Diverse folk som kan regne og med veldig ulik bakgrunn ser på de finansielle krumspringene i boka til Nøland. Øystein Sjølie formulerer det fint, “det er mye pent å si om kjernekraft. Så mye pent at den tåler en fornuftig investeringsanalyse.” Men det synes han altså ikke at den får i denne boka. 7 poster lenger opp i denne tråden slår Fortum fast at kjernekraft er ulønnsomt og vil være avhengig av statlige subsidier, mens Borten Moe altså mener at det ikke er nødvendig. Jeg ville ikke ha satset pengene mine på at sistnevnte har rett. Det Norsk Kjernekraft & co kan håpe på er en stor privat aktør som er villig til å inngå en PPA-avtale til overpris som er med på å “nedbetale” anlegget. Men da er de avhengig av å finne en slik aktør som både er villig til å vente i ti år og betale et slikt premium. Er det noe big tech/ mag7 ( som de etterlyser henvendelser fra) ikke vil så er det å vente ti år med å bygge ut datasenter. Et tungtveiende argument for kjernekraft, i det minste i vesten, er at vi beholder denne kompetansen innenfor NATO. Frankrike har enormt høy andel kjernekraft, mye på grunn av at de manifestere seg som en nasjon med atomvåpen. Driftskostnadrne deres er ganske høye og Areva, som bygget og driftet dem gikk i praksis konkurs i 2016 da den franske staten måtte inn med drøssevis av milliarder for å holde liv i butikken.
Er det ikke sannsynlig at prisen for modulære reaktorer vil falle drastisk etter hvert som sannsynlig fremtidig masseproduksjon blir etablert?
Er verdien på all natur man kan spare fra ødeleggelse, sammenlignet med vindkraft, tatt med i beregningene? Spørsmålet blir da selvsagt også hvordan man verdsetter uberørt natur…
Det er de jo helt nødt til å gjøre hvis det skal være noen vits, og denne læringskurven tas for gitt i alle prosjekter. Nuscale kansellerte sitt SMR-pilotprosjekt i Idaho etter en håpløs kostnadsutvikling på 20 mill usd per MW. Nøland bruker 100 mrd Nok for 10 tWh per år, blir vel omtrent 8 mill usd per MW det. For å ta denne meme-aktige Borten Moe-posten over, hvis ett anlegg skal produsere mer enn hele den norske vindparken ( som ikke er særlig stor egentlig), må det produsere 14 tWh eller noe sånt, da trengs det i hvert fall fire slike Smr-reaktorer fra Ge vernova på anlegget. Ville ikke ha veddet mange kroner på at det er på plass og operativt om ti år. Kjernekraft er absolutt arealeffektivt, i hvert fall om man ser bort fra utvinning og avfall.
Det blir sannsynligvis en spennende utvikling for kjernekraft. Se bare på elbilindustrien. Ikke utenkelig at elbiler i fremtiden blir rimeligere å produsere enn fossilbiler, når man ser utviklingen av nye batteriteknologier.
Hadde naturinngrepene bak vindkraft blitt tillagt i strømprisen, hadde regnestykket blitt ganske annerledes. På den ene siden relativt rimelig strøm, på den andre siden ødelagt natur, dyreliv, fugledød, verditap på boliger og hytter osv.
Enig, skjer mye spennende nå, som det også går an å investere i, og vesten er helt nødt til om ikke annet å mestre teknologien. Blir jo en spennende maktbalanse hvis Russland og Kina har hegemoni på denne teknologien. Det viktigste er å ikke forelske seg i en enkelt løsning. Kjernekraft alene har ikke nubbetjangs til å dekke den voksende etterspørselen fortløpende. Men den kan bli et nyttig supplement. I Frankrike har de altfor høy andel kjernekraft, så høy at de får “curtailment” på kjernekraften, de må skru den av og på i perioder hvor kjernekraftparken alene produserer mer strøm enn det de klarer å bruke/eksportere. Og det blir veldig dyr drift.
Kan kjernekraft kombineres med batterilagring, ref. Frankrike?
Ingenting i veien for det teknisk sett, men da blir jo kjernekraften bare enda dyrere. Sør-koreas bygging av kjernekraftverk for De forente arabiske emiratene blir gjerne fremholdt som et kroneksempel på vellykket kjernekraftprosjekt. Da skulle man kanskje tro de fikk mersmark og ville satse mer. Ser man på hva de gjør i dag så bygger de verdens største sol+batteripark designet for å levere grunnlast døgnet rundt. Sol er blitt så billig at det er mer konkurransekraftig, selv med batterier. Men ingen andre land vil greie å komme opp i en så høy andel kjernekraft selv om de prøver uansett. Produksjonen i Frankrike varierer både sesongmessig og på døgnbasis. For førstnevnte er batterier bare å glemme uansett, det funker for typ 2-4 timer per døgn. Om sommeren er effekten variabel med typ 30-40 GW, mens den om vinteren kan gå jevnt med høyere effekt. Frankrike har altså ikke spesielt lave (typ “halv pris av Tyskland”) eller jevne strømpriser sammenliknet med de andre europeiske landene som en ivrig skribent presterte å skrive her
Interessant men tipper korrosjon vil stoppe det. I anleggene som skal vare i mer enn 50 år så tipper eg det ikkje vil fungere. Men kanskje noe annet en co2 kan fungere?
EU går for en “fast-track commercialisation” av SMR-anlegg. Felles rammeverk, ambisjoner om å bygge opp en leverandørindustri, og de første SMR-anleggene i drift tidlig 2030-tall og 17-53 GW per 2050. Særlig GE Vernova virker å ha en god fot inne her. Rolls-Royce er stadig på short list sammen med GE Vernova for Vattenfalls SMR-prosjekt.
