Jeg tror de har knekt fedmekoden eller i det minste funnet en ganske effektiv måte å holde folk unna snacks hylla på. Spørsmålet nå er vel hvem som klarer å levere den beste løsningen i pilleform og hvem som sitter igjen med mesteparten av kaka. Så det er verdt et godt bet fremover.
1 Like
De vesentlige spørsmålene vil fort være om piller gir mer (gastro intestinal m.m) bivirkninger enn subkutane injeksjoner. Klart, alt som skal i pilleform må via mage/tarm-systemet, mens subkutane injeksjoner omgår det problemet. Resultatet er også at piller (hvis jeg da forstår dette rett) må ha betydelig mer mengde virkestoff enn en subkutan injeksjon. Det vil kanskje – i seg selv – også bidra til mer bivirkninger.
Jeg har ingen idé om hvordan det fortoner seg fra forbrukersiden, men la oss si at noen ønsker å bruke disse medikamentene: Piller er enklere, joda. Men hvor mye ekstra bivirkninger tolererer man i bytte mot en enkelt injeksjon i uka? Skal bli interessant å se hvordan dette spiller seg ut.
1 Like
Ser den så det blir litt valgets kval.
Blir piller med eventuelt høyere doser nødvendig pga. fordøyelsen? Blir det potensielt flere bivirkninger (mage/tarm, lever, systemiske effekter) Blir opptaket variabelt og hva med effekt?
Du får en enklere administrasjon, men med injeksjoner så får man kanskje lavere doser som gir ofte færre bivirkninger og mer kontrollert opptak og jevnere effekt. Hvisomattedersom pillene har god nok biotilgjengelighet uten for mye bivirkninger så kan det fort bli førstevalget. Hvis ikke må nok flere krysse dørstokk mila med et lite uskyldig stikk.
1 Like
Er ikke hele poenget med disse medikamentene at de senker fordøyelsen?
Så en video fra en fedmeprosessor som gikk litt i dybden på virkemåten bak disse medikamentene. Man føkker jo til hele den naturlige prosessen i kroppen. Og flere som slutter frivillig etter en stund pga. bieffekter og følelsen man får over tid.
Vet ikke helt om jeg forstår hvor du vil her mht det jeg og @Anunnaki666 skriver om. Kan du utdype litt, slik at jeg ikke bare svarer på hva jeg tror du spør om? 
Og lenk gjerne inn videoen her, om du vil 
Holder på ute i hagen nå, nydelig vær 
Skal poste litt mer utfyllende senere med referanse 
1 Like
Jeg tror jeg skjønner hva du mener og du har helt rett i at disse medikamentene kan kødde med kroppens naturlige prosesser. De bremser fordøyelsen og kutter sultsignaler og gir folk en følelse av at mat ikke lenger er viktig og for noen føles det helt jævlig. Det er ikke rart at mange slutter for det er sikkert ikke akkurat en behagelig måte å gå ned i vekt på.
Men samtidig er det også en grunn til at disse medisinene har blitt en så stor greie. For folk som har prøvd alt for å gå ned i vekt uten suksess kan dette være det eneste som faktisk fungerer. Overvekt handler ikke bare om viljestyrke. Det er en kamp mot biologi, hormoner og et samfunn som flommer over av lett tilgjengelig hyperprosessert drittmat. Hvis kroppen din konstant jobber imot deg og sultfølelsen aldri gir seg er det ikke så rart at folk trenger litt hardcore hjelp.
Så ja bivirkningene kan være kjipe og ingen vet helt hvordan langtidseffektene ser ut. Men for mange er valget mellom å føle seg litt dritt og å fortsette en kamp de aldri vinner. Da er det ikke rart at de gir det en sjanse selv om noen ender opp med å si “fuck dette” etter en stund.
Pille versjonen blir et nytt kapittel i dette sirkuset. Hvis den gir samme effekt med mindre kvalme kan den ta over markedet. Hvis den derimot forvandler magen til en slagmark vil folk nok heller ta en sprøyte i uka enn å føle seg som en oppblåst ballong hver dag. Vi får se hvor mye dritt folk er villige til å tåle for en lettere kropp.
2 Likes
@Anunnaki666 @WernerVonHaussenberg
Her er videoen jeg tenkte på.
Tar opp en del utfordringer med medikamentet som er brukt, her GLP-1.
- Nevner episoder der fordøyelsessystemet har stoppet helt opp. Dog sjeldent.
