Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Iran - Småprat

Tok ikke mange minuttene før Iran som vanlig tilbakeviste påstanden.

« Uttalelsene er falske og grunnløse, sier en talsperson fra det iranske utenriksdepartmentet.»

Er det to forskjellige «myndigheter» i Iran nå eller er det bare rør fra Trump?

6 Likes

Det er Trump som er fokusert. På det ene som betyr noe i hans verden; markedet. Bluff it till you make it. Og så langt lykkes han til 10/10. Blir overrasket om boomerangen ikke kommer fykende tilbake.

5 Likes

Altså, presidenten i Iran er Masoud Pezeshkian. Han var det før krigen og er det fremdeles. Hvem er det Trump snakker om i sin siste Truth?

Spændende hvad Trump vil sige i nat !

Denys :+1:
Iran War is Out of Control | USA Bases are under constant Strikes

Dk

2 Likes

Enn så lenge så tror markedet åpenbart på (den veldig behagelige) illusjonen om at han styrer skuta.

Men det er nok ingen på brua. Og isfjell fremfor baugen. Tror ikke markedet skjønner tegninga før propellene snurrer rundt i løse lufta.

Det er ikke nok livbåter til alle denne gangen heller.

6 Likes

Løsningen er vel at UK og 35 andre “vennlige” land som nektet USA å bruke deres fasiliteter mens angrepene pågikk, setter seg til bords rent diplomatisk med landene som Iran hører på; Egypt, Tyrkia, Pakistan med flere.

Alle trenger de at Hormuz åpner igjen, det gjør også Iran, og om ikke lange stunden er trafikken tilbake til normalen igjen og oljeprisen nede på 80. Trump er den store jævelen her, sammen med Israel, de andre landene satt med hendene i fanget og har garantert mer goodwill i forhandlingene for å få normalisert verden igjen.

Kan nesten se ut som avtalt spill mellom USA og Europa, og med litt skitkasting frem og tilbake rundt NATO så fremstår avstanden som maksimal. Europa er the good cop i dette spillet, USA the bad.

4 Likes
3 Likes

Hvem er det Lloyd snakker til her?:

image

Og hvorfor tilbød Trump egentlig forsikring hvis Lloyds tilbød forsikring?
image

Jeg tror ikke at Trump tilbød forsikring for å begynne i forsikringsbransjen, men for å sørge for å få oljen til å flyte sånn nogenlunde ut av Hormouz. Ikke nødvendigvis på normalt nivå, men for at oljen ikke skulle ta fullstendig av.

Selvsagt er det flere ting som er annerledes enn Irak-Iran og Tanker War, feks at staten (USA pluss andre land) var en backstop, i en slags “lender of last resort” analogi, som håndterte risikoen.

Nå er det markedsøkosystemet i større grad, men det er likevel underforstått at noen (USA) er sikkerhetsgarantien.

Defor er det jo interessant at:

35 land danner en komité som skal ordne opp:

3 Likes

Tror ikke verken Trump eller kanskje du helt forstår hvordan dette med forsikringer for skip henger sammen. Lloyd tilbyr reell forsikring på bakgrunn av validerte underassurandører, vurdert opp mot risiko/krigstillegg.

Har du sett Trump tilby forsikring andre steder enn på trump social?

Det til side, vanlig forsikring dekker kun avtalt verdi av skipet når den tegnes. Tilleggsforsikringer kan tegnes, men med premier som reflektere risikoen.

Viktigere er at om du har et skip som er tre å gammelt så mister du verdien av all fremtidig inntjening på det skipet om du ikke betaler det hvite ut av øye, pluss at du i beste fall et nytt fra verftet om kanskje 3 år.

I tillegg til skipet skal forsikringen dekke:

  • Ansvar for mannskap: Skader eller sykdom på mannskap (Rule 27).
  • Vrakfjerning: Ansvar for å fjerne vrak som hindrer ferdsel (Rule 40).
  • Miljøskader: Ansvar for oljesøl og andre forurensninger.
  • Skade på gods: Ansvar for last som blir skadet under transport

Litt mer detaljert her ift Gard sine vilkår, som veler mer eller mindre identiske med andre assurandører:
Gard fungerer primært som en gjensidig forsikringsforening (P&I-klubb), eid og kontrollert av skipsrederne selv. Forsikringen fungerer ved at medlemmene går sammen om å dekke hverandres ansvar og risiko gjennom en felles “pott”. [1, 2]

Her er de viktigste elementene i hvordan Gards skipsforsikring fungerer:

Hovedtyper forsikring

Gard tilbyr et bredt spekter av maritime forsikringsprodukter som dekker ulike deler av skipsdrift: [3, 4]

  • P&I (Protection & Indemnity): Dette er den viktigste delen og dekker rederens ansvar overfor tredjepart. Dette inkluderer:

    • Mannskap: Skader, sykdom eller død blant ansatte.
    • Last: Erstatningsansvar for skadet eller tapt gods.
    • Vrakfjerning: Ansvar for å fjerne skipsvrak som hindrer ferdsel.
    • Miljø: Ansvar ved oljesøl og annen forurensning.
  • Marine & Energy (Kasko): Dekker fysisk skade på selve skipet eller utstyret.

