Mindre glad per krone
Kommer kanskje an på om det er på grunn av flaks eller kompetanse?
Verdt å bemerke at det er individuelle variasjoner også. Forskningen er på en gruppe på 4 000 mennesker, og selv om tendensen peker i retning at marginallykken per krone tjent avtar i en slik populasjon så er det nok av rom til at enkelte blir lykkeligere av vesentlig mindre eller krever vesentlig mer før det flater ut. Noen blir aldri lykkelige uavhengig av inntekt også for den del, eller omvendt.
Jeg tror du blir mest glad av de 700 mill hvis du betaler ned alle du er glad i sin husgjeld inklusive din egen, kjøper utbytteaksjer for en sum stor nok til å gi deg økonomisk frihet og realiserer en edruelig drøm ala hytte på fjellet, reiser noen turer og besøker de som “vasser i dritt” rundt i verdens fattige land, donerer resterende til seriøse organisasjoner som hjelper disse, så reiser tilbake for å se hva du har fått til.
Edit; nå er jeg ikke spesielt religiøs av meg, heller nysgjerrig, men om vi hadde levd etter de 10 bud, så ville nok mange hatt det bedre, spesielt de siste 6.
- Påbudet om å hedre mor og far er gitt til voksne menn som overtar ansvaret for familien mens de gamle foreldrene fortsatt lever.
- Forbudet mot å slå ihjel gjelder drap, og omfattet f.eks. ikke det man oppfattet som lovlig avretting av mennesker.
- Forbudet mot ekteskapsbrudd er rettet mot voksne menn og skal beskytte menns «eierskap» til «sine» kvinner. (Kvinner er i en del bibeltekster definert ut fra sine fedre og ektemenn – eller sønner.)
- Forbudet mot å stjele er også et forbud mot bedrageri av ulik art.
- Forbudet mot å vitne falsk gjelder rettssaker.
- Forbudet mot å begjære sin nabos hus gjelder ikke bygningen, med husholdningen som helhet. Hustru(er), slaver og kreatur hører med i denne husholdningen.
Dette med økonomi og lykke er et interessant tema. Er jo velkjent det med at økonomi påvirker lykken i størst grad opp til en hvis sum. Angående det med lotteri, har jo man det velkjente studiet hvor en lotterivinner ikke er noe lykkeligere en en som har havnet i rullestol, ett år etter hendelsene. Dette er jo vanskelig å måle, og har kanskje blitt noe nyansert. Lotterivinnerne måles i hvert fall ikke til å være noe lykkeligere enn en tilfeldig kontrollgruppe (Happiness and lottery). Jeg tenker at det er ikke nødvendigvis bare bra å få mye penger for enkelte. De endrer kanskje livsstil til det verre. Det kan påvirke vennskap og familie osv.
De som ikke blir happy av å få mer penger kan gi det til meg.
Det er vistnok hyggeligere å sitte å grine i en bently enn en gammel mazda.
Slipper å bruke first price tørkepapir også. Kan få for balsamert kleenex.
@holmes , flaks eller kompetanse… Ikke godt å si. Jeg er jo god med tall
Man bør klare å se på de 10 bud, trekke ut det som er positivt og kaste resten. Da sitter du fort igjen med Kardemommeloven og det er jo ikke så ille
Jeg har vel tjent greit de siste 10-15 årene. Men har lagt opp til å leve som om jeg hadde en grunnlønn på 450k. Å sånn plutselig sparer man en årslønn og kan etter hvert kutte ut å jobbe tidligere. Er vel sånn jeg ser man kan bli lykkelig av penger.
Det som irriterer meg er at livet kommer i feil rekkefølge. Det er i 20åra jeg ville ha egen enebolig med fri støytillatelse, penger og tid til å reise hvor jeg vil når jeg vil etc. Så det der med ikke leve nå for å slutte og jobbe før; det blir jo bare meningsløs gammalmannseksistens prematurt.