- Maten blir liggende mye lengre i magen en tidligere, som igjen fører til ubehag og luft, og i den grad at dette blir en utfordring hvor man skal tømme magen før en operasjon.
- 4/10 av massen man mister er ikke fett, men lean mass, som muskler og bein.
- 24 måneder inn i behandling velger opptil 70% av pasientene i USA å gå av medikamentene selv, pga. ubehag.
- Innen 2 år etterpå er de nesten tilbake til utgangspunktet.
- Når man da legger på seg igjen, får man ikke tilbake muskler og benmasse i samme grad. Og man ender opp med mer fett på kroppen i prosenter en hva man begynte med.
Er en lengre episode av dette intervjuet, men denne snutten toucher bortom utfordringene.
2 Likes
Liten disclaimer først:
Jeg personlig, er hverken veldig for eller imot disse medikamentene. På et prinsipielt plan mener jeg folk burde klare å miste vekt uten å bruke medikamenter, f.eks ved å spise riktig / lære seg hvordan egen kropp fungerer osv… Har man tilgang på internett, og velger å bruke alt mellom noen kvelder til noen uker av livet sitt på research, så vil jeg hevde at man burde klare å informere seg selv ganske godt.
Samtidig så viser altså kliniske forsøk som f.eks Novo Nordisks REDEFINE-1 altså at 40% av dem på full dose med CagriSema oppnådde 25% vektnedgang, mens kun 1% i placebo-gruppa oppnådde tilsvarende nedgang. Alle gruppene i forsøket fikk såkalt “lifestyle intervention”, dvs. råd om ernæring / trening m.m for å få til vektnedgang. Det forteller jo noe om potensen i disse medikamentene / ev. kanskje mest hvor vanskelig dette er for folk flest uten medisinsk drahjelp.
Så da jeg oppretta denne tråden, så er det mest fordi jeg tror at fedmebehandling vil bli et kjempestort (no pun intended) investeringsspace de neste 5-10 årene. Er vel neppe sånn at folk kommer til å bli mindre overvektige, eller plutselig klare å lære seg å spise salat og brokkoli. Snarere tror jeg dessverre det vil bli motsatt, spesielt om det blir dårlige økonomiske tider i f.eks USA (eller andre steder), ihvertfall så lenge det mer lettvint og billigere å spise mat kroppene våre i svært liten grad rent evolusjonært er tilpasset til å håndtere. Problemet er kanskje egentlig ikke kroppene våre, men den overfloden / tilgjengeligheten vi lever midt oppi. Det var uproblematisk å gomle i seg honningkaker den gangen vi var jeger-sankere som kom over bikuber en gang i ny og ne på savannen. Derimot er det – for å sette det litt på spissen – mer problematisk å leve i dag, hvor “honningkakene” alltid er tilgjengelige for oss, og man fint kan trø i seg en pakke med Oreo-kjeks og en Mountain Dew hver morra i bilen på tur til jobb. En gang i tiden flaksa vi ut og inn av ketose. Nå er det en tilstand de fleste nesten aldri har vært i, fordi de fyller på med ymse karbohydrater lenge før er i nærheten av å havne der. Men digresjon / disclaimer over, skulle ikke bli et ernæringsinnlegg, dette 
Det medisinske fedmebehandlingsspacet er på mange måter helt i starten. Jeg tenker litt på det nåværende stadiet som de første passasjerflyvningene i 1920-årene. Menneskene som levde da skjønte sikkert at kommersielle flyvninger “var en greie”, men at f.eks passasjerflyvningene til slutt ville utkonkurrere de store transatlantiske skipene 30-40 år senere, var det nok veldig få ville driste seg til å spå, der og da.
GLP-1 agonister er sånn sett bare det første steget. Når vi nærmer oss slutten av dette tiåret vil trolig amylinanaloger (DACRAs) være godkjent og i bruk, og kanskje også behandlinger hvor GLP-1 delen er tonet ned. Et par eksempler kan være Zealands petrelintide (som Roche nylig innledet samarbeid om), eller Altimmunes pemvidutide, en 1:1 GLP-1/Glukagon-reseptor agonist).