  • War Risks (Krigsforsikring): Gard tilbyr spesialiserte tjenester for å dekke risiko knyttet til krig og geopolitiske konflikter, ofte i samarbeid med partnere som DNK (Den Norske Krigsforsikring for Skib).

  • Loss of Hire: Erstatning for inntektstap dersom skipet tas ut av drift grunnet en skade. [1, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11]

Hvordan det fungerer i praksis

  1. Gjensidighetsprinsippet: Som medlem i klubben betaler rederiet en premie basert på skipets type, størrelse og risikoprofil. Fordi det er et gjensidig selskap, går overskudd ofte tilbake til å styrke fellesskapet fremfor å betale utbytte til eksterne eiere.
  2. Skadehåndtering (Claims Handling): Når en hendelse inntreffer, bistår Gards eksperter med juridisk hjelp, teknisk kompetanse og krisehåndtering. De har et globalt nettverk av korrespondenter som kan rykke ut til skip over hele verden.
  3. Skadeforebygging: En stor del av Gards virksomhet handler om å dele kunnskap og data for å hindre at ulykker skjer i utgangspunktet.
  4. Regelverk: Forsikringen styres av et omfattende sett med Rules & Statutes som definerer nøyaktig hva som er dekket og hvilke begrensninger som gjelder. [1, 3, 12, 13, 14, 15, 16]

Ønsker du informasjon om spesifikke forsikringsvilkår for en bestemt skipstype, eller vil du vite mer om hvordan opptaksprosessen for nye medlemmer fungerer?

[1] https://assets.eu.ctfassets.net

[2] https://www.forsikringsforeningen.no

[3] https://gard.no

[4] https://gard.no

[5] https://gard.no

[6] https://gard.no

[7] https://gard.no

[8] https://gard.no

[9] https://gard.no

[10] https://gard.no

[11] https://gard.no

[12] https://gard.no

[13] https://gard.no

[14] https://www.dnv.com

[15] https://www.gard.no

[16] https://gard.no

3 Likes

Hva markedet tror, og hva som er reelt kan selvsagt være 2 forskjellige ting, men ikke desto mindre setter det Trump i en posisjon hvor han kan styre veldig mye, fordi hva som oppfattes som sant i mange tilfeller er viktigere enn hva som faktisk er sant.

I den sammenheng synes jeg følgende faktum er interessante:

Prisen på jet fuel og diesel langt over hva de var i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022:

image

Og sånn sett burde selvsagt prisene på olje vært mye høyere…, akkurat nå.

Grunnen til at de ikke er det, er at om ikke det enorme bortfallet av olje pga Hormuz hadde skjedd hadde prisne på olje vært under 60 dollar nå, bortfallet enormt:

At det “ikke er mer” enn 11 millioner fat per dag skyldes i hovedsak øst-vest oljeledningen i Saudi Arabia, frigivelse av lager av IEA.

Ser man på futures så ser man at spredningen er vanvittig, rekordstor og “unprecedented”:

Oljeprisen er forventet å falle nesten 20 dollar fra mai til august, mao dette skal blåse fort over å gå over. Husk at den prisen også må involvere en solid backlog.

Mao samtidig som Trump gir over “stafett-pinnen” til Keir Starmer og hans 35 nasjons komité, så har han snakket ned oljeprisen godt under det fundamentalene pt skulle tilsi.

Ikke rart Starmer toner ned forventningene:

I denne situasjonen kan Trump sitte som en kommentator på sidelinja.

1 Like

1 Like

Fra konto på Truth Social?

Der kom brevet

copy paster inn hele teksten, så slipper man å trkke på lenka

"In the name of God, the Compassionate, the Merciful

To the people of the United States of America, and to all those who, amid a flood of distortions and manufactured narratives, continue to seek the truth and aspire to a better life:

Iran—by this very name, character, and identity—is one of the oldest continuous civilizations in human history. Despite its historical and geographical advantages at various times, Iran has never, in its modern history, chosen the path of aggression, expansion, colonialism, or domination. Even after enduring occupation, invasion, and sustained pressure from global powers—and despite possessing military superiority over many of its neighbors—Iran has never initiated a war. Yet it has resolutely and bravely repelled those who have attacked it.

The Iranian people harbor no enmity toward other nations, including the people of America, Europe, or neighboring countries. Even in the face of repeated foreign interventions and pressures throughout their proud history, Iranians have consistently drawn a clear distinction between governments and the peoples they govern. This is a deeply rooted principle in Iranian culture and collective consciousness—not a temporary political stance.

For this reason, portraying Iran as a threat is neither consistent with historical reality nor with present-day observable facts. Such a perception is the product of political and economic whims of the powerful— the need to manufacture an enemy in order to justify pressure, maintain military dominance, sustain the arms industry, and control strategic markets. In such an environment, if a threat does not exist, it is invented.

