Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Er kjernekraft løsningen?

Energieffektivisering, varmepumper og solkraft på allerede nedbygd areal, kombinert med batterilagring og forbrukerfleksibilitet, kan bringe oss raskere og billigere et godt stykke på mot å dekke behovet de neste 10-15 årene. Og stort sett uten konflikter.

Jeg mener vi også vil trenge mer kraft på sikt enn hva løsningene over kan frigjøre / produsere. Men har vi gjort en gjort en ærlig innsats for å ta ut potensialet i enøk etc, vil legitimiteten for mer landvind øke.

Et mysterium hvorfor havvind og kjernekraft i Norge er førstevalg hos mange. I hver sin leir.

Solkraft på eksisterende tak tenker jeg er en veldig god løsning. Da kan vi spare på vannet i sommerhalvåret.

Varmepumper er også bra. Både solkraft og varmepumper burde fått betydelig støtte gjennom ENØK-ordninger.

Kjernekraft gir jo mening mtp stabilitet i kombinasjon med vannkraft.

3 Likes

Helt klart et stort fortrinn for kjernekraft. For Norge spesielt er det tungtveiende siden vi har så mye uberørt natur. Men dette skrumper inn i rekordfart. Et hyttefelt er også et naturinngrep, som tar i stedet for å gi energi.

enormt potensial for smarte systemer som reduserer topplasten på nettet, gjelder industrien også. Skjønner ikke at dette ikke “pushes” mer. Jeg hadde en post i Plejd i Sverige en stund, men solgte, for flere år siden. Mye “infrastruktur” i huset som må på plass, men mye å hente på banale ting som varmtvannsberederen, varmekablene på badet, smart oppvarming ++, uten at forbrukerne må løpe rundt i huset og skru av og på ting etter som spotprisen går opp og ned.

2 Likes

Helt enig mtp på dette med hyttefelt.

Jeg er sterk tilhenger av å ta vare på urørt natur og å «gi tilbake» områder til naturen, typ legge Riksvei 7 i tunnel og la Hardangervidden være mest mulig urørt.

Så dette med urørt natur blir for meg et tungtveiende argument til fordel for kjernekraft.

3 Likes

Dilemmaene står i kø her, så det blir opp til hver og en. Globalt tror jeg det blir økt satsing på kjernekraft i årene fremover, både i øst og vest. Ellers er den mest miljøvennlige kraften den man greier å effektivisere vekk, som Do2Do er inne på. Og for f.eks. sol kan man fint bruke grå arealer og brakkland, og det er alltids reversibelt.

1 Like

20 år på å innføre 60 år gammel teknologi…

På den tiden har sikkert fusjonskraftverk blitt kommersialisert og vil være å foretrekke. Kanskje burde utvalget ha sett på muligheten for fusjon også, da det sikkert på mange måter blir håndtert likt fra myndighetenes side.

1 Like

Vil du kutte vannkraft fordi det er en over hundre år gammel teknologi?

Kjernekraft kan innføres på mellom 5-10 år hvis viljen er der. Kjernekraftutvalget har etter hva jeg har forstått en betydelig slagside forhold til politikk og særinteresser etter hva jeg ha forståttt.

4 Likes

Er det jeg mener. 20 år på noe som har eksistert i 60 + år virker absurd. Da er ikke viljen der.

Ikke at jeg tror det er urealistisk at dette vil ta tid. NVE (kanskje sammen med DSA?) som jeg regner med får myndighetsansvaret her er noe av det mest firkantede og byråkratiske Norge har å by på.

6 Likes

Det er behovet som ikke har vært der, vi har hatt vannkraft til en betydelig lavere pris.

Men nå har vi ikke flere vannfall å bygge ut. Hva gjør vi da?

og diskusjonen fortsetter… :sweat_smile:

https://www.dn.no/energi/kjernekraft/kjernekraftutvalget/norsk-kjernekraft/ola-borten-moe-vi-er-ikke-dummere-enn-kineserne/2-1-1971031

Gasskraftverk er for meg det helt åpenbare alternativet. Inkluder karbonfangst som er en teknologi Norge er og bør være ledende på allerede.

