Enig med @Duogdu det høres jo ut som du har trent allerede. Mer generelt hvis jeg bare er opptatt prøver jeg å heller å ta en kortere eller lettere økt enn å kutte ut helt hvis det er mulig.
Det er et svar som forventet av deg @holmes 
Det er en grunn til at noen blir bedre trent en andre!
På den positive siden, har tatt meg en løpetur mer eller mindre hver dag nå en liten stund. Kjennes godt å komme i gang.
Nå må jeg bare få trent styrke litt også, så blir det bra. Det er… Litt tyngre. Bokstavelig talt.
Ikke trening i dag heller, men ble litt sliten fordelt. Mye mental helse i en slik tur og mye av motivasjonen min for å trene.
Ikke lange turen i kilometer, men nesten hele turen uten sti i et område som er rimelig bratt. Morsomt å klare å finne en vei opp. Ut.no appen har et offline kart som viser noe det blir 27, 30, 33 osv grader bratt. Veldig greit for å finne en trygg vei opp. Brukte sauer med bjelle på veien ned for å finne beste veien. Koste meg med å gå ned tørre myrer. Dette var nok en av få dager man kan gå her tørrskodd 
Siste bildet er fra Nordfjell 1144. Fjellet langt bak til høyre er favoritten min, Skorvetoppen på 1370.
Fortsetter med mitt utradisjonelle treningsprogram. Heldigvis ferdig nå. Graving er greit, men å bakse med store steiner er noe annet. Greit med spett og litt kløkt, så slapp jeg å løfte fra bakken nedi hullet. 
Og ja, det er en brønn i en myr 
Det er godt å jobbe. I 2020 når vi hadde en større jobb i hagen, rive og sette opp ny forstørningsmur, sette opp drivhus. Da dukka det opp store steiner, så store at kun gravemaskin hadde nytta, da var det å bore hull å kile de, lå da en del på kne, med skikkelige kneputer, da fikk jeg slimposebetennelse, det er noe dritt!! Så vær forsiktig med knærne😀
Når jeg var barn å lekte med lego så hadde muttern noen fine rismatter på gulvet. Det gjør vondt å sitte på knærne på de, selv for barn, så jeg satt alltid på huk. Det har jeg tatt med meg inn i voksenlivet, jeg sitter på huk når jeg skal langt ned. 
Mat, mat, mat.
Har ikke tenkt på noe annet de siste 2 månedene.
Min datter på 12 år utviklet spiseforstyrrelse like før sommerferien. Hver dag er en kamp, 1 steg frem og så 1 tilbake dagen etter.
Anbefaler dere med yngre barn og spesielt jenter at den dagen de nevner ordet snopestopp så vær på vakt. Det var det første signalet vi fikk, som vi den gang ikke reagerte på, syntes faktisk det var positivt. Diverse internett kanaler florerer av kroppslige idealer for mindre jenter, jeg er sjokkert over hva hun forteller hvor fikserte mange er på vekt i hennes klasse.
Dette er nok en kamp vi må kjempe en stund til , både jeg og kona er sykemeldt da det drar all kraft ut av deg, samt at det går utover vårt forhold da vi kan reagere ulikt når vår datter utagerer på det verste.
Vi hører ofte om folk som begår enkelte handlinger skylder på indre stemmer og at de ikke husker, nå først skjønner jeg at handlinger kan utføres av disse indre stemmene.
Nok om dette, er bare litt nedbrutt og måtte skrive noen linjer.
Må være utrolig krevende, håper dere kommer dere gjennom det. Jeg husker at det var en veldig bra beskrivelse av dette med «indre stemmer» i en bok som heter «the optimistic child» (seligman) det er jo noe alle har, men ikke så lett å bli bevisst på den stemmen eller utfordre den. Det handlet om noe litt annet, at mange som er deprimerte er det fordi deres indre stemme alltid forteller dem worst case scenario forklaringer på alt som skjer. Noen hvisker med hverandre og ser på deg, da vil noen få en stemme som sier at de helt sikkert hvisker noe negativt eller dårlig om deg. Og at vi er veldig dårlig på å utfordre denne stemmen, hvor sikre er vi egentlig på at det den sier stemmer, kan vi utfordre budskapet. Han mente også at man burde prate om og normalisere dette med barn, man vet jo ikke at alle andre også går rundt med indre stemmer siden det ikke er noe man vanligvis prater om.
Ønsker deg og hele familien alt godt og lykke til.
Håper dere har et nettverk og at dere får hjelp.
Finnes vel ikke noe verre enn når ens barn sliter.
Har dessverre erfaring fra egne barn, dog ikke spiseforstyrrelser.