Sikkert blitt sparsom pga 2008 og 2014 neste blir vel 2022
Det man kunne gjort for sine barn er at man lar arven fra sine foreldre gå til sine barn. Da slipper de lån og kan begynne sparing slik at de ikke trenger penger fra sine foreldre igjen, tenk hvor mye unødig rente osv man hadde sluppet unna, og man kunne heller brukt boligpengene på nedbetaling av feriested i stedet. Fremtidige generasjoner hadde også blitt happy vil jeg tro. Ett feriested /hytte er lykke, jeg er bortskjemt med hytte på Sjusjøen etter en sparsom og luring av en bestefar, bruke fritiden sammen med familie og venner i fjellheimen er balsam for sjelen og slike bilder fra barndommen brenner seg fast som sann lykke resten av livet.
Det er noe i det du sier. Blir nok voksen en dag jeg og;)
Veldig godt poeng og lurt på mange måter å la arv hoppe over et ledd! Det er når en er ung eller i hvert fall i etableringsfasen at en trenger penger mest.
Dette med å spinke og spare ræva av seg til en er 40-50 for så å kunne slutte å jobbe og leve livet har jeg derimot ingen sans for. Sett at du blir syk når du når 45, da gikk den planen i dass… pluss mye som en har mest glede av og er morro å gjøre som ung.
Jeg er forsåvidt enig, men arven gjorde det mulig at vi kunne kjøpe oss rullehytte(bobil), levd og lever et aktivt liv med barna, sønnen på 17 skal feks være med oss ferie i år også, fire uker på luffen i Europa.
Bla sykling utfor i Alpene, når vi har vært i Kroatia har vi hatt med gummibåt, vannski osv, det er klart vi kunne spinka og spart, men jeg tror barna har godt av å få med seg rikelig med gode opplevelser i oppveksten.
Begge er er feks aktive på arrangement/turer med ungdomsgruppa i DNT. Vil de være med er det kun en ting å gjøre: melde de på.
Ellers så sparer vi bla barnetrygda og ekstrainnskudd innimellom.
Det er ett ledd det går utover, ellers blir det det samme
Å bli frivillig arbeidsledig gjør jo også at man mister sitt daglige nettverk og andre goder man tar for gitt. Passer noen, men ikke sikkert det passer alle når det kommer til stykket, kanskje heller spare litt mindre idag og unne seg en ekstra lang ferie eller ekstra foreldrepermisjon osv. Hva er det folk har tenkt å gjøre når de blir frivillig arbeidsledige?
Hva bruker pensjonister tiden på? Eller hva bruker du fritiden din på? Reiser, hobbyer, familie. Helse.
Listen er lang.
Man kan også velge å trappe ned jobben, fremfor å kutte den ut helt, drive med egne prosjekter ved ønske.
Generelt har man muligheten til å forme livet sitt med større frihet enn det folk som lever fra hånd til munn, har:)
Det man skal huske på der er at venner og kollegaer også blir pensjonister rundt samme tid, og at man gjerne har fritid samtidig med familie og eller venner. Dersom man pensjonerer seg når man er 40-50år er det sannsynlig at man vil tilbringe mye tid alene der “nettverket” er opptatt med jobb osv, det passer for noen men ikke for alle. Barna kanskje har kommet opp i en alder der det er morsomt å være med foreldrene en stund, men ikke hele tiden.
En annen ting man kan tenke på er nytteverdi f.eks av 1 måned mer fri hvert år fra man er 32-44 år vs. helt fri et år når man er 44 år. Tror du kan ha veldig mye moro med en ekstra frimåned hvert eneste år i 12 år vs et år fri når du er 44. Men jeg har ikke fasit og det er så klart avhengig av personlig situasjon og interesse.
Når det er sagt så tror jeg du misforstår innlegget mitt litt. Jeg er ingen forkjemper for hånd til munn tankegang og mener man innen rimelighetens grenser absolutt skal legge av en del av lønna til sparing. Jeg legger vel av ca 1/3 av netto inntekt på sparing i forskjellige former, har en million på konto og et par millioner i aksjer + verdier i bolig og fritidshus. Fokus for meg er å nyte livet nå, og veldig sjelden jeg tenker at jeg har veldig lyst på noe, men velger det bort fordi det er for dyrt (bortsett fra visse aksjer ;)) Når det gjelder jobb er fokus på trivsel og personlig utvikling og ikke først og fremst lønn.