Mange bruker teknisk analyse for å gjøre følgende:
1: Se etter ett mønster.
2: Utfallet av dette mønsteret er flere alternativer.
3A: Alternativet er A. Hvis dette skal skje så vil følgende ting skje på veien. Jeg ser etter tegn på at det stemmer.
3B: Alternativet er B. Hvis dette skal skje så vil følgende ting skje på veien. Jeg ser etter tegn på at det stemmer.
3C: Alternativet er C. Hvis dette skal skje så vil følgende ting skje på veien. Jeg ser etter tegn på at det stemmer.
4: Når man ser tegn på at ett scenario stemmer, så har man bestemt seg for hvordan man skal agere på forhånd (kjøp, selg, sitt stille innenfor, sitt stille utenfor).
Det betyr ikke at man vet hva som vil skje. Det man ser etter er scenarioer som gir god gevinst HVIS de treffer, og hvor du kan komme deg ut med minimalt med tap hvis du bommer. Det er det optimale.
For min del har jeg blitt mye flinkere til å både unngå tap og ta gevinst etter at jeg fokuserte mer på teknisk analyse. Det er fordi jeg ikke lenger føler at jeg alltid må eie aksjer, og så håpe de skal gå opp. I stedet så kan jeg sitte rolig og avvente til jeg ser scenarioer som gir god risk/reward.
Jeg hater fortsatt emisjoner som jeg syntes er vanskelig å forutse.
Angående spådommen min så er jeg helt enig. Det var en spådom som sa at jeg syntes det var helt uavklart, men at “noe” skulle skje men jeg kunne ikke spå retning. Derfor sto jeg utenfor både oppturen og nedturen som har vært i Funcom, fordi jeg ikke så tydelig nok tegn på at det lønte seg å ta en posisjon, eller løpe etter. Det jeg “traff” på var at noe skulle skje, og at første motstand lå omtrent der jeg sa. Det var helt åpenbart for alle. Det jeg poengterte var at jeg var veldig usikker på hvilken vei aksjen skulle gå, og at jeg syntes det var risikabelt å gå inn. Der bommet jeg.