Er nok mange som blir lettet om de klarer å reise denne “skuta” igjen. En ting er økonomisk, men selskapet sitter på løsningen til en av klodens største problemer, om man strekker det langt. Så antar det også er en viss idealisme som har gjort at flere har holdt dette caset alt for lenge på vei ned …
Det er nok mange som sitter med dyrkjøpt lærdom her ja.
Mine lærdommer er: 1) ikke invester mer enn du har råd til å tape, 2) vær forberedt på å ha kapitalen du trenger for å tegne din eierandel i emisjoner og 3) du får best pris på aksjene i kapitalinnhentingen.
Pengene har gått til virksomhet som kan være veldig positivt for miljøet, så jeg skal leve greit om fasiten til slutt blir tap.
Men tror fortsatt på at selskapet kan lykkes, selv om prisingen nå etter mitt skjønn tilsier at selskapet ikke kommer til å lykkes eller at det ventes at de må hente inn mer kapital.
Fordelen med denne strukturen på emisjonene er vel kanskje at en får realisert høye tap fortløpende, om en ønsker det.
Near Salinas, California a grower-reviewed commercial field trials across 1.0-acre and 5.5-acre blocks deliver up to $2,090 in net profit per acre after accounting for an $800/acre treatment cost.
Blir jo penger av sånt….
Svarene man er ute etter er vel nødt til å komme på rekke og rad etterhvert nå med det antall piloter de har satt i gang. Så spørs det når de ulike avgjørelsene kommer og om selskapet holder seg flytende inntil de evt har nok penger i kassa
Utfordret AI med hvorfor dette likevel ikke vil bli særlig inntektsgivende for DC:
Selv om resultatet fra Salinas Valley-forsøkene (publisert hos bl.a. Water Wrights i august 2026) viser svært gode agronometriske tall isolert sett – med en avlingsøkning på 29–34 % og en estimert merfortjeneste på $1 330–$2 090 per acre – er det flere tunge, forretningsmessige og strukturelle årsaker til at dette ikke nødvendigvis omsettes til betydelige salgsinntekter for Desert Control i nære framtid.
Her er de viktigste motargumentene og motbakke-faktorene:
1. Ekstrem skala-forskjell (Fra mikroskala til kommersielt volum)
- Prikk på kartet: Testene ble gjennomført på henholdsvis 1,0 acre og 5,5 acres (ca. 4 til 22 mål). Salinas Valley er et gigantisk landbruksområde med hundretusenvis av acres under intensiv grønnsaksdyrking.
- Mangel på historikk: Storbonder og ag-konsern i California krever som regel flerårige, repeterte forsøk over ulike sesonger og klimasvingninger før de forplikter seg til store areal. En vellykket hekk eller enkeltrute i én vekstsesong utløser sjeldent innkjøpsordrer på hundrevis av acres.
2. Leiestruktur på jord i Salinas Valley (Land Tenure)
- Kortsiktige leieavtaler: En stor andel av salat- og grønnsaksdyrkerne i Salinas Valley eier ikke jorden sin; de leier den på kortsiktige kontrakter (ofte 1–3 år av gangen) fra store eiendomsbesittere.
- Investeringsfeilslutning: Siden LNC markedsføres som en flerårig jordforbedring som varer i 3–5 år, er leietakere svært tilbakeholdne med å ta en engangskostnad på $800 per acre for et produkt som i stor grad vil godskrive neste leietaker eller jordeier etter at leieavtalen utløper. Jordeierne på sin side nekter ofte å betale for variable driftsinnsatsfaktorer.
3. Spotpris-fella og prisvolatilitet på Romaine-salat
- Avhengig av høy salatpris: Desert Controls økonomiske modellering i saken forutsetter en spotpris på $25 til $32 per kasse romaine-salat.
- Priskrasj i markedet: Salatmarkedet i USA er beryktet for sine voldsomme prissvingninger. I perioder med overskudd kan kasseprisen falle helt ned i $10–$12. Dersom salatprisen halveres, fordufter nesten hele nettofordelen ved avlingsøkningen, mens kostnaden for LNC ($800/acre) og merhåndtering blir stående fast. Bønder flest tør derfor ikke regne med høye spotpriser når de vurderer faste innsatsfaktorer.
4. Svak gjenkjøpsfrekvens (Mangel på tilbakevendende inntekter / ARR)
- Én og ferdig for flere år: I motsetning til kunstgjødsel, kjemikalier eller frø som bonden må kjøpe inn hver eneste sesong (2–3 ganger i året på samme åker i Salinas), tilføres LNC én gang for å endre strukturen i sandholdig jord over flere år.