Akkurat nå er investorene / markedet mest opptatt av “raskest mulig prosentvis vektnedgang”, men det er bare et spørsmål før bivirkningsprofiler, lean mass loss, og vedlikeholdsterapi etter endt / ønsket vektnedgang er det som vil bli det interessante. De to kandidatene jeg nevnte i forrige avsnitt scorer visstnok bedre enn rene GLP-1s og GLP-1/GIP-komboer på punktene, selv om det er tidlig å si noe om vedlikeholdsterapi, da. Slik ting ser ut nå har jeg litt tro på amylinanaloger som vedlikeholdsterapi. For dette er fort drugs man må stå på resten av livet. Og deri ligger jo også den store muligheten for inntjening.
Ryktene skal forresten ha det til at pasienter på LLYs retatrutide (trippel GLP-1/GIP/Glukagon-agonist i fase III, som enten leser av i høst, eller tidlig neste år) rett og slett mister vekt problematisk rakst. Kan forsåvidt i forbifarten nevne at Allurion (ballong i magen) i kombo med semaglutid (Wegovy/Ozempic) viser seg å beskytte lean mass hos pasienter. Spratt vel opp 30% her om dagen på noe data som viste dette.
Som sagt, det er early days. Og det er det som gjør det interessant å følge med / prøve å spå utviklingen. I dag er det noen få godkjente produkter på markedet, nårvi kommer til slutten av tiåret er det fort 15-20, som trolig er differensiert på litt forskjellige måter. NVO og LLY har en voldsom first mover advantage her, og vil kunne dominere. Jeg tror ikke dette blir et space hvor små selskap kan hevde seg. Sånn sett er dealen Zealand nå gjorde med Roche gull verdt.
3 Likes
Du har flust av gode poenger, men jeg synes du undervurderer littebitt hvor stor gamechanger dette faktisk er. Ja det er bivirkninger. Ja lean mass tapet er et problem. Men hva er alternativet? En halv milliard mennesker i verden er fete og “spis mindre tren mer”strategien har feilet spektakulært. Hadde livsstilsendringer alene funket i praksis ville vi ikke hatt en global fedmeepidemi.
Tallene du viser til fra CagriSema studien viser jo nettopp hvor vanskelig dette er. Alle i studien fikk rådgivning om kosthold og trening, men kun 1 % i placebo gruppen oppnådde 25 % vekttap. Dette viser at folk ikke bare er late og udisiplinerte. Deter biologiske mekanismer som gjør at kroppen stritter imot vektnedgang. GLP-1medisinene hacker dette systemet.
Så kan vi diskutere om lean mass tapet. 40 % av vekttapet er muskler og bein, men dette skjer også ved vanlig vektnedgang. Forskjellen er at medisinene får folk til å gå ned mye mer vekt totalt og da ser lean masstapet verre ut i prosent. Kombineres det med styrketrening og proteinrik kost så kan kanskje tapet reduseres. Og neste generasjon medisiner som amylinanaloger ser ut til å gi mindre tap av lean mass.
Når det gjelder at 70 % slutter innen to år så er det selvfølgelig en utfordring. Men vi må også huske at bivirkninger er doseavhengige og mange av disse pasientene startet på høyere doser enn det som kanskje er optimalt på lang sikt. Og selv om folk legger på seg igjen når de slutter sitter de ikke nødvendigvis igjen med dårligere helse. Mange har fortsatt lavere blodtrykk, bedre blodsukker og lavere risiko for hjerte og karsykdommer etterpå.
Fedme er et gigantisk marked og vi er bare i startgropa. GLP-1 er ikke siste stopp, men første steg. For meg handler det ikke om enten/eller. Det handler om å forbedre og optimalisere. Og der ser vi allerede enorme fremskritt.
2 Likes
Det er utvilsomt et marked for dette. Mitt innlegg var kun for å gjøre dem som investerer i casene her kjent med potensielle utfordringer som eksisterer og kan dukke opp på sikt.
2 Likes
Nei, alternativet er jo bare vedvarende fedme med alle de komorbiditene det gir (type 2 diabetes, hjerterelaterte problemer, søvnapné, fettlever, kronisk inflammasjon og sikkert haugevis med andre helsemessige konsekvenser jeg ikke kommer på i forbifarten). Så for svært mange er inkretiner og andre fedmebehandlinger med lean mass loss eller bivirkninger mye bedre enn alle alternativene de har.
