For å spinne litt videre på denne så er jo alle partier, fra Rødt til Frp, via MDG, positive til kjernekraft, med unntak av SV. Med hver sin begrunnelse. Så en politisk slagside ville om noe telle positivt for kjernekraft. Nå er lederen tilfeldigvis SV-veteran, men det å være leder i et slikt utvalg er nok mer en administratorrolle, det er fagfolka som bidrar med innholdet. Rapporten gir egentlig politikerne muligheten til å fremstå som litt offensiv, regjeringen ga tommel opp for konsekvensutredning for tiltak fra Norsk Kjernekraft før og uavhengig av rapporten. Spørsmålet slik jeg ser det er om det er lurt av Norge å ta på seg rollen som forsøkskanin for å bygge opp utenlandsk industri, eller skal vi slå til når SMR faktisk er blitt den hyllevaren disse selskapene presenterer den som. F eks Canada har store forekomster av uran og sånn sett gir Darlington-prosjektet mer mening. Eksisterende anlegg krever i dag brensel på 67 000 t årlig. Dagens påviste forekomster holder til 90 års drift. Med den utbyggingstakten som planlegges nå kan anriket uran fort komme til å bli et knapphetsgode det også. Jeg tipper 0-2 anlegg i 2040, så får vi se om tråden lever så lenge.
Pumpekraftverk er løsningen.
Vindkraft gir jo ikke stabil produksjon, og der er jo tanken at man skal fylle magasinene når det er lav etterspørsel…
Det samme vil fungere for kjernekraft, men betydelig bedre.
Ja, det blir viktig fremover, uansett hva som ligger i bunn, når man ønsker å redusere bruken av importert gass som fleksibel og prissettende kraft. Skjer mye på den fronten nå, både mekanisk/gravitasjon ( vann), termisk og kjemisk for hhvis langtidslagring og korttids lagring/styring.
folk må forstå forskjellen på regulerbar og ikke-regulerbar kraft.
Når det er sagt, burde Kristin Halvorsen aldri ledet dette utvalget. Sammenlignbart med om Willy Wonka skulle laget nye kostholdsråd for Norge
Nå er vel ikke kjernekraft utpreget regulerbar da, hvis det var det du ønsket å opplyse “folk” om.
Faktisk feil. Franske PWR-reaktorer er konstruert for lastfølging og kan regulere output mellom ~20-100% av kapasitet. Det tar lengre tid enn vannkraft, men kjernekraft er regulerbar i motsetning til sol og vind som er væravhengig og ikke kan tvinges opp ved behov. Distinksjonen som er relevant i kraftdebatten er dispatchable vs. non-dispatchable – kjernekraft er dispatchable, sol/vind er det ikke.
Regulerbar, men når du regulerer den, så er det omtrent som å kaste energi ut vinduet. 
Det er såklart teknisk mulig, derav adjektivet “utpreget”. Men det resulterer i dyr drift, og ikke en aktuell problemstilling for de fleste.
Hovedansvarlig og eier av myndighetsprosessene vil være NVE garantert. Så vil det være høringsrunden mot andre instanser som miljødirektoratet, arbeidstilsynet, DSA etc.
når Jens Stoltenberg brukte milliarder på “månelandingen” på Mongstad,så må da FRP få lov til å bygge en` modulær kjernekraftstasjon? 
Det hadde nok gitt mer utslippskutt for pengene ja…
100% enig med Nøland, rapporten var ikke et “nei” , som diverse “spaltister” og journalister og kjernekraftforkjempere krampaktig tolker den som, men en oppfordring til å rigge oss for fremtiden og heller slå til når modulær- teknologien er mer moden
https://www.dn.no/kommentar/europa/eu/eu/nar-borten-moe-villeder-mer-enn-trump/2-1-1972726
Jeg mistenker at forkjemperne ser muligheten for enorme, langvarige subsidier dersom de får norske politikere til å satse.
Det måtte vært mye bedre å satse på kjernekraft i landene vi er tilkoblet som allerede har erfaringen og strømpriser som bedre forsvarer investeringen. Energisikkerhetsmessig er det jo også tilnærmet ekvivalent pga. sammenkobling.
Det er absurd å se de samme som raser mot høye strømpriser og subsidiering kjempe for en satsing som krever minst like høye strømpriser og subsidier.
Her sitter de smarte på sidelinjen til teknologien blir billig hyllevare.
Det gir i hvert fall mening når en satsing bygger opp andres i stedet for egen industri. Ser Borten Moe svarer nå. Han liker å peke på at Europa taper til USA, og bruker finanskrisen som startskudd. Men gjelden til USA fra bail out’ene til i dag har økt eksplosivt i forhold til bnp. 30 til 120 % eller noe sånt. Noe han overser. Å bruke USA som mal for morgendagens samfunn for barna sine er jo også interessant. Frankrike har soleklar verdensrekord i kjernekraft, og en begredelig utvikling de senere år. Med skakkjørt Areva som måtte bailes ut av staten for utallige milliarder.
Hvordan skal teknologien kunne bli billig hyllevare, om alle potensielle kunder sitter på sidelinjen?
Begeistringen for fremtidens kjernekraft skyldes dessuten håpet om å unngå at mye av vår fantastiske natur skal bli ødelagt av vindmøller.
“Alle” sitter ikke på sidelinjen. De som trenger det mest og de som har egen industri må brøyte vei.
Mitt utgangspunkt er at Norge er blant landene i verden som har det minst prekære behovet for kjernekraft og at andre land ligger nesten et halvt århundre foran oss. Vi må ikke ha kjernekraft for å delta i verdikjeden der det gir mening.
Hvis vi hadde hatt samme toleranse for å måtte se på vindmøller som danskene, eller alternativt samme vilje til å «subsidiere» vindkraft til sjøs (CfD er ikke et rent subsidie) som vi tilsynelatende har for kjernekraft ville ikke natur vært et problem. Vindmøller er vel også omtrent det eneste vi vil verne naturen fra.
Vindmøller er ekstremt ødeleggende for uberørt natur, dyre- og fugleliv. Men jeg vil svært gjerne beskytte naturen mot andre skadelige elementer også. 
Uansett er det bra for Norge å bli mest mulig selvforsynt med kraft. Kabelforbindelsen til Europa har i alt for stor grad blitt mer eksport enn utveksling, med påfølgende prissmitte fra Europa.
Det blir mange diskusjoner på en gang, nå er Norge netto importør av strøm så langt i år da og strømmer går frem og tilbake hver dag. I kroner er det milliardoverskudd. Naturtapet i Norge er veldig stort helt uten hjelp fra vindmøller, har vel nærmere 500 000 fritidsboliger i Norge nå eller noe sånt.
https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/hvor-mye-plass-har-vi-satt-av-til-hytter-i-norge
Vi selger dyrt og kjøper billig. Og dagens situasjon er ikke skrevet i stein. Kontinentet bygger også ut produksjon.
Energi koster penger og hvis den er vesentlig billigere i Norge vil noen utnytte arbitrasjen også om vi ikke har kabler. Forskjellen er at marginen flyttes fra kraftprodusent (i stor grad staten) til f. eks. industrieier eller kryptominer.
Det har fungert greit nok at industrieieren får marginen (det har skapt gode arbeidsplasser), men for fremtiden tror jeg det er bedre og mer forutsigbart at man betaler markedspris for energi og at arbitrasjen tilfaller kraftprodusent. Da blir det også mer lønnsomhet i å bygge kraftproduksjon.