1 Like

ca. 10 av disse 20 årene er en konsekvens av at kjernekraft har ligget mer eller mindre brakk i vesten iflere tiår. Og så er det 5-10 år med prosjektering og bygging. Industri, leverandørkjeder, og ikke minst rammeverk for bygging, drift og avfallshåndtering må på plass, i hvert fall for nye nasjoner. Polen er en slik ny nasjon. De har holdt på siden 2005, og skal starte byggingen av den første reaktoren i 2028, og forventer at en skal være ferdig i 2035. Ikke NVE sin skyld dette. Darlington i Canada er vestens pilot for SMR. De startet i 2025, fase 1 vil være på plass “late 2030” og anlegget vil bli ferdig “mid 2030’s”, og det ifølge planen. Når man får på plass leverandørkjeder og felles standarder og rammeverk, slik at identiske hyllevare-reaktorer kan etableres rundt omkring, kan særlig den første halvdelen av denne 20-års perioden reduseres til nesten null. Nettopp derfor de argumenterer for et kompetansemiljø som skal fungere som en opsjon i fremtiden.

Det er vel sjefen Kristin Halvorsen kritikerne (Hesthammer) sikter til. Hun er styremedlem i Statkraft. Statkraft mistenkes å motarbeide kjernekraft da det vil føre til at vannkraften deres blir mindre verdt. Mye uregulerbar kraft kan føre til større svingninger i spotprisen som gjør vannkraften mer verdifull som fleksibel kraft der de kan skru opp effekten når det er høye priser. Et kjernekraftverk har ikke samme mulighet til å justere effekten fortløpende. Resten av utvalget er jevnt over tung faglig kompetanse etter det jeg kan forstå, blant annet Atle Valseth: “Fra 2002-2013 var Valseth sikkerhetssjef ved IFE. Senere har han bl.a. vært øverste leder for IFE nukleære forskning ved Haldenreaktoren og JEEP II-reaktoren på Kjeller og ledet stabsvirksomheten og IFEs divisjon for nukleær sikkerhet og drift, som omfatter ansvar for alle IFEs atomanlegg inkludert tilrettelegging for dekommisjonering. Valseth er også IFEs stedfortredende adm. direktør. Han har tidligere erfaring med utvikling av treningssimulatorer for kontrollromsoperatører og sikkerhet innenfor oljeindustrien. Videre har han vært med i flere internasjonale komiteer og styrer, blant annet i IAEA og OECD/NEA. Videre har han deltatt i flere ekspertteam nedsatt av IAEA for å delta i gransking og inspeksjon av sikkerhets- og sikringsarbeidet ved forskningsreaktorer i flere land.”

5 Likes

Er ikke litt av poenget at man lanserte dette «slagordet» «Mer av alt, raskere» eller noe i den duren?

Og da blir det paradoksalt at vi setter kjernekraft på vent.

Etter min oppfatning så er kjernekraft det beste alternativet for Norge, etter ENØK, solkraft, varmepumper og bergvarme.

3 Likes

Hvem tror du vil få ansvaret for rammeverk fra myndighetenes side da? Høringer og konsesjonsrunder på det som er prosjektert? Jo NVE. De har for vane å bruke 6 måneder + på å behandle simple 132kV linjer.

Definitivt ikke overlatt til et direktorat alene dette her. Som Hesthammer sier selv:

“– Jeg har også forventninger til at utvalget sier noe om hvordan man kan tilrettelegge for konsesjonsbehandling. Dette innbefatter i dag både energi og strålevern, og er fordelt på veldig mange departementer og direktorater.”

" – Vi har fått et konsekvensutredningsprogram for kjernekraft i Aure og Heim. Myndighetene har gitt oss to års frist på å levere konsesjonssøknad. Hvis myndighetene da bruker fire år på å behandle søknaden og det tar oss fire år å bygge, så kan vi være i gang allerede i 2036, sier Hesthammer."

Litt blue sky dette her. Fire år byggetid vil være bortimot verdensrekord.

Som en referanse, kjernekraftlandet Slovakia singerte i januar samarbeidsavtale med USA om bygging av 1,2 GW Westinghouse-reaktor.

“The Slovakian side said the hope was to put the proposed new unit into operation in 2040 or 2041”

Tror ikke konklusjonen til utvalget er tatt helt ut av det blå.

3 Likes

Er denne måten å tenke på helt avleggs? Å se på energi og strøm som infrastruktur og ikke bare en hvilken som helst vare markedet skal bestemme prisen på?

Hvor mye kommer alle disse effektoppgraderingene til å koste og samtidig gi minimalt med ekstra strøm? Er det beste for Statkraft og Statnett det beste for Norge og forbrukerne?

10 Likes

Han er sikkert samfunnsengasjert, som han titulerer seg som, men her var det mye rart. Man kan godt si at kjernekraft gir stabil produksjon, men det hjelper lite når etterspørselen ikke er stabil. Den varierer både i løpet av døgnet og etter årstid. Om noe, jo høyere andel stabil kraft jo viktigere blir det at den fleksible kraften har høy effekt relativt til energien den produserer over et år. Fleksibel kraft trenger man uansett. Det er bare å se på spotprisene til typiske kjernekraftland ( Frankrike Tsjekkia osv, de varierer som bare det de også), og gjennomsnittsprisen for strøm i Tsjekkia er omtrent den dyreste i Europa justert for kjøpekraft. Det blir en politisk diskusjon om man skal løse problemet med knapphet på et gode ved hjelp av prissetting, her som ellers i samfunnet. Hvorvidt markedsliberalisme løser eller lager problemer Høye prissvingninger (eller egentlig høye priser i det hele tatt) gjør det attraktivt å løse problemet med knapphet på et gode for markedsaktører. Som gir investeringer, som igjen reduserer knappheten på godet og dermed prissvingningene. Han skriver at Statkraft utnytter problemet i stedet for å løse det, men da argumenterer man i realiteten mot markedsliberalisme. Ved å gjøre det attraktivt å utnytte problemet bidrar man også til å løse det. Sånn sett seirer man seg til døde, og hindrer forhåpentligvis overinvesteringer. At Statnett, Statkraft etc skal drives som kommersielle virksomheter er ikke hugget i stein, det kommer vel an på hvor langt til høyre man befinner seg på den politiske skalaen. Akkurat som helseforetak, Statoil, Telenor, Avinor, Mesta osv. De kommunistiske landene satset hardt på kjernekraft, mange av anleggene i øst-europa er fra Sovjet-tiden, men det var mer for å bygge opp kompetanse i atomkappløpet. Samme med Frankrike, som utviklet egne atomvåpen og trengte noe å bruke denne kompetansen på for å vedlikeholde den. De trengte masse fleksibel kraft i de kommunistiske landene også, så det blir lite relevant å hevde at kapitalistiske krefter motarbeider kjernekraft.

2 Likes

Artikkelen over fra Nettavisen bør leses av alle, flere ganger, reflektere og la det synke inn.

Vindmøllene bidrar effektivt til at effektkjøring blir en melkeku, man lager et problem og løser det det selv til stor profitt for seg selv. Statkraft tjente aller mest penger i 2022 på trading, og når man lager et system for effektkjøring så holder man trading-inntektene høye.

Norge kunne hatt svært stabile og jevne priser med atomkraft som grunnlast og oppdemmet vann som balanse.
Men det hadde selvsagt slått beina under den grønne mafiaens forretningsidé.

8 Likes

Men det er jo ingen som argumenterer for 100% atomkraft heller. Og vi har jo fleksibel og regulerbar kraft i form av vannkraft.

Jeg skulle likt å sett et grundig regnestykke som tok for seg kostnader ved oppgraderinger av strømnettet(trafoer, nett etc), effektøkning som ikke gir mer strøm, nedbyggging av natur osv.

Jeg er ikke overbevist om at kjernekraft blir så kostbart i et regnestykke som ser på totalen.

Her får du meg til å tenke på uttrykket om at markedet er en god tjener men en dårlig herre.

Jeg tenker at det ikke er gitt at markedet nødvendigvis løser problemet, men det utnytter muligheten til å tjene penger på det. Og i beste falle tjener samfunnet på det som helhet, men det er langt fra sikkert i dette tilfellet tror/frykter jeg.

1 Like

Greit nok, er ikke hugget i stein at Statkraft skal være et aksjeselskap, og eierskapet diskuteres nå og da.

https://roedt.no/blogg/na-er-det-pa-tide-a-ta-kontroll-over-krafta

Men dette opp mot kjernekraft blir lite relevant. F eks Vattenfall og Fortum har både kjernekraft, vannkraft og vind. Det er ikke sånn at gitt at man har vind og vann så vil det føre til at man motarbeider kjernekraft. Land med høy andel kjernekraft utmerker seg ikke med spesielt lave priser. Europa har generelt en svært høy andel kjernekraft samnenliknet med andre deler av verden. Vind bidrar med en viss energimengde, med en veldig lav marginalkostnad, som gjør at man kan holde tilbake vann i magasinene og spare det til perioder hvor det trengs som mest. Men da må effekten relativt til energiproduksjonen økes. Alt i alt gir det jo mer strøm til samfunnet. Som kraftprodusent ønsker Statkraft først og fremst høye priser, ikke varierende priser. Når det engang er varierende priser får de et insentiv til å bygge ut kapasitet som kan dra nytte av og dermed utjevne svingningene.

1 Like