Det er jeg ked af at læse - vi har haft en tilsvarende forår/sommer med vores datter på 12.
Jeg har aldrig grædt så meget i mit liv og er vel pt fanget i en lettere depression.
Fiskeriet faldt først fra og pt orker jeg ikke en gang og træne.
Det slider på familien i en grad der er svært og forestille sig.
I morgen tager vi på ferie og forhåbentlig kan vi få noget ro over familien.
Det er først nå jeg er begynt og merke hvor mye de små gledene i livet som vi vanligvis tar for gitt betyr. Ser på meg, sitter i Circio aksjen og har gjort det bra, men jeg klarer rett og slett ikke glede meg over det. Men tror det kan være viktig og få ut denne type informasjon til de av dere som har barn i og rundt denne alderen, følg nøye med på hvor mye de spiser og om det forandrer seg. Oppdager en det tidlig er veien tilbake langt kortere.
Min største medfølelse, jeg håper dere finner veien tilbake til et normalt familieliv og ikke minst at hun blir frisk 
Uutholdelig at barn ikke skal bare få være barn.
Det værste er næsten at jeg i mange år har afvist at hun skulle udredes fordi som jeg sagde “hun fejler jo intet, hun er lige som jeg var det som barn”
Konen har ment det i de sidst 6 år hvor jeg bare har været stejl - det var først da det begyndte og blive tydeligt at hun mistrives i det sociale og skoleværingen eskalerede at jeg indså vi sku gøre noget.
Så startede vi på udredningen for autisme og hendes usynlige ven dukkede op og satte regler for spisning og alt muligt andet.
Så og sige alt vi plejede og gøre blev forbudt og hun trak sig tilbage og gik på værelset.
Når vi kommer hjem fra ferien kommer der svar på udredningen og så starter det egentlige arbejde ud af mørket forhåbentlig.
Nærmeste jeg kommer vegetarisk mat 
Tilbehøret til pasta
Skinken er italiensk crudo for 399 kr/kg (sek) og inneholder bare svinekjøtt og havsalt 
Normalt kart:
Samme kart med bratthet skrudd på:

Testet det på en tur jeg gikk utenom sti sammen med at jeg hadde lastet ned kartet og brukte GPS i offline mode/uten dekning. Funket veldig bra. Du finner det stedet som er minst bratt. Grønt går ofte greit, gult begynner å bli litt risky og etter det er det klyving. 
Appen heter UT og er vel omtrent den eneste gratis appen med bratthetskart. Den lar deg også tracke turen som gjør det enkelt å se hvor du har gått så det er lettere å finne hvor du skal gå
Ser den har fått ræva reviews her og skjønner hvorfor, jeg slet med å få den til å laste ned data til å begynne med, men til slutt funka det. https://play.google.com/store/apps/details?id=no.bouvet.nrkut&hl=en Tenkte jeg skulle poste dette her, for det gjorde at det var veldig mye lettere for meg å finne en god vei opp et bratt fjell.
Har forresten bare gått litt av det området her, bare den røde stien på høyre side som går over Høgronden. For 30 år siden. 
Høres gøy og utfordrende ut. Men for å være litt party-pooper, så er det generelt positivt om folk holder seg i stien slik at naturen blir minst mulig berørt. Det er selvsagt helt ufarlig om det bare er deg, men om alle her inne plutselig begynte å gjøre det samme, dro med seg familie og venner i en trend, da kan det plutselig bli litt erodering ute i naturen
. Norge sliter jo med dette på de populære turiststien. Men det er greit Christian, jeg skal unne deg å gå der du vil ;).
Problemet er vel heller at du har 60.000 som skal gå Beseggen hvert år. Hadde disse 60.000 vært spredd utover norges 300+ kommuner, så hadde du hatt under 200 pr kommune. Det er slitasje som ikke ville vært merkbart.
Vet ikke helt om du så hvor høyt oppe de kartutsnittene er, men det er altså 95% stein uten vegetasjon utenom muligens litt kartlav. Det er disse toppene:

Det er vel heller tilrettelegging og influensere som er et problem 
Hehe, ja du har selvsagt helt rett. Men tenk på de stakkars kartlavene da!










