Diverse folk som kan regne og med veldig ulik bakgrunn ser på de finansielle krumspringene i boka til Nøland. Øystein Sjølie formulerer det fint, “det er mye pent å si om kjernekraft. Så mye pent at den tåler en fornuftig investeringsanalyse.” Men det synes han altså ikke at den får i denne boka. 7 poster lenger opp i denne tråden slår Fortum fast at kjernekraft er ulønnsomt og vil være avhengig av statlige subsidier, mens Borten Moe altså mener at det ikke er nødvendig. Jeg ville ikke ha satset pengene mine på at sistnevnte har rett. Det Norsk Kjernekraft & co kan håpe på er en stor privat aktør som er villig til å inngå en PPA-avtale til overpris som er med på å “nedbetale” anlegget. Men da er de avhengig av å finne en slik aktør som både er villig til å vente i ti år og betale et slikt premium. Er det noe big tech/ mag7 ( som de etterlyser henvendelser fra) ikke vil så er det å vente ti år med å bygge ut datasenter. Et tungtveiende argument for kjernekraft, i det minste i vesten, er at vi beholder denne kompetansen innenfor NATO. Frankrike har enormt høy andel kjernekraft, mye på grunn av at de manifestere seg som en nasjon med atomvåpen. Driftskostnadrne deres er ganske høye og Areva, som bygget og driftet dem gikk i praksis konkurs i 2016 da den franske staten måtte inn med drøssevis av milliarder for å holde liv i butikken.
Er det ikke sannsynlig at prisen for modulære reaktorer vil falle drastisk etter hvert som sannsynlig fremtidig masseproduksjon blir etablert?
Er verdien på all natur man kan spare fra ødeleggelse, sammenlignet med vindkraft, tatt med i beregningene? Spørsmålet blir da selvsagt også hvordan man verdsetter uberørt natur…
Det er de jo helt nødt til å gjøre hvis det skal være noen vits, og denne læringskurven tas for gitt i alle prosjekter. Nuscale kansellerte sitt SMR-pilotprosjekt i Idaho etter en håpløs kostnadsutvikling på 20 mill usd per MW. Nøland bruker 100 mrd Nok for 10 tWh per år, blir vel omtrent 8 mill usd per MW det. For å ta denne meme-aktige Borten Moe-posten over, hvis ett anlegg skal produsere mer enn hele den norske vindparken ( som ikke er særlig stor egentlig), må det produsere 14 tWh eller noe sånt, da trengs det i hvert fall fire slike Smr-reaktorer fra Ge vernova på anlegget. Ville ikke ha veddet mange kroner på at det er på plass og operativt om ti år. Kjernekraft er absolutt arealeffektivt, i hvert fall om man ser bort fra utvinning og avfall.
Det blir sannsynligvis en spennende utvikling for kjernekraft. Se bare på elbilindustrien. Ikke utenkelig at elbiler i fremtiden blir rimeligere å produsere enn fossilbiler, når man ser utviklingen av nye batteriteknologier.
Hadde naturinngrepene bak vindkraft blitt tillagt i strømprisen, hadde regnestykket blitt ganske annerledes. På den ene siden relativt rimelig strøm, på den andre siden ødelagt natur, dyreliv, fugledød, verditap på boliger og hytter osv.
Enig, skjer mye spennende nå, som det også går an å investere i, og vesten er helt nødt til om ikke annet å mestre teknologien. Blir jo en spennende maktbalanse hvis Russland og Kina har hegemoni på denne teknologien. Det viktigste er å ikke forelske seg i en enkelt løsning. Kjernekraft alene har ikke nubbetjangs til å dekke den voksende etterspørselen fortløpende. Men den kan bli et nyttig supplement. I Frankrike har de altfor høy andel kjernekraft, så høy at de får “curtailment” på kjernekraften, de må skru den av og på i perioder hvor kjernekraftparken alene produserer mer strøm enn det de klarer å bruke/eksportere. Og det blir veldig dyr drift.
Kan kjernekraft kombineres med batterilagring, ref. Frankrike?
Ingenting i veien for det teknisk sett, men da blir jo kjernekraften bare enda dyrere. Sør-koreas bygging av kjernekraftverk for De forente arabiske emiratene blir gjerne fremholdt som et kroneksempel på vellykket kjernekraftprosjekt. Da skulle man kanskje tro de fikk mersmark og ville satse mer. Ser man på hva de gjør i dag så bygger de verdens største sol+batteripark designet for å levere grunnlast døgnet rundt. Sol er blitt så billig at det er mer konkurransekraftig, selv med batterier. Men ingen andre land vil greie å komme opp i en så høy andel kjernekraft selv om de prøver uansett. Produksjonen i Frankrike varierer både sesongmessig og på døgnbasis. For førstnevnte er batterier bare å glemme uansett, det funker for typ 2-4 timer per døgn. Om sommeren er effekten variabel med typ 30-40 GW, mens den om vinteren kan gå jevnt med høyere effekt. Frankrike har altså ikke spesielt lave (typ “halv pris av Tyskland”) eller jevne strømpriser sammenliknet med de andre europeiske landene som en ivrig skribent presterte å skrive her
Interessant men tipper korrosjon vil stoppe det. I anleggene som skal vare i mer enn 50 år så tipper eg det ikkje vil fungere. Men kanskje noe annet en co2 kan fungere?
