Selvsagt er det likhetstrekk. Det ser man jo også i boligmarkedet. Men nå er det strekt utover mye lenger tid. Pluss resten av verden har “spillt” på lag slik vi ikke går møtt på problem.
Renten vil (sannsynligvis) ikke kunne gå opp til samme nivåer som 80/90 tallet. Men så er prisene MANGE ganger høyere, og dermed blir hver % økning verre.
Som Jan Ludvig snakker om så er jo ikke høy gjeld problem så lenge vi holder rentene lave egentlig, vertfall ikke med det første. Helt til overproduksjon/investering fører til at vi plutselig har en hel hau med boliger/eiendomsprosjekter og alt annet. Men økonomien slutter å vokse ettersom vi har investert feil. Det er grunnen til at jeg sier at man må fokusere på renten. Lav rente og billige penger gir dårlige prosjekter penger og mange ulønnsomme bedrifter holdes i live. Det kveler økonomien og utviklingstakten etterhvert.
Bare se på Kina de neste årene. De har rotet bort så mye penger på uproduktive investeringer det er helt utrolig.
Men tilbake til nordmenn. Vi har jo som alle vet vært utrolig heldig med boligprisene, et sjokkerendes antall mennesker har i stedet for å beholdt det som formue og sparing. Brukt den økte formuen til å skaffe billigere kreditt. Dermed blir boligen en minibank som kan brukes på all mulig slags forbruk, unge som pensjonister har brukt dette trikset. De gjorde de i USA på deres boble også. Problemet er jo bare at man da aldri betaler ned gjelden skikkelig og man dermed får dårligere sikkerhet. Ved en nedgang på 20-30% så vil jo et veldig stort antall mennesker i Norge være under vann og da under bankenes nåde.
Derfor er den type kredittmania galskap.
Vi har jo også fått den type bilmania som de hadde i USA, bare at vår er som følge av at staten har gitt elbiler så mange fordeler at mange ser seg lønnt med å låne til pipen for å kjøpe en slik bil. Det er selvsagt meget skummelt. I dårlige tider fremover er det ikke engang sikkert Norge har råd til å beholde fordelene, dermed går verdien på bilene ned (men om moms går opp går verdien opp). Uansett var jo det egentlig planen at fordelene skulle være kortsiktig for å gi starthjelp. Nå går det fantastisk bra for elbiler!
Likevel så sier det jo seg selv at når folk låner så mye penger for å kjøpe en bil, som uansett går ned i verdi meget raskt er det skummelt.
Så det vil jo gå utover resten av økonomien, enten ved en sprekk eller ved at det stagnerer hele greia.
https://www.dn.no/article6053564.ece/BINARY/64127c7b0c397aa98857773c358b81e1
Dette er vekst, ikke totalen. Men wow!
https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRQF9T36ZzZr4_7jymc4dUfZQS0cYhTuLztZsob7CznjtcjLZnY
Fant ikke mer oppdaterte tall for betalingsanmerkninger, men utviklingen der så rask ut fra 2014-2016!
Husk også på at alle de med gjeld på bil, og forsåvidt bolig også. De fleste har flytende rente. Dvs at det er ikke nødvendig at renten er lav selv om styringsrenten er det. Banken og selskapene som gir ut denne kreditten kan skru opp. Renten på billån er jo kunstig lav, så den kan nok fort gå opp. Selskapene når de får problem vil trenge penger, da er den enkleste måten å skru opp renten. Så lenge ikke staten bailer ut alle slik de ikke trenger å heve renten, så vil de nok måtte gjøre det. Men det tar jo tid før myndighetene klarer å komme til unsetningen.
“Aftenposten 15. desember 1986: Statsautorisert eiendomsmegler Bård Bømark tror renteøkningen er midlertidig, og at det ikke blir noen dramatikk på markedet, men en utflating i prisene, særlig for dyre eneboliger.”
“Tidligere eiendomsmegler Bård Bømark forteller at boligkrakk ikke engang var diskutert i bransjen på 80-tallet. Krakk var et ord en forbandt med de harde trettiåra, og som boligbransjen i nyere tid aldri hadde opplevd.”