Spent på pemvidutide, tror å bruke glukagonreseptor som mål vil redusere lean mass loss (fase II til ALT med pemvidutide ser foreløbig ut som best in class, selv om det er vanskelig å sammenligne med andre drugs pga målinger på forskjellige tidspunkt). Så et eller annet sted at NVO-direktøren (eller noen i NVO) mente at lean mass loss ikke var så heftig for unge mennesker, for de “løfter” jo plutselig mye mindre, når de har blitt slankere. Men det er helt klart en issue for eldre som skal / bør miste vekt.
“in Altimmune’s late-stage trial, more than 74% of the weight that patients lost after taking the company’s weekly injection came from fat tissue and only 25.5% came from lean mass, according to the company. Those results are similar to those often seen with diet and exercise programs for weight loss.”
1 Like
Leanmass loss er en mye større greie for eldre enn for yngre. Når du er 25 og mister 10 kg muskler kan du trene opp igjen mye av det. Når du er 65 er det en helt annen sak. Tap av muskelmasse betyr redusert mobilitet, økt fallrisiko og dårligere metabolsk helse.
Pemvidutide ser definitivt spennende ut og glukagonreseptoraktivering kan være en gamechanger her. Vi veit at glukagon stimulerer fettforbrenning og kan potensielt bevare lean mass bedre enn ren GLP-1 eller GLP-1/GIP som det så fancy heter. Det er fortsatt tidlig, men om fase IIIdata bekrefter det vi ser i fase II så kan det potensielt faktisk bli et “best in class”alternativ for folk som vil unngå for mye muskel og beintap.
NVO staben har sikkert rett i at lean mass loss ikke er like kritisk for unge, men det argumentet oppfatter jeg er litt lettvint. Om du går fra 120 kg til 90 kg og mister 10 kg muskler så betyr det ikke nødvendigvis at du har blitt “svakere”, men hva skjer med den basale forbrenningen din? Hva skjer på lang sikt? Og for eldre er det rett og slett en dealbreaker.
Jeg tror vi kommer til å se mer differensierte tilnærminger fremover. GLP-1/GIP for folk flest, men kanskje amylin eller glukagonbaserte medisiner for de som vil beholde mer muskler. Det er akkurat dette som gjør feltet så sinnsyktspennende og vi er som sagt bare i startfasen av å optimalisere disse behandlingene så for egen investering er det verdt et godt bet fremover. Det gjelder bare å få finpusset formelen på der de er i dag i årene fremover så kommer forhåpentligvis mange gangeren 
2 Likes
En liten chart / oversikt over piller / subkutane medikamenter basert på trials som har vært. “N” angir som vanlig antallet pasienter, jo lavere jo mer usikkert er resultatet, seff. Uketallet er vel titreringsperiode til ønsket dose.
Husker ikke hvor jeg lasta ned fra, sry.
1 Like
Du har i alle fall disse to:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2589537024005996
1 Like
Ved hjelp av litt googling så finner jeg at en studie sammenlignet vekttap og forekomst av gastrointestinale bivirkninger hos voksne med overvekt eller fedme som fikk enten tirzepatid eller semaglutid. Resultatene viste at tirzepatid var assosiert med større vekttap sammenlignet med semaglutid.
Ifølge en artikkel på Healthline som sammenligner tirzepatid og semaglutid for vekttap kan tirzepatid være mer effektivt og mindre kostbart. Det er imidlertid behov for mer forskning for å bekrefte disse funnene.
Eli Lilly and Company rapporterte at deltakere som tok den høyeste dosen av tirzepatid (15 mg) oppnådde en reduksjon i A1C på 2,46 prosent og et vekttap på 12,4 kg (27,3 lb., 13,1 prosent), noe som er dobbelt så mye vekttap sammenlignet med de som tok semaglutid 1 mg.
Edit: Kansje delt før eller gammelt nytt for noen. Har ikke scrollet oppover.
Jeg kjenner vel ingen som er heller har vært overvektige som ikke samtidig har andre problemer, depresjoner, hormonell ubalanse, bivirkning av medikamenter, ensomhet, osv… Så dette blir egentlig like lett som å si at alle anorektikere bare bør spise litt mer.
Så i mine øyne er disse medisinene et viktig og nødvendig fremskritt.