Within this same framework, the United States has concentrated the largest number of its forces, bases, and military capabilities around Iran—a country that, at least since the founding of the United States, has never initiated a war. Recent American aggressions launched from these very bases have demonstrated how threatening such a military presence truly is. Naturally, no country confronted with such conditions would forgo strengthening its defensive capabilities. What Iran has done—and continues to do—is a measured response grounded in legitimate self-defense, and by no means an initiation of war or aggression.

Relations between Iran and the United States were not originally hostile, and early interactions between the Iranian and American people were not marred with hostility or tension. The turning point, however, was the 1953 coup d’état—an illegal American intervention aimed at preventing the nationalization of Iran’s own resources. That coup disrupted Iran’s democratic process, reinstated dictatorship, and sowed deep distrust among Iranians toward U.S. policies. This distrust deepened further with America’s support for the Shah’s regime, its backing of Saddam Hussein during the imposed war of the 1980s, the imposition of the longest and most comprehensive sanctions in modern history, and ultimately, unprovoked military aggression—twice, in the midst of negotiations—against Iran.

Yet all these pressures have failed to weaken Iran. On the contrary, the country has grown stronger in many areas: literacy rates have tripled—from roughly 30% before the Islamic Revolution to over 90% today; higher education has expanded dramatically; significant advances have been achieved in modern technology; healthcare services have improved; and infrastructure has developed at a pace and scale incomparable to the past. These are measurable, observable realities that stand independent of fabricated narratives.

At the same time, the destructive and inhumane impact of sanctions, war, and aggression on the lives of the resilient Iranian people must not be underestimated. The continuation of military aggression and recent bombings profoundly affect people’s lives, attitudes, and perspectives. This reflects a fundamental human truth: when war inflicts irreparable harm on lives, homes, cities, and futures, people will not remain indifferent toward those responsible.

This raises a fundamental question: Exactly which of the American people’s interests are truly being served by this war? Was there any objective threat from Iran to justify such behavior? Does the massacre of innocent children, the destruction of cancer-treatment pharmaceutical facilities, or boasting about bombing a country “back to the stone ages” serve any purpose other than further damaging the United States’ global standing?
Iran pursued negotiations, reached an agreement, and fulfilled all its commitments. The decision to withdraw from that agreement, escalate toward confrontation, and launch two acts of aggression in the midst of negotiations were destructive choices made by the U.S. government—choices that served the delusions of a foreign aggressor.

Attacking Iran’s vital infrastructure—including energy and industrial facilities—directly targets the Iranian people. Beyond constituting a war crime, such actions carry consequences that extend far beyond Iran’s borders. They generate instability, increase human and economic costs, and perpetuate cycles of tension, planting seeds of resentment that will endure for years. This is not a demonstration of strength; it is a sign of strategic bewilderment and an inability to achieve a sustainable solution.

Is it not also the case that America has entered this aggression as a proxy for Israel, influenced and manipulated by that regime? Is it not true that Israel, by manufacturing an Iranian threat, seeks to divert global attention away from its crimes toward the Palestinians? Is it not evident that Israel now aims to fight Iran to the last American soldier and the last American taxpayer dollar—shifting the burden of its delusions onto Iran, the region, and the United States itself in pursuit of illegitimate interests?

Is “America First” truly among the priorities of the U.S. government today?

I invite you to look beyond the machinery of misinformation—an integral part of this aggression—and instead speak with those who have visited Iran. Observe the many accomplished Iranian immigrants—educated in Iran—who now teach and conduct research at the world’s most prestigious universities, or contribute to the most advanced technology firms in the West. Do these realities align with the distortions you are being told about Iran and its people?

Today, the world stands at crossroads. Continuing along the path of confrontation is more costly and futile than ever before. The choice between confrontation and engagement is both real and consequential; its outcome will shape the future for generations to come. Throughout its millennia of proud history, Iran has outlasted many aggressors. All that remains of them are tarnished names in history, while Iran endures—resilient, dignified, and proud."

9 Likes

Kommer Trump til å kaste Israel under bussen med talen sin i natt mon tro?

Bortsett fra Hamas, Hizbollah etc

10 Likes

Eller eksempel på korleis vaksne folk kan snakke. Ille at eit morderisk regime framstår som fornuftig i forhold til USA.

6 Likes

Er vel ca. like sannsynlig som at han hiver seg rundt og kaster Putin under bussen.

7 Likes

Pezeshkian tror at amerikanere leser tekst…noen burde fortalt ham å heller ha en kort film og laste opp på TikTok, YT, IG og X. Det vil gi mye bedre reach. Hell, legg det ut på Truth Social så kanskje Donald kan vise til at de har fremskritt i forhandlingene med den nye presidenten i Iran.

2 Likes

Hahaha skulle likt å se originalen, det her er farsi oversatt av AI. Lurer på hvor mye som har blitt oversatt litt «feil». Alt i alt, ryddig melding (dessverre)…

2 Likes