God innvending, og du har rett på det viktigste: bonden velger uansett det mest lønnsomme alternativet, og hvis han velger B (avstå mot betaling), så er det jo fordi B lønner seg. LNC gir ham en ekstra opsjon han ikke hadde før, og en opsjon har verdi uansett hvilken vei han går. Der var innrammingen min (A som «tap») upresis – enig.
Men jeg tror vi svarer på to forskjellige spørsmål:
Ditt: lønner LNC seg for bonden? Ja – uansett A eller B.
Mitt: er disse vann-nyhetene (Colorado/Metropolitan) en katalysator for LNC-SALG? Det er smalere, og der henger de to tingene fortsatt ikke sammen:
• Velger bonden A (dyrke mer), lønner LNC seg – men da rører han aldri bevaringsprogrammet. Nyheten er irrelevant for det salget.
• Velger bonden B (avstå), er programmet relevant – men da konkurrerer LNC-ruten (~4 000 USD/acre for å frigjøre vann) mot den enkle ruten: bare la åkeren ligge brakk og få 325 USD/acre-foot for å gjøre ingenting. For å KUN frigjøre vann er det nesten alltid billigere å ikke dyrke enn å kjøpe teknologi.
Så poenget mitt er ikke «LNC lønner seg ikke» – det kan det godt gjøre. Poenget er at akkurat disse nyhetene ikke er den LNC-triggeren tråden vil ha dem til, fordi programmene betaler for at vann forlater bruk, mens LNC handler om å opprettholde bruk med mindre vann. To forskjellige ting.
Leste EDFs gjennomgang av Lower Basin-avtalen fra mai (Arizona/California/Nevada). Dette er DSRTs faktiske marked, så den er mer relevant enn Colorado/Upper Basin-nyhetene – men den peker samme vei.
Innholdet: Lower Basin skal kutte vannbruken med minst 3,2 millioner acre-feet fram til 2028. Arizona alene tar 27 % obligatorisk reduksjon av sin Colorado-forsyning – over 10 % av delstatens TOTALE vannbruk. Dette er pålagte kutt, ikke frivillig avståelse mot betaling.
Første refleks: tvungne kutt → bønder MÅ bli mer effektive → LNC blir nødvendig. Men se på tiltaksmenyen EDF faktisk lister som det som finansieres og bygges ut:
• grunnvannslagring
• gjenbruk av spillvann (wastewater recycling)
• oppgradering av demninger og infrastruktur
• skogrestaurering
• vanndelingsavtaler mellom byer
• «land repurposing» – dvs. ta jord UT av produksjon
Jordforbedring / effektivisering per acre av LNC-typen nevnes ikke med ett ord.
Og for agri spesifikt: når Arizona skal kutte 27 %, rammer det landbruket først (lavest prioriterte vannrettigheter under «prior appropriation»). Det betyr at mange potensielle DSRT-bondekunder risikerer å miste vann uansett hva de gjør. En bonde som er usikker på om han beholder vannretten sin, investerer ikke ~4 000 USD/acre i å bruke den mer effektivt. Tvungne kutt skaper usikkerhet som fryser investeringsbeslutninger – ikke nødvendigvis etterspørsel etter teknologi.
Nettoen: makropresset i DSRTs eget marked er ekstremt og økende. Men nå tredje uavhengige kilde på rad (Colorado-programmet, Metropolitan/Lake Mead, og nå Lower Basin-avtalen) som viser at responsen myndighetene faktisk finansierer er alt annet enn LNC. «Vannkrise → DSRT vinner» hopper fortsatt over leddet om hvem som betaler for hvilken løsning.
Jeg vil gjerne ta feil her – hvis noen finner et program som faktisk betaler for verifisert effektivisering per acre, så endrer det bildet. Men jeg finner det ikke i disse kildene.
Tror du leste noe annet ut av artikkelen enn det jeg mente å dele med den. Tror ikke programmet som er nevnt har direkte relevans for LNC (siden statene det gjelder er utenfor områdene de opererer i per nå).
Poenget var heller at det kommer 1) primært økte vannkostnader som kommer til å treffe bøndene, med videre, de neste årene, 2) det kan komme subsidier/programmer som også vil gjøre business caset for LNC bedre og 3) artikkelen demonstrerer at myndighetene bruker betydelige penger på dette, og DC har en teknologi som i stor grad kan hjelpe dem å oppnå kutt/vannsparing (!). 4) Disse statene er vel helt avhengige av elven (!!).
For scenarioet ditt hvor Bonden dyrker en ekstra åker øker så får delstaten også økt output i matproduksjonen i retur. Hvilken betydning dette har og alle effektene fra dette er vel vanskeligere å forutse, og det vil vel være store individuelle forskjeller.