2 Likes
Dagens pressemelding fra Novo:
The United Laboratories and Novo Nordisk announce exclusive license agreement for UBT251, a GLP-1/GIP/glucagon triple receptor agonist
"Guangdong, China and Bagsværd, Denmark, 24 March 2025 –The United Laboratories International Holdings Limited (TUL) and Novo Nordisk A/S (Novo Nordisk) today announced that Novo Nordisk and TUL’s wholly-owned subsidiary The United Bio-Technology (Hengqin) Co., Ltd. (United Biotechnology), have entered into an exclusive license agreement for UBT251, a triple agonist of the receptors for GLP-1, GIP, and glucagon in early-stage clinical development for the treatment of obesity, type 2 diabetes, and other diseases.
Under the license agreement, Novo Nordisk will obtain exclusive worldwide rights (excluding Chinese mainland, Hong Kong, Macau, and Taiwan) to develop, manufacture, and commercialize UBT251. United Biotechnology will retain the rights for UBT251 in Chinese mainland, Hong Kong, Macau, and Taiwan. United Biotechnology is eligible to receive an upfront payment of 200 million US dollars and potential milestone payments of up to 1.8 billion dollars from Novo Nordisk, as well as tiered royalties on net sales outside of Chinese mainland, Hong Kong, Macau, and Taiwan.
“Novo Nordisk is dedicated to providing improved treatment options for people living with obesity, type 2 diabetes, and other cardiometabolic diseases. The addition of a candidate targeting glucagon, as well as GLP-1 and GIP, will add important optionality to our clinical pipeline, as we look to develop a broad portfolio of differentiated treatment options that cater to the diverse needs of people living with these highly prevalent diseases,” said Martin Holst Lange, executive vice president for Development at Novo Nordisk. “We look forward to building on United Biotechnology’s scientific work and further exploring the potential best-in-class properties of UBT251 across cardiometabolic disease indications.”
United Biotechnology recently completed a randomized, double-blind, placebo-controlled phase 1b trial in China designed to evaluate the safety, tolerability, pharmacokinetics, and pharmacodynamics of multiple subcutaneous injections of UBT251 in people with overweight or obesity.
A total of 36 patients were enrolled in three different dose groups (1mg, 1mg/3mg, 1mg/3mg/6mg). Each group adopted a dose titration method, with subcutaneous injection once a week for 12 consecutive weeks.
The safety profile of UBT251 was consistent with incretin-based therapies. The most common adverse events were gastrointestinal and the vast majority were mild to moderate in severity. In the highest dose group, the average weight of the people who completed the trial decreased by 15.1% from baseline, while the average weight of people in the placebo group increased by 1.5% from baseline.
“We are pleased to announce our exclusive license agreement with Novo Nordisk for UBT251. As a leading global biopharmaceutical company, Novo Nordisk holds a strong position in the treatment of chronic diseases,” said Mr. Tsoi Hoi Shan, the Chairman of TUL. “TUL is committed to strengthening its presence in the treatment of chronic diseases, including endocrine and metabolic disorders, while actively expanding its footprint in global markets. We believe that Novo Nordisk’s expertise will play a key role in accelerating the global development of UBT251.”
This collaboration represents a pivotal milestone in TUL’s ongoing efforts to establish a global strategic presence and demonstrates its commitment to innovation-driven transformation. TUL will continue to foster scientific innovation, advance high-quality and sustainable development, and accelerate the establishment of a globally competitive framework for manufacturing, R&D, and commercialization.
The closing of this transaction is subject to applicable regulatory clearance and other customary closing conditions.
About UBT251
UBT251 is a long-acting synthetic peptide triple agonist targeting the receptors for GLP-1 (glucagon-like peptide-1), GIP (glucose-dependent insulinotropic polypeptide) and glucagon. It has demonstrated potent activity on all three receptors in a preclinical setting.
UBT251 is categorized as a Class 1 innovative drug in China, being developed by United Biotechnology for multiple indications. To date, UBT251 has been approved for clinical trials in China in adult type 2 diabetes, overweight or obesity, metabolic dysfunction-associated fatty liver disease (MAFLD), and chronic kidney disease (CKD), and for clinical trials in the United States in adult type 2 diabetes, overweight or obesity, and CKD.
United Biotechnology recently initiated a phase 2 trial for UBT251 in people with overweight or obesity in China."
Kort oppsummert: NVO kjøper seg en trippelagonist à la LLYs retatrutide.
Med trippelagonisten UBT251 + amycretin (som hadde en brillefin tidligfase avlesning her i januar), så har NVO fedmebehandlingsmedisinkandidater i pipe som trolig ikke viker tilbake for LLYs sine.
1 Like
Ekspansjon og posisjonering med andre ord
For de interesserede !!!
DK