Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Helse, trening og kosthold

Annet
#1

Rundt jul/nyttår tok jeg en blodprøve for å sjekke mitt vitamin D nivå, da jeg hadde følt meg sliten over lengre periode.

Den var da på 73 nmol/L.

Gjorde mye lesing og mye sjekking på nett om Vitamin D når det gjaldt forskning, dosering osv.

Jeg falt ned på kjøre på med 10 000 IU med D3, sammen med Magnesium, Sink og K2.

Jeg lovte å komme med en oppdatering på mine resultat, men småprattråden har havnet bak insidermuren så oppretter like greit en generell helse, trening, kostholds-tråd.

Fikk i dag resultatet etter en ny test jeg tok etter 3 mnd med denne doseringen.

95nmol/L

Så på 3 mnd med 10 000 IU daglig med D3 tilskudd har nivået mitt gått fra 73 nmol/L til 95 nmol/L.

Samtidig kan jeg også med hånden på hjertet si at jeg føler meg mye mer opplagt.

10 Likes
#2

I praktiske termer, hva betyr din tilnærming i piller man kjøper på apoteket/butikken? Jeg tar mye D-vitamin, men alltids litt uklart hvor mye 10.000 IU egentlig er.

1 Like
#3

10 000 IU er ca 3 stk av den kraftigste typen du får kjøpt over disk. Den er 3200 IU eller IE per pille. Så 9600 IU/IE totalt.

Men samtidig tar jeg Magnesium, da man kan tappe magnesiumlagrene sine, da forbruket øker ved økt vitamin D. Virker i synergi.

Sink som også har en del synergi effekter.

Og K2 for å forebygge en potensiell kalsifisering i blodet hvis vitamin D nivået i blodet blir høyt. Da man øker kalsiumopptak ved økning av vitamin D vil K2 sørge for at dette blir flyttet ut i benmasser og andre plasser kalsiumet skal.

Men det som er viktig er å finne ut hvor man ligger. Kjør en dose over tid, ta ny sjekk. Målet er ikke antall piller per dag, men komme opp på et nivå for så å finne vedlikeholdsdosen.

Utifra mine målinger kan jeg kjøre på 3 mnd til med denne dosen før ny sjekk. Så må jeg muligens redusere litt for å finne vedlikeholdsdosen min.

1 Like
#4

Omregning av IU til mikrogram
1 IU D-vitamin = 0,025 µg (mikrogram).
10 000 IU D-vitamin = 10 000 × 0,025 µg = 250 µg (eller 0,25 mg)

Pleier å stå på pakkene hvor mye det inneholder - anbefaler i kapsler m. olivenolje for best opptak

1 Like
#5

Kaftigste man finner i norge over disk er 80 µg per pille.

Kanskje det viktigste er at man tar det jevnt og trutt. Halveringstid på det man inntar er 24 timer ca.
Så man kan ikke ta 1 pille her og der, eller kjøre en høy dose i 2 ganger i uka. Man må ta det hver dag over lengre tid. Det tar også ca 2 uker fra man tar D-vitamin til det skjer noe med nivåene i blodet.

Eksempler:

1 Like
#6

Har du noe formening om hvilket nivå (nmol/L.) som er mest gunstig ?
Alt i alt handler det mye om hvordan en føler seg, så du er kanskje der du skal være ?

#7

Retningslinjene sier at alt mellom 50-125 nmol/L er innenfor normal. Men er du i nedre område, rundt 50 ish, vil du som regel få beskjed av legen at du liggerl itt lavt. Samboer var i det området og fikk beskjed om å ta D-vitaminer.

Men konsensus fra dem som har forsket mye på dette og er veldig pro på D-vitamin anbefaler minumum 100 nmol/L, dette fordi en del av de positive effektene på helsen ikke kommer tydelig frem før man passerer dette nivået.

Selv er målet mitt øvre del av normområdet, ca 125 nmol/L i første omgang. Så får jeg se hva jeg havner på til slutt. Må lese og studere litt mer til den tid.

#8

Har man et godt variert norsk kosthold (som inkluderer feit fisk og mørkegrønne grønnsaker), er D-vitaminer det eneste kosttilskuddet vi nordmenn trenger.

Litt høyere dose jo lengre nord i landet du bor (svært liten omdanning av sollys til D-vitaminer om solvinkelen er under 30 grader). Jo mer pigment huden har, jo mer D-vitaminer trenger du. Akkumulerte D-vitaminer holder maks tre måneder.