- Liten inntektsstrøm per kunde: Hvis en bonde mot formodning kjøper LNC til 50 acres, utgjør det $40 000 i engangsinntekt for Desert Control. Selskapet får deretter null inntekter fra de samme 50 acrene de neste 3–5 årene. For at Desert Control skal vokse, må de uavbrutt finne nye acres og nye kunder – en ekstremt krevende og kostbar salgsmodell sammenlignet med løpende forbruksvarer.
5. Støy og konkurranse i AgTech-markedet
- Bonden overøses med “vidunderprodukter”: Bønder i California blir ukentlig oppsøkt av leverandører som tilbyr biostimulanter, kompost, biokull, humussyrer og vannholdende polymerer – hvorav mange lover 20–30 % avlingsløft til en brøkdel av prisen for LNC.
- Salgsmotstand: Salgs- og markedsføringskostnaden (CAC) for å overbevise en konservativ sjefsagronom om at LNC til $800/acre er verdt investeringen, spiser opp mye av marginen i tidlige faser.
6. Operasjonell flaskehals (Logistikk og geografisk spredning)
- Kapasitet i Salinas: Desert Control har konsentrert det meste av sine ressurser, mikserigger og feltservice om golf/turf i Arizona og Sør-California (som Coachella Valley).
- Skalering koster: Å bygge ut en helhetlig operasjonell infrastruktur med mikseenheter og agronomisk støttepersonell i Salinas Valley krever betydelig arbeidskapital. Hvis en bonde sier “ja til 300 acres” i morgen, har Desert Control per i dag begrenset med utstyr lokalt til å levere miksen innenfor bondens korte tidsvindu mellom to avlinger.
Oppsummering
Salinas Valley-nyheten er god PR og et verdifullt datapunkt som beviser at LNC fungerer rent biologisk på radvekster i sandrik jord.
For at dette skal bli en inntektsdriver, må selskapet knekke koden på kortsiktige leiekontrakter, prisvolatiliteten i grønnsakssektoren og den høye inngangskostnaden på $800/acre. Inntil dette skjer, vil slike studier fortsette å fungere mer som salgsargumenter i presentasjoner enn som en stor kilde til faktiske regnskapsinntekter.
Nå er du i full gang med AI her du også ja. Det må bemerkes at veldig mye av det du fikk ut her gjelder dessverre for de fleste piloter
Har brukt AI utbredt som sparringspartner i flere år. Kluet er å være selektiv, man får gjerne det man ber om (særlig i positiv retning). I dette tilfellet var det greit å belyse noen vesentlige punkt og da i særdeleshet hyppigheten av bruk av kortsiktige leiekontrakter og hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til å ta i bruk LNC. Understøttet av en annen AI-tjeneste (som kontrollinstans):
a – hovedpåstanden stemmer , men formuleringen din er litt for kategorisk på to punkter: «stor andel» og særlig «ofte 1–3 år av gangen» .
Det jeg finner dokumentasjon for er:
- Leid jord er svært vanlig i Salinas Valley. En faglig gjennomgang av landbruket i området beskriver at leasing land became predominant – altså at leie av jord ble den dominerende formen for landtilgang.
- En nyere fagfellevurdert studie av bønder på California Central Coast beskriver utbredelsen av kortsiktige leieavtaler , og at dette skaper problemer fordi dyrkerne ikke vet om de får beholde jorden lenge nok til å få igjen investeringer i jordhelse.
- Studien gir også et konkret eksempel der en dyrker forteller at etter 2–3 år med økologisk drift kunne andre by over dem og ta over leieforholdet. Det viser at 2–3-årige perioder faktisk forekommer, men det dokumenterer ikke at dette er standardlengden.
- Det finnes samtidig lengre leieavtaler . Et aktuelt eksempel er en 40-acre gård i Salinas Valley som er etablert gjennom en long-term lease med Tanimura-familien.
- Det finnes også jord som tilbys på markedet med svært korte gjenværende leieperioder; eksempelvis en 66-acre eiendom der eksisterende lease utløper 31. oktober 2026.
Det jeg ville skrevet
Hvis dette skal brukes i en analyse av f.eks. Desert Control/LNC og Salinas Valley , ville jeg formulert det slik:
«En betydelig del av landbruksarealet i Salinas Valley drives av dyrkere som leier jorden fremfor å eie den selv. Kortsiktige leieavtaler er utbredt, og enkelte avtaler kan være så korte som 1–3 år, noe som kan redusere dyrkernes insentiv til å investere i langsiktige forbedringer av jordsmonnet.»
Det er mye bedre dokumentert enn den opprinnelige formuleringen.
En viktig nyanse for Desert Control
Dette er faktisk et interessant poeng hvis du ser på LNC som en mulig løsning på jordhelseproblemer . Problemet er ikke bare om dyrkeren har behov for bedre jord – men hvem som får den økonomiske gevinsten av investeringen .
Hvis en dyrker leier et areal i bare 1–3 år, kan investeringen i LNC være vanskelig å forsvare dersom effekten varer betydelig lenger enn leieperioden. Den nyere studien peker nettopp på dette problemet: bønder med egen jord eller lengre leieavtaler hadde bedre mulighet til å få tilbake investeringene i diversifisering og jordhelse.
Men: Jeg ville ikke påstått uten videre at «de fleste salatdyrkere leier på 1–3-årskontrakter». Det har jeg ikke funnet tilstrekkelig statistisk dokumentasjon for . Det vi kan si med ganske god sikkerhet er at leiejord er svært utbredt, og at kortsiktige leases er et reelt og dokumentert fenomen.
Det tror jeg de fleste har gjort og det finnes alltid et plausibelt argument for å bruke det per case. Men nå er det vel en enighet her om at det ikke skal få dominere her på TI. Hver eneste gang DC finner på noe kan man få ut noe tilsvarende du du nettopp la ut her med varierende innhold case by case. Det lett å finne en unnskyldning for å bruke det.
Men diskusjonen er interessant, bevares.
Sitter selv som aksjonær etter emisjonen og caset fremover vil handle om sannsynligheten for take off. Og hvorfor den eventuelt lar ytterligere vente på seg. I de ulike segmentene. Til tross for betydelig besparingspotensial for sluttkunden. Da må momenter belyses. Og diskuteres. Besparelsene i seg selv blir en kime til selvbedrag uten å zoome ut. Hjelp fra selskapet i så måte får man i forsvinnende liten grad.
Det du egentlig argumenterer for er at vi alle skal mate AI og poste det vi får ut her
Om det kan fungere som utgangspunktet for en bærekraftig diskusjon, ja. Men overhodet ikke som en konklusjon i noen som helst retning.
Det kan det ved absolutt alle problemstillinger der vi ikke vet svaret.
Den linja det virker som du er i ferd med å legge deg på er ikke i tråd med det som er bestemt her på TI. Slike innlegg du la ut over har blitt fjernet
Og tips til en ekte kranglefant som deg av og til går det an å være enig med motdebattanten😉
AI er et ypperlig verktøy som djevelens advokat. I motsatt retning; not so much. Om man ikke foretrekker spyttslikkere hvis eneste motivasjon er å snu flisa i riktig retning. Og det hjelper ingen av oss at vekst Y har et voldsomt potensial i en ideell verden om man ikke gjør en innsats for å beskrive den faktiske verden som både vi og selskapet må forholde seg til. Slike diskusjoner kan bli løftet opp på vesentlig mer matnyttige nivåer om man lar input fra mr AI fungere som grobunn. For å teste og utfordre teser. Som er min mening og mitt utgangspunkt.
Er ikke mer kranglefant enn at meninger ytres.
Hjelper det med kunnskap om DC så lenge innsiderne alltid vet mer?
Ville de ikke kjøpt «hele driten» hvis de så for seg suksess?
(Verdi bare noe over 100 mill)
Ref diskusjon om bruk av AI
Tipper de er enormt usikre. Peprer på med piloter, er til dels psyka ut men håper og tror fortsatt
Selvsagt hjelper det. For å minske sannsynligheten for å stå med skjegget i postkassen. Har fungert tilfredsstillende for mitt vedkommende så langt. Og Thomas legger betydelig med kapital i potten. Uten at man vet hvilken distanse han selv har sett for seg (jmf at hver nye emisjon er kostnaden som kreves for å få teknologien i mål).
Eneste jeg vet fra ledelsen et at de er voldsomt skuffet selv, da de mener selskapet står mye sterkere nå enn for 8 mnd siden. Resten av oss har ikke samme grunnlaget for å mene noe. Sannsynligvis var reell status i fjor høst lavere enn forventningen i markedet, nå motsatt