Italia og Frankrike har vel sagt at de forbyr at luftrommet skal benyttes i forbindelse med angrep på sivile mål, og det er en distinksjon som er viktig å få med seg. På samme måte kan man jo minne om at NATO er en forsvarsallianse, og ikke gir noen artikkel 5 forpliktelse om et land går til angrep på et land utenfor NATO.
At Rutte slikker trump oppetter ryggen (og begynner langt ned er ikke noe nytt), og jeg tror hans vurdering er farget av det mer enn faglige råd.
Trenger ikke legge ut miner, tipper det holder å sende ut slike ting som det her:
Effektiv måte å tvinge båter til å ligge helt langs kysten til Iran.
Det er de som anklager Mark Rutte for å være en ettergivende nikkedukke for Trump. De tar fundamentalt feil. Det vi ser er ikke underkastelse, men en kalkulert overlevelsesstrategi for å berge det vestlige forsvarssamarbeidet gjennom en ekstrem (president)periode.
Rutte har skjønt det mange andre europeiske ledere nekter å innse: NATO eksisterer kun slik vi kjenner det i dag så lenge USA/Trump vil det. Det å gå i åpen ideologisk krig med den amerikanske presidenten er en luksus Europa ikke har råd til. Ved å svelge stoltheten og gi Trump de retoriske seirene han krever fungerer Rutte som en slags lyn-avleder for alliansen.
Dette handler ikke om lojalitet til Trump, men om lojalitet til NATOs fremtid. Rutte spiller rollen som den diplomatiske støtdemperen for å hindre at hele det transatlantiske fundamentet sprekker. Han bøyer av nå, slik at alliansen ikke brekker under presset.
Rutte ofrer sitt eget rykte som prinsippfast for å sikre at NATO fortsatt er intakt den dagen denne presidentperioden er over. Det er ikke svakhet – det er politisk smartness.
Rutte jobber for NATO.
Jeg vet ikke helt, men foruten WFP (verdens matvareprogram) så har jeg vel egentlig aldri vært borti en organisasjon som jobber for å putte seg selv ut av business.
Så Rutte har sitt på det tørre uansett, by default. På samme måte som den der komiske Ali maga-kvinnevarinten som fungerer som papegøye for Det Hvite Hus. Det er faktisk jobben hennes.
Så kan vi diskutere om dette er jobber som er verdt å utføre, eller fornedre seg til å utføre.
Hvis ditt scenario (NATO holder, US kommer seg litt mer på beina etter hvert) blir en realitet, så er vi mange som skal takke Rutte for å orke å utføre den febrilske sykofantiske kostinga rundt den orange curlingsteinen. Der er vi enige.
Hvis vi ser på det fra et europeisk sikkerhetsperspektiv, så kan det være at Ruttes evne til å dekke over det åpne kjøttsåret som eksisterer nå faktisk blir en slags hvilepute. For hvis det er noe vi vel nå vet ang. europeiske politikere, så er det at det er først når nøden oppstår at de faktisk tar turen bort til spinnehjulet. Men det er i hvert fall ikke Ruttes jobb (offentlig) å indikere at de burde det.
Hva tilsier at neste amerikanske president, som like gjerne kan være JD Vance, har et annet syn