For min del (som tilbringer mesteparten av året nord for Polarsirkelen), tar jeg én 20 mg D-vitamin-pille daglig fra ca. 1. september til 31. mai.

5 Likes
#9

Huff og huff å være litt ute i sola når uv er lav er forkastelig (at vi trenger d vitamin er visst et ikke-tema)

2 Likes
#10

Jeg har byttet ut lunsjen min med en salat som jeg synes er latterlig god. Den inneholder agurk, paprika, tomat, enten kikerter eller svarte bønner, masse oliven, fetaost, litt oregano, to spiseskjeer extra virgin olivenolje (liker best kalamata).

Fikk sjekket kolestrolet og hadde nesten like høyt nivå av HDL som LDL. Tipper det er denne salaten som har økt HDL.

I tillegg til oliven/olivenolje, så har f.eks. kikerter greit med B9.

5 Likes
#11

Tunfisk og egg er også godt i salat om du vil variere. Ellers er det jo godt med en skive brød eller rundstykke til evt quinoa, bulgur e l

1 Like
#12

Anbefales! Har ikke hørt på den podcasten tidligere, så kjenner lite til hun som har den.

Episode med Jan Raa, “en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø hvor han også er æresdoktor. Han ble født i Fana, sør for Bergen og studerte til cand.real. i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen. Han tok doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht.”

Har hørt han flere ganger tidligere og det er lite nytt for de som kjenner til han. Det interessante er at han støtter Haakenstad fullt ut av det han har hørt av hans uttalelser (har sier at han bare har hørt halvparten av de 4 timene podcasten hos WW varer), i tillegg til at han snakker om egne erfaringer om flere av de samme poengene som Haakenstad har og at det ikke er noe nytt.

Igjen, mulig Haakenstad tar feil, men han er langt fra den eneste som mener dette, og flere av dem har tunge akademiske grader (for de som mener det er viktig).

3 Likes
#13

Har gjerne brødskive med egg til frokost, gjerne med en pære for å få i meg litt ekstra fiber for magen sin del.

Den lunsjen passer fint til å sitte på kontoret. Den metter godt uten å gjøre noe særlig med blodsukkeret. Hvis jeg er på fjelltur e.l., så må jeg ha noe med mer karbohydrater. :slight_smile:

1 Like
#14

Morsomt du nevner Kalamata. Jeg er ikke noe kjenner på olivenolje, men jeg leste meg litt opp for å prøve å finne en litt bedre type.

Syntes den jeg fant var ganske god. Gikk og sjekket nå nettopp, viste seg det var kalamata, tar en liten skje med olje hver dag hvis jeg ikke har det på maten.:slight_smile:

Ellers en liten oppdatering.

Har nesten kuttet ut alt av brødmat. Hvis jeg spiser brødmat er det hjemmelaget scones med speltmel, havre, rømme, salt, vann osv. Eller et brød samboeren min lager som består av noen få råvarer, blant annet cottage cheese. Spiser også havregryn i ny og ne.

Ellers fortsetter jeg med høy dosering av D-vitamin. Skal ta en ny test nå om ikke så lenge.
Økt inntak av rent kjøtt. Spiser ellers litt grønt og frukt, teller ikke kalorier for å si det sånn.

Men har gått ned ca 4 kilo siden Mars.

Merker kroppen fungerer betydelig bedre med mer protein og fettrik mat. Mettheten varer lengre. Får ikke “kræsj” på ettermiddagen.
Og føler en form for “pump” i kroppen på generelt basis.

3 Likes
#15

Jeg har tatt 5000IU daglig i flere år. Havnet bittelitt over referanseområdet den siste perioden da jeg har vært mye ute i solen. Tror at 5000IU daglig, men at man ikke tar tilskudd de sommerdagene man er en del ute, kan være et greit utgangspunkt om du er normalvektig-ish.

1 Like
#16

I bønner og kikerter er det mye fytater, men det går jo an å ikke spise det til middag da om du har det til lunsj hver dag

#17

Og som dere sikkert har skjønt, jeg er ekstremt pro D-vitamin. Uansett hva andre syner og mener, begynner bevisene og studiene å bli såpass mangen at man må snart få en revurdering i anbefalt dose og hva folk bør ligge på.

Her er 2 andre studier jeg har snublet over siden sist:

Ikke fagfellevurdert enda.