““Generalsekretær Jon Magnus Frosterød i Norges Eiendomsmeglerforbund mener at det er for lettvint å si at prisene vil falle. Det vil antagelig heller bli snakk om en utflating, etter den sterke stigningen i år, mener han.” Skrev Aftenposten 15.12.1986”
"Veldig få så kollapset i boligmarkedet komme før det berømte børskrakket “Black Monday”, 19. oktober 1987, da forhåndsprogramerte datamaskiner automatisk startet massive salg av aksjer.
Innen enden av oktober 1988 hadde Dow Jones falt med 22,8 prosent. Innvirkningen på Oslo børs var umiddelbar. Meglerne stirret sjokkartet på tv-bildene fra verdens krakkrammede børser som flimret forbi.
- Vi uttalte oss den gangen på grunnlag av vår egen statistikk. Reaksjonen kom utenlands fra og var umulig å forutse, sier Frosterød."
Nettop dette er grunnen til jeg mener at vi må tenke på makroøkonomi og verden rundt oss!
Vi vet alle vi har en boligboble, dersom det smeller utenlands vil det falle i Norge og da starter krakket. Folk har så høy gjeld/belåningsgrad de har ikke råd til å la prisene falle. Spesielt har de ikke råd til å betale høyere renter, og det skjer uavhengig av styringsrenta når bankene får all makt ved at man er under vann. Da får man ikke flyttet lånet til en annen bank. Uten konkurranse har man ingen grunn til å være snill. Lojalitet betyr absolutt ingenting i dagens marked/samfunn. De fleste unge har kanskje også shoppet boliglån til og med og da hjelper det vertfall ikke å be om hjelp når er en helt ny kunde i banken. Tror uansett det kun er noen få lokalbanker som ikke vil utnytte kundene. Det er jo egentlig rasjonelt og normal bankdrift å ta høyere renter når risikoen stiger. Problemet er jo bare at det helhetlig kræsjer hele økonomien.
Vi bygger allerede mye mer enn vi egentlig trenger, vi bare aldri innser det før det allerede krakker. Da stuper byggingen og det går hardt utover BNP vekst og gir høy arbeidsledighet. Og fraflytting av innvandrere som ytterligere setter press på boligmarkedet.
Jeg sliter personlig med å finne ut hvor jeg tror prisene vil stabilisere seg etter det første store fallet.
Vi vet jo at renter og avdrag som andel av disponibel inntekt er veldig lav i forhold til før. Dvs man kan kutte bra i forbruk for å ha råd til renteøkning eller å ta opp høyere lån generelt.
Men jeg må lage litt bedre regnestykker for å finne ut av dette. Samtidig så er kostnader til mat nå svært lave.
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/zLRE4/Vi-bruker-langt-mindre-av-inntekten-pa-mat
“– I 1990 brukte en vanlig kjernefamilie 60 prosent av inntekten sin på vanlige levekostnader som mat og klær og så videre. I dag bruker vi 35 prosent av medianinntekten på de samme levekostnadene. Og inntekten har steget mye mer enn prisen på mat og klær og sånne ting, sier han.”
“– Vi skal vi ikke legge skjul på at vi har tatt opp mye gjeld og at det gjør oss mer sårbare for renteøkninger når den tid måtte komme.”
Så er det jo da denne renteøkningen.
Har Jan Ludvig rett så vil jo bankene bli hjulpet/presset av myndighetene til å holde rentene lave. Men banker kan som sagt også velge egen rente, så dersom en har bra EK vil en kunne flytte og dermed vil konkurransen kunne presse ned din rente. Men vist ikke så skal en ikke stole på at en får lav rente kun for styringsrenten er lav.
Samtidig så er jo det også overinvestering/bygging, tregere vekst og fraflytting/mindre folkevekst som vil føre til at boligprisene går ned eller stagnerer.
Pluss det selvsagt kommer et punkt hvor folk ikke har mulighet til å by mer/ta opp mer gjeld. Vi har jo foreløpig skapt et tak gjennom finansreguleringer. 5x inntekt osv.
Men at vi har likheter det er klart. Vi er et folk som er avhengig av kreditt og lever på forskudd. Vi er vant til få ting kjapt og leve svært godt.
Problemet er jo om minibanken som kalles hus plutselig går ned i verdi slik at forbruket må stoppe opp. Da sliter jo bedrifter og arbeidsplasser som er avhengig av forbruket. Dermed blir det økt arbeidsløshet, høyere tap og dermed høyere renter.
