold til ubehandlete områder. Produktet kan også brukes til å opprettholde og fornye skogsområder.
Hvis tallene selskapet setter som mål oppnås, viser regnestykket mitt at målet er inntekter på ca. 8400 milliarder norske kroner innen 2030 (sic!).
Desert Control har som mål å ha behandlet 5 millioner km2 innen 2030:
«By 2030 we want to have greened 5 million km2 of dry lands and deserts.”
This company is turning desert into fertile soil tid -0,27 min
Prisen ligger foreløpig på 2 – 5 $ per m2, men er forventet å senkes til 0,2 $/m2:
«With scale Sivertsen says they can drive that cost down, ultimately aiming for around $0.20 (£0.15) per square metre. By comparison, the cost of buying productive agricultural land elsewhere in the world ranges from $0.50 to $3.50 (£0.38 to £2.65) per square metre, says Sivertsen. In the future it might be significantly cheaper to transform unproductive land than to seek out an established farm.”
Nanoclay: the liquid turning desert to farmland
Regnestykket:
I km2 = 1000 m ∙ 1000 m = 1 000 000 m2
Antar at det meste av jobben vil gjøres til laveste pris: 0,2 $ per m2
5 millioner km2 = 5000 000 000 000 m2 = 5 billioner m2
5 billioner m2 ∙ 0,2 $/m2 = 1 billion $
1 billion $ er ca. 8,4 billioner norske kroner
Inntekter: 8 400 000 000 000 kr eller 8,4 billioner kroner.
Tilfeldig antatt margin 10 % = 840 milliarder kroner.
-Skatt 22 %
Etter skatt = 655 milliarder kroner
Totale inntekter etter skatt / dagens aksjeantall
655 milliarder kr / 40 000 000 aksjer
=16 375 kr/aksje
Dette er altså hva selskapet kan ha hatt av fortjeneste frem til 2030 gitt forutsetningene i regnestykkene over. Mye av disse inntektene vil selvsagt brukes til å vokse.
Dette høres alt for mye ut så hvis noen finner feil i regnestykket mitt håper jeg dere sier i fra.
Det er selvsagt en hel del risiko for at selskapet ikke lykkes.
Noen risikofakorer kan være at:
-Det kan vise seg vanskeligere å skalere opp teknisk og økonomisk enn antatt.
-Vi vet ikke hvilke utilsiktede effekter det kan ha å gripe inn i økosystemer i denne målestokken.
-Strid om patentrettigheter og utløp av slike.
-Alternative teknologier som er mer attraktive.
-osv.
At det vil komme noen emisjoner underveis er rimelig å anta. Men hvis selskapet lykkes vil dette være vekstemisjoner. Noe som like gjerne kan være positivt for aksjekursen.
Før du investerer i denne aksjen bør du selvsagt sette deg nøye inn i den.