  • Fedme og hormonbalanse: Fedme oppstår når kroppen lagrer overskuddskalorier som fett, og fett produserer hormonet leptin, som regulerer energibalansen i hjernen. Leptin skal redusere appetitten og øke energiforbruket, men hos overvektige er leptinfølsomheten svekket.
  • Muskler og myostatin: Muskler produserer hormonet myostatin, som regulerer muskelmassen. Mangel på myostatin fører til økt muskelmasse og styrke.
  • Vitamin D’s rolle: Studien viser at høye doser vitamin D i kosten kan føre til at overskuddskalorier blir brukt til muskelvekst og lineær vekst i stedet for fettlagring.
  • Mekanisme: Vitamin D oppnår dette ved å redusere produksjonen av myostatin og øke produksjonen og følsomheten for leptin.
  • Ny modell for energibalansen: Studien foreslår en ny modell for energibalansen, der samspillet mellom leptin og myostatin, med vitamin D som en viktig faktor, muliggjør kontroll av kroppssammensetningen uavhengig av vekt.
  • Sesongvariasjoner: Studien antyder også at sesongmessige variasjoner i vitamin D-nivåer kan spille en rolle i å kontrollere sesongspesifikk metabolisme og kalorifordeling til fett om vinteren og muskler og vekst om sommeren.
  • Implikasjoner: Funnene gir en fysiologisk ramme for hvordan høye doser vitamin D kan bidra til å øke kalorifordelingen til muskler i stedet for fett ved fedme, aldring og andre kroniske inflammatoriske sykdommer.

Results: Across all formulations, vitamin D exposure was associated with significantly longer dementia-free survival and lower dementia incidence rate than no exposure (hazard ratio = 0.60, 95% confidence interval: 0.55-0.65). The effect of vitamin D on incidence rate differed significantly across the strata of sex, cognitive status, and APOE ε4 status.

Highlights: In a prospective cohort study, we assessed effects of Vitamin D on dementia incidence in 12,388 participants from the National Alzheimer’s Coordinating Center dataset.Vitamin D exposure was associated with 40% lower dementia incidence versus no exposure.Vitamin D effects were significantly greater in females versus males and in normal cognition versus mild cognitive impairment.Vitamin D effects were significantly greater in apolipoprotein E ε4 non-carriers versus carriers.Vitamin D has potential for dementia prevention, especially in the high-risk strata.

1 Like
#18

Jeg var nede i 73 nmol/L i Januar, startet da på 10 000 IU sammen med K2, Magnesium og Zink.

Tok test i skifte mars/april, målte da 95 nmol/L.

Så tenker en ny test nå i juni vil gi meg en pekepinn på om jeg snart skal redusere. Sikter på øvre referansenivå.

1 Like
#19

Interessant artikkel rundt fytater

https://www.scup.com/doi/full/10.18261/ntfe.14.4.11

Gjennomsnittlig ferritinnivå ved slutten av den fytatrike dietten (18,7 µg/l) var ikke statistisk signifikant forskjellig fra baseline (17,4 µg/l). Ingen andre mål på jernstatus endret seg signifikant. Før og etter intervensjonen ble biotilgjengeligheten av ikke-hemjern fra et fytatrikt testmåltid bestående av bl.a. maistortilla og bønner målt. Gruppen som fulgte den fytatrike dietten økte jernopptaket fra det fytatrike testmåltidet signifikant, mens jernopptaket fra testmåltidet var 64 % lavere hos de som hadde fulgt den fytatfattige dietten.

Resultatene tyder på at den jern-bindende effekten av fytat reduseres av et fytatrikt kosthold over tid blant kvinner med lave jernlagre. Forfatterne påpeker imidlertid at effektene kan påvirkes av jernstatus ved baseline, da f.eks. Hanson og medarbeidere7 tidligere fant reduserte ferritinnivåer av et fytatrikt kosthold blant eldre kvinner med høy jernstatus. Den nevnte danske studien av Bach Kristensen indikerer også dette. Reddy og medarbeidere fant at kostholdsfaktorer forklarte bare 16 prosent av variasjonen i absorpsjonen av ikke-hemjern, justert for serum-ferritin8.

#20

Som en respons til at du tenker å fortsette med 10 K IU. Nå når solen er tilbake vil kroppen produsere en del selv, så det er ikke sikkert det er nødvendig med like mye tilskudd. Men så tåler vel kroppen ganske mye D-vitamin før det blir “giftig”.

Las forøvrig en artikkel i Illustrert vitenskap idag hvor forskere mener de har funnet ut at D3 (som vi får fra soling) bremser aldring og reduksjon i telomerer.
Edit: link til artikkelen: Vitamin D3 kan kanskje bremse spesifikke tegn på aldring i kroppen | illvit.no

1 Like