Masse artikler og kronikker med tilsvar i avisene dagen før kjernekraftutvalget publiserer rapporten sin i morgen. Flere kommuner har inngått avtale med Norsk kjernekraft viser det seg, de skal få 3 øre per kwt, men hva skal de bidra med? Meningen er at alt skal finansieres privat?
Skittpakke? Er vel sammenlignbart med inntektene vertskommunene får fra vindkraft og vannkraft. Og når reguleringen ligger bak er det forståelig at man prøver seg med avtaler.
Men hvordan kjernekraft i Norge skal finansieres er foreløpig et mysterium.
Et vindkraftverk bidrar med inntekter gjennom eiendomsskatt* (0,7 prosent av verdien) og produksjonsavgiften (2,37 øre/kWh).
*Eiendomsskatten fastsettes av hver enkelt kommunene. Den kan være på mellom 1 og 7 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Skattegrunnlaget beregnes ut fra anleggets verdi.
Okei, dette blir i stedet for produksjonsavgiften dette da ( som er i omtrent samme størrelsesorden)? Blue sky scenario for Hesthammer & Co er at Mag7 tar kontakt, signerer en ppa-avtale til overpris som nedbetaler anlegget, og så fortsetter det “nedbetalte” anlegget å produsere “billig” strøm. Hva som er plan b har jeg ikke skjønt. Fortum/Vattenfall er klare på at SMR per nå ikke er lønnsomt uten vesentlige subsidier. NK bruker Meta som eksempel, men hvis dyr strøm ikke er en hindring, så må det være et eller annet som trekker dem til dette prosjektet til tross for at strømmen blir dyr. Meta betaler for strøm fra anlegg som delvis er i drift, delvis skal bygges. Det er NK langt unna å kunne tilby Datasentere som etableres med dyr strøm har et eller annet annet fortrinn, som strategisk beliggenhet nær et cluster. Slike SMR anlegg burde være mye mer interessant for land med høyere strømpriser og strømunderskudd og mye importert gass. Jeg tipper vi har 0 til 2 anlegg i 2040.
Ved hjelp av eksterne beregninger anslår utvalget at det vil koste mellom 132 og 219 øre per kilowattime (kWh) å bygge ut kjernekraft i Norge. Det er langt over den antatte kraftprisen etter 2040, på mellom 50 og 80 øre per kWt.
Om man satser på store anlegg eller små modulære reaktorer, gir ikke store utslag i prisen. Regnestykket er basert på den teknologien man kjenner til nå.
Må kutte 70–80 prosent
Mange tilhengere av kjernekraft venter at små modulære reaktorer (SMR) vil kutte kostnadene kraftig og øke sikkerheten. Utvalget viser til at det fortsatt ikke er bygget noen, og at den første SMR-en som er under bygging i Canada, vil stå klar om fem-seks år. Dermed vet man ikke hvordan, eller om, det vil fungere med serieproduksjon. Utvalget åpner for at det vil redusere kostnadene, men tar ikke stilling til størrelsen.
Med kraftprisen som klart viktigste inntekt for et kjernekraftverk, må kostnadene for kjernekraftverk falle nesten på linje med det fornybar energi har falt de siste 20 årene.
For å bli lønnsomt anslår utvalget at kostnadene må reduseres med 70–80 prosent.
Rapporten
“Med dagens utfallsrom for kostnadene for kjernekraft trenger storskala kjernekraftverk kraftpriser på mellom vel 130 og knapt 220 øre kilowattimen for å være lønnsomme, ifølge utvalget.”…ja,men å kjøre på med “Norgespris” inn i evigheten er mer lønnsomt??
Norgespris er omfordelingspolitikk, det er en annen debatt.
Hvis man sammenligner kostnaden på Norgespris med økte inntekter fra dyr strøm, så er det jo også mulig å bare tenke på det som en ikke-økning i skatter/avgifter…
Hvis poenget er energiuavhengighet synes jeg aspektet med importavhengighet ikke er helt uvesentlig. I innledningen står det litt i utredningen: "Per i dag er det ikke påvist økonomisk drivverdige uranforekomster i Norge, og det vil neppe være aktuelt å utvikle egne forsyningskjeder for disse innsatsfaktorene. Bygging av kjernekraft i Norge vil derfor innebære varig importavhengighet og sårbarhet for leverandørkonsentrasjon. "
Det nevnes ingen land her i innledningen, men her kan Putin igjen bli vinneren, direkte eller indirekte. Nøland må selvfølgelig skrive kronikk i Nettavisen en time før publisering for å fortelle at konklusjonene i utredningen vil bli forutsigbare. Han streifer også innom dette temaet:
Forsyningskjedene for uran – med unntak av anrikning – er også mindre monopoliserte og sårbare enn forsyningskjedene for sol- og vindkraft, batterier og andre grønne teknologier.
Det unntaket med anriking blir ganske komisk. Videre er det stor forskjell på import av produkter og kontinuerlig import av brensel i driftsfasen. Tror satsingen på kjernekraft vil ta seg opp vesentlig i årene fremover , GE Vernova etc vil få nok å gjøre, men Norge isolert sett er i en posisjon hvor vi ikke behøver å sponse utviklingskostnadene til selskapene, og vente til teknologien er blitt mer moden og forhåpentligvis billigere.
Alstadheim oppsummerer godt
Rapporten på høring Offentlig høring av NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge? - regjeringen.no
Men hva er alternativet hvis i trenger mer strøm og ikke ønsker vindmøller og heller ikke gasskraft?
Sett opp mot naturinngrepene så tenker jeg at kjernekraft er å foretrekke