Vannprisene blir vel først synlige når den videre avtalen om elven og vannrettighetene blir landet og eventuelle tiltak fastsettes vel fort også basert på dette.
Thomas snakket vel om dette på den ene callen og hvilke vannpriser som forventes?
Nå er vi nærmere hverandre, og du lander faktisk det ene punktet som teller mest:
Punkt 1 – økte vannkostnader treffer bøndene – er helt riktig, og det er det sterkeste pro-LNC-argumentet i hele tråden. Hvis vann blir dyrere per enhet, forbedres LNC-økonomien reelt: vannbesparelsen blir verdt mer i kroner. Det samme gjelder poenget ditt om at vannpriser først blir synlige når vannrettighetene avklares – når vann får en tydelig markedspris, blir LNC-regnestykket lettere å forsvare. Det er her makro og LNC faktisk kobler seg, og det gir jeg deg rett i.
Der jeg fortsatt mener det glipper er punkt 3. «Myndighetene bruker mye penger på vann, og DC har teknologi som kan hjelpe» – det første er sant, men det andre følger ikke av det. At det brukes store summer på vannmål betyr ikke at de brukes på LNC. Se hva pengene i disse avtalene faktisk går til: lagring, infrastruktur, gjenbruk av spillvann, land repurposing. Ikke jordforbedring per acre. «Kan hjelpe» er teknisk sant, men markedet betaler ikke for det som teknisk kan hjelpe – det betaler for det billigste som løser problemet, og for å KUN frigjøre vann er brakklegging/avståelse billigere enn 4 000 USD/acre.
Punkt 2 (det KAN komme subsidier som bedrer LNC-caset) er jeg enig i som mulighet – men det er nettopp opsjonalitet, ikke noe dagens nyheter viser. Tre kilder på rad peker foreløpig motsatt vei.
Så kortversjonen: du har rett i at dyrere vann + tydeligere vannpris forbedrer LNC-økonomien – det er en reell, om enn indirekte, positiv mekanisme. Jeg er bare fortsatt skeptisk til spranget fra «myndighetene bruker penger på vann» til «myndighetene vil betale for LNC». Det første hjelper caset; det andre er det ingen kilde som viser ennå.
Matproduksjon er vel også en nødvendighet som statene trenger.
Videre så er jo virksomheten deres bundet til eiendommen, så investering i LNC kan vel også bli nødvendig for å ivareta landbrukeiendommenes verdi.
Litt på siden så ville jeg vært fryktelig skeptisk til alt en tekstgenerator spyr ut.
Men ja, det er riktig at poenget mitt er at det er en plausibel mulighet med insentiver som kan bedre lønnsomheten av investeringer i LNC. Statene har betydelige økonomiske interesser i effektiv bruk av vann.
Fikk aldri svar på dette. Jeg trodde de hadde skrevet pilot avtalene slik at kunden måtte kjøpe om de oppnådde visse kriteriumer. Hva er vitsen med å kjøre pilotene om kundene bare skal tenke på det uansett utfall.
Det gjelder vel for de kommersielle avtalene?
Hvis de her har pilotert i jord med lavere sandholdighet høres vel det mer ut som forskning/testing av kapabilitetene til LNC som DC også har stor interesse av(?).
Det der gir jo en fryktelig mye lenger vei til å gjennomføre piloter. Kunden forplikter seg utifra en haug ulile scenarier som må beskrives osv
Bingo har ikke lest noenting, han mater sin AI
Ikke en haug. Det gjelder vel vannsparing på golfbaner evt vannsparing og avling for bønder. Det var kanskje forrige ceo som snakket om dette. Det burde vel være en logisk utforming for testområder.
Som er en fordømt uting. Fordekke AI-innlegg som om det er sine egne.
Var nyttig i dette tilfelle. Skal ikke gjør det igjen.
Fordelen er at det skinner ganske greit gjennom 
AI er utrolig nyttig og er greit å ha å støtte seg på, men det er fortsatt greiest å komponere egen tekst.
Fikk svar fra David:
“These are all great questions and it’s safe to say that with 30% yield increase, there is a very convincing ROI argument to be made for LNC. We will give more info on this during the mid-year report in August.”
Så vi får muligens flere svar i August 
Mandler, pistasj, valnøtt
Interessant
Disse trærne står vel i 20+ år
Kan vel da være mer spennende caser enn salat
Såvidt jeg kan se har California ca 1,5 mill acres mandler alene
Kreves omtrent 4 liter vann per mandel men de står i tyngre mer leirholdig jord i Central Valley.
Dadler står mer i ørkensand, som i utgangspunktet passer bedre for LNC.
Kommer vel kontrakter på de tidligst neste år. Tidligst