Men det er absolutt viktig tenke over at vi har nå svært mye høyere lønninger, som sannsynligvis ikke vil skje så mye med. Samtidig som rentenivået kanskje vil forbli lavt.
Dermed tror jeg ikke på noen super depresjon, boligprisene er jo ikke så uforsvarlige mtp økonomien så lenge alt annet går bra. Men ettersom det er priset inn økning og man ser på det som sparing/investeringsobjekt så vil det kunne falle en god del vertfall i starten ettersom så mange vil få et sjokk og en ny realitet.
Derfor har jeg tro på en ganske bra korreksjon/krakk på kort tid, før det muligens går roligere i fremtiden da det begrenset av flere faktorer. Man må alltids ta hensyn til sitt eget lokalmarkedet når det kommer til boligpriser. Noen steder er det alt for mye bygging, mens andre ikke bygger selv nå med gratis penger. Der hvor det er vanskelig og begrensede muligheter for å utvide, f.eks i Oslo om en har stor tomt og en stor familiebolig, så vil jo kanskje prisene være gode i fremtiden da det er meget attraktivt. Mens leiligheter er å enklere masseprodusere. Men man skal ikke undervurdere nordmenns sykelige tankegang når det kommer til bolig. Det blir raskt en boligboble igjen om man legger alt det som kommer bak seg og begynner å “drømme” igjen.
Norge er også i en spesiell situasjon der svært mange eier forhold til leier. Den trenden tror jeg det vil bli vanskelig å motstå og flere vil nok begynne leie etterkvart selv om vi alltid vil være noe spesielle
Men jeg skal absolutt forsøke regne mer på hva slags realistisk nedgang/boligpris man kan forvente. Mtp at inntekten har økt, men så har noen utgifter økt som ikke kan reduseres(strøm f.eks!). Ikke alt som ikke er “mat, bolig” osv dvs levekostnadene, er mulig å redusere. Noe er strukturelt forandret siden 80-90 tallet. Telefon og internet kan en ikke klare seg uten. Det er dermed ikke “overflødig”. Men det er selvsagt svært mye annet! Vi lever fantastisk godt her i Norge.
Problemet er som sagt at reduksjon i forbruk kommer igjen og tar boligprisene igjen.
Edit: legger til en helt fersk artikkel om boliglånsrenten samt en eldre en fra tiden etter finanskrisen. Pluss en oversikt over Norges bank rente og tidsperspektiv i forhold til finanskrisen.
https://www.norges-bank.no/Statistikk/Rentestatistikk/Styringsgrente-manedlig/
Legg merke til at Norge hevet renten langt inn i 2008 og senket ikke før i oktober, når S&P 500 plutselig raste fra 1250-876. Dvs de reduserte renten et år inn i USAs finanskrise/børsnedgang. Den var jo forsiktig fra toppen frem til det krakket totalt i oktober 2008. USA begynte å kutte renten et helt år tidligere, september 2007. April 2008 var de allerede nede på 2% fra 5,25(juni2006) og oktober var det 1,5 og 1,0 helt på slutten. Dvs vi var ufattelig trege, vil vi være det denne gangen også?
Jeg har jo regnet med vi vil måtte snu lenge før vi når målet, men hvem vet kan jo være vi får 3 stk (1 år 2 neste år) før det reverseres fra 2020 av. Men de har nok lært litt mer denne gangen får vi tro.
Jeg tror utsiktene til renteheving vil være nok til å stagnere boligprisen, før har ingen tatt 5% reglen seriøst. Nå vil de i det minste sjekke 1-2% og oppdage at det vil bli litt trangere økonomisk da. Noe som demper lysten betraktelig. Alle vet jo at prisoppgangen i stor grad kommer av eventyrlige forventninger, renten vil dempe desse. Er ikke rart man går hardt inn i bolig når omtrent alle en kjenner har blitt millionær ved hjelp av boligformuen sin.
Psykologien i markedet kan ikke undervurderest. Det blir nøyaktig som med aksjer, så lenge en tror på fantastisk oppgang er det jo ingen problem kjøpe “dyrt” og strekke seg litt. Men når nedturen kommer så begynner en å bli nervøs.