Men er det gitt at det er kjernekraften sin feil?
nei, absolutt ikke, det er kjernekraft i de billigste og de dyreste landene i Europa, Veldig mye som påvirker prisene til slutt. Energimontørene skal ha OK lønn de også, f.eks. Omtrent ingenting som er like billig i Europa som i Kina, ei heller strøm. USA har vunnet geopolitisk og geologisk jackpot.
F.eks. ville det være rimeligere å legge det norske transmisjonsnettet mellom nord og sør i Sverige. Enklere landskap og lavere kostnadsnivå.
2 Likes
En interessant og positiv vinkling:
De skyhøye prisene skyldes hovedsakelig mangel på erfaring når det kommer til å bygge kraftverkene.
Dette kombinert med konklusjonen «Norge bør satse på kjernekraft» er jo artig.
I tillegg får vi et tilskudd i serien «batterier eksisterer ikke».
Kjernekraft er fantastisk, men hvis vi lar Sverige og Finland betale, så gjør det omtrent samme nytten som om vi eide det selv.
1 Like
Det premisset her hopper rimelig bukk over at batterier er en greie og kapasiteten der er sterkt økende. Til og med noen norske vannkraftverk bruker det (eller skal bruke det) sammen med pumpekraft.
– Nå er det sol midt på dagen, da går strømprisene i null. Så forsvinner solkraften på ettermiddag/kveld, og hvis det da er vindstille så skyter strømprisene i taket, forteller Hjelmeland.
2 Likes
Dette er jo grunnholdningen som gjenspeiles i konklusjonen til kjernekraftutvalget også. Ingen grunn til at Norge skal, denne gangen også, gå foran og være prøveklut. Hinkley C skal altså garanteres å få betalt ca. 170 øre per kwt + inflasjon i 35 (!) år fremover (£92 i 2012-kroner, som var da kontrakten ble inngått). SMR blir solgt inn som “hyllevare”, men GE vernova holder fortsatt på med plassbygd pilot-prosjekt i Kanada. Nuscale skrinla sitt first of a kind SMR-prosjekt i Utah etter håpløse kostadsbomber. Hvis de får det til kan et land som Norge slenge seg på.
2 Likes
Kjernekraft har mange gode sider men det er ingen “batman” som leverer døgnet rundt året rundt selv om det er mørkt og vindstille. Det ser vi eksempler på nå under ekstremværet i Europa. Vannstanden i Donau er så lav at flere anlegg får problemer. I Ungarn er det krise nå når landets eneste anlegg må stenge ned. Dette et store enheter i systemet ( aka å putte mange egg i samme kurv). Så når en enhet må stenge ned uventet får det ofte store konsekvenser.
I Romania sprenger de vekk berg i et desperat forsøk på å lede nok vann til anleggene.
Globalt er kapasitetsfaktoren for kjernekraftanlegg litt over 80 %. Altså en nedetid på 5-6 dager per måned i snitt. Så løsningen, siden trådstarter spør om det, er å ha et helhetlig system med samspill mellom flere ulike kilder og redundans.
4 Likes
Hvordan tror du kjernekraft ville fungert i Norge, med ubegrenset tilgang på kjølevann…
Norge har de beste forutsetningene for å kunne levere massive mengder energi gjennom kjernekraft. Men det forutsetter investeringer.
Hadde alle pengene vi har svidd av på å ødelegge landskapet med vindkraft blitt brukt på kjernekraft, så hadde vi ikke hatt bekymringer om strømforbruk og strømpriser.
8 Likes
Høres nok ikke dumt ut.
Et spørsmål som kanskje er dumt, vi har et land med en lang kystlinje med nærhet til sjø.
Er sjøvann et alternativ for nedkjøling, eller vil saltvannet skape problemer i et slikt system?
Vil tro det finnes løsninger hvor sjøvann kan brukes, men kanskje mange komponenter som må byttes ut før det blir aktuelt?
Ved en eventuell fremtidig etablering av flere SMR i Norge, så er kanskje sjøvann et alternativ? Det bør mer eller mindre eliminere problemet med mulig mangel på kjølevann, vil jeg tro?
Mange spørsmål her, men det er lov å spørre 
Standard i Japan, feks ved fukishima.
2 Likes
Det er mange grunner til at kjernekraftverk må stenge ned rundt om i verden. Dette var bare et dagsaktuelt eksempel. Som sagt, gjennomsnittlig nedetid er 5-6 dager per måned, det er ikke bare på grunn av mangel på kjølevann…
Dette er totalt misforstått. Hinkley C, Flamanville, Olkiluoto, osv. Areva ble reddet av den franske staten da det gikk over ende med gigantiske milliardsummer fra skattebetalerne. Vi skulle heller ha svidd av pengene på slike prosjekter? Hvis industrien får dreisen på teknologien og prosjektgjennomføringen en gang i fremtiden kan det være et godt supplement.
Som nevnt litt over i tråden, Hinkley C skal få 170 øre per kWh i 35 år.
Siden det er vind som er skyteskiven her, i 2024 ble det generert 2667 TWh fra kjernekraft globalt. Vind genererte rundt 3000 TWh. Over 50 % av installert kapasitet er i Kina. Hvis dette er å søle bort penger er det heldigvis veldig mange som har sølt bort mye mer enn det vi har.
4 Likes
Det er kurant, blir ikke mangel på sjøvann såklart, men disse anleggene må stenge ned ved for høye temperaturer i havet
Og omvendt, i sommer har Frankrike stengt ned mye kjernekraft for å unngå ytterligere oppvarming av vannet (miljøtiltak).
1 Like
Norge har endel hav som aldri blir spesielt varmt. Feks der jeg var på sommerferie. Idyllisk, hvit skjellsand, klart vann, 16 grader på en fin sommerdag.
3 Likes
Ja, Aure, som kanskje ligger først i løypa, burde ikke slite med dette, i det minste.
I mitt fylke Finnmark er det ikke noe problem, spesielt ikke når vannet hentes fra dypt vann.
Edit: det vil vel gjelde langs hele Norges kyst, vannet er rimelig kjølig hele året når vi kommer ned 30-40 meter og dypere.
Joda, jeg vet at kjernekraft må stenges ned, men derfor har man flere reaktorer.
Når det gjelder kostnader til kjernekraft, så er hovedgrunnen finansieringsmetoden, der lån med svært høye renter er vanlig. Casher man ut, så sparer man mye.
Og om i tillegg nervøse og saboterende politikere unngår å blande seg, så blir prisen betydelig lavere.
1 Like
Kjernekraft blir dyrt fordi selve anlegget er svært dyrt å bygge. Og når i tillegg ingen aner hvor lang tid det tar blir det uinvesterbart for private investorer. Da sitter man igjen med staten som långiver, slik som vi ser eksempel på i Sverige nå (lån på 300 mrd).
Sør-Korea blir ofte trukket frem som solskinnshistorie for gjengen i Norsk Kjernekraft. Men selv der satser de nå stort på sol og vind med kraftig utbygging (tredobling) av kapasitet til 100 GW innen 2030. Katastrofeprosjektene i USA og Europa lider av manglende kontinuitet, standardisering, harmonisering av krav, gjenoppbygging av kompetanse og industri der kostnadene spres på altfor få prosjekter. Man får en serie med FOAK-prosjekter i stedet for en serieproduksjon av et standardisert konsept. Med en mer målrettet satsning, som kommer i årene fremover, kan kostnadene presses ned en god del, men at de skal komme ned til en tipping point der store nasjoner går all in på kjernekraft fordi det er en økonomisk no-branier har jeg ingen tro på. Hvis kjernekraft er så opplagt fordelaktig fremfor de andre alternativene kan man jo spørre seg hvorfor fornybar fosser forbi kjernekraft de siste 10 årene (dette er altså ikke resultat av MDG-politikk eller noe sånt, men en global megatrend).
1 Like
Fukishima er vel mye av grunnen.
Det skulle ikke forundre meg om Russland gjorde alt de kunne for å øke europeisk import av russisk gass heller. Muligens med finansiering av anti-atomkraft grupper.
1 Like
Men selv om det er dyrt å bygge, så får man jo noe igjen også:
Stabil kraft som passer ekstremt godt med regulerbar vannkraft, så det egner seg jo perfekt som grunnlast. I tillegg unngår man nedbygging av natur osv.
Norge har vel brukt 600-700 millarder på å subsidierer el-biler, usikker på om vi har fått noe igjen for de pengene.
Hadde vi brukt det på kjernekraft så er jo den åpenbart at vi hadde fått noe godt ut av det.
6 Likes
Frankrike har 57 kjernekraftverk som er 40 år i snitt, og skal oppgraderes til få levetid fra 50 år nå til 60 år.
Frankrike har blant Europas billigste og ikke minst mest stabil strømpriser, gjennom døgnet, uka og året.
1 Like