However, Desert Control is actively seeking ways to bring this upfront cost down as much as possible. This will be achieved largely through economies of scale as production expands, with the company targeting a $0.20 per square meter price point.
Det her er bare surr.
Konkluderer på regnestykker uten å sette opp tall
1 Like
Du skrev jo 1 USD/m2 jo
Ja, men er det dyrt?
Hva med å regne istedenfor å tømme mental galleblære på et forum?
4 mill USD for 1000 acres blir det da
De har vel ikke hatt kapasitet til å levere på kommersielle kontrakter før nå? (som dessverre var betydelig underkommunisert tidligere)
Whitepaperet fra romaine-forsøket gir oss inntektssiden: ~1 800 USD per acre per syklus i økt salg (98 ekstra kasser × $18). Med to sykluser i året, pluss litt spart vann og gjødsel, lander bondens totale gevinst på grovt 4 000–4 400 USD per acre per år.
Så ja 1 USD per m2 går ikke.
Men applikasjonen varer vel lengre enn 1 år ?
Anbefaler deg å regne videre. Det blir hyggelig
De venter vel betydelig økte vannpriser ved reforhandling av Colorado River-avtalen?
Myndighetenes valgte løsning er å betale folk 500–900 USD/acre-foot for å bruke mindre
Hvis man faktisk skal regne på dette holder det ikke å gange antall kvadratmeter med en gammel antatt pris. Man må sette opp hele businesscaset. Hva er faktisk pris per acre i dag? Hvor mange år varer effekten av én behandling? Hvor mye øker avlingen? Hvor mye spares på vann? Hvor mye spares på gjødsel, energi og arbeid? Hva er nåverdien av disse besparelsene over levetiden?
Først da kan man regne ut payback og ROI for bonden. Alt annet er bare å plukke én variabel ut av lufta og late som man har bevist noe.
5 Likes
Stemmer dette ?
Så en del entusiasme rundt Colorados nye vannprogram og DSRT. Jeg leste saken, og jeg tror koblingen er mindre opplagt enn den ser ut.
Programmet ($100 mill fra Bureau of Reclamation, fordelt på Colorado/Utah/Wyoming/New Mexico) betaler ikke for at en avling er mer vanneffektiv. Det betaler bønder for å ta mindre vann ut av kilden, slik at differansen kan lagres i Lake Powell/Blue Mesa. Måleren står ved inntaket, og prisen har ligget på ~500–900 USD per acre-foot.
Det er her koblingen til LNC blir vanskeligere enn den ser ut:
LNC gjør at avlingen trenger mindre vann – helt riktig. Men programmet belønner ikke «trenger mindre», det belønner «tok mindre ut». To bønder med rett til 3 acre-feet, begge bruker LNC og trenger nå 2:
• Bonde A dyrker et nytt jorde med det sparte vannet. Uttak: fortsatt 3. Til reservoaret: 0. Støtte: 0.
• Bonde B lar det sparte vannet renne videre. Uttak: 2. Til reservoaret: 1. Støtte: ja.
Begge «trenger mindre vann». Bare B får betalt – fordi han ga vannet fra seg i stedet for å dyrke.
Og her trekker insentivene mot A: en bonde som nettopp har betalt ~4 000 USD/acre for LNC, gjorde det for å få avkastning gjennom å dyrke – ikke for å produsere mindre og selge tilbake vannet for en brøkdel. I tillegg straffer «use it or lose it»-prinsippet i vestlig vannrett den som frivillig kutter uttaket over tid.
Geografien passer heller ikke helt: dette er Upper Basin og handler om magasinfylling. DSRTs marked (Somerton, Yuma, California – golf og radgrønnsaker) ligger i Lower Basin.
LNC ville koblet seg rett på hvis programmet betalte for verifisert effektivisering per produsert enhet – «dyrk like mye, bruk mindre, få betalt for differansen». Men artikkelen sier eksplisitt at forgjengeren (System Conservation Pilot) ikke engang klarte å spore hva som skjedde med spart vann nedstrøms. De er teknisk og juridisk langt fra å kreditere effektivisering på gårdsnivå.
At vann blir knappere er udiskutabelt og et positivt bakteppe for temaet DSRT jobber i. Men akkurat dette programmet belønner redusert uttak/redusert produksjon – ikke mer produksjon per dråpe. Det gjør nyheten nøytral, ikke til den katalysatoren den fremstilles som.
(Åpen for å ta feil her – dette avhenger til slutt av programmets kvalifikasjonskriterier. Verdt å spørre selskapet direkte om en LNC-bonde kan kvalifisere uten å redusere dyrket areal.)
Det er heller ikke gitt at hele arealet behandles
Artikkelen var ikke ment med direkte betydning, mer som et eksempel som viser at det blir endringer nå langs hele elven, og subsidier/insentiver/programmer for å redusere bruken av vann fra elven. Såvidt jeg forstår er det ventet betydelig økte vannkostnader.
Det er vel Arizona og California som er de primære områdene til DC per nå, det kommer vel tilsvarende behov for kutt i lower basin.
“The US Bureau of Reclamation will pay California’s water district agency $65 million to leave 326,000 gallons of water in the reservoir.”
Et ærlig spørsmål jeg ikke har klart svar på:
En bonde har lov å ta ut 100 bøtter vann fra elva, og åkeren hans trenger alle 100. Så tar han i bruk LNC, og åkeren klarer seg nå med 70.
Hva gjør han med de 30 han sparte?
A) Tar fortsatt ut 100, og bruker de 30 til å dyrke en ny åker. Uttaket fra elva er uendret.
B) Tar bare ut 70, og lar 30 renne videre nedstrøms.
Bevaringsprogrammene betaler kun for B – for vann som faktisk blir liggende igjen i systemet.
Spørsmålet mitt: hvorfor skulle en bonde som nettopp har betalt ~4 000 USD/acre for LNC velge B (dyrke mindre, avstå vann for et par hundre dollar per acre-foot) fremfor A (dyrke mer)?
Hvis svaret er at de fleste velger A, så gir LNC lavere vannbehov per åker – men ikke nødvendigvis mindre uttak fra kilden, og dermed ingen automatisk kobling til støtteordningene.
Noen som vet om DSRT faktisk har adressert dette?
I scenarioet ditt vil vel bonden enten 1) dyrke en åker til (og kjøpe mer LNC siden vi da kan anta at det lønner seg) eller 2) få tilskudd for å sende vannet videre (hvis det er mer lønnsomt eller vedkommende ikke har en åker til å dyrke)?
Hvilket alternativ som velges påvirker vel ikke om LNC er lønnsomt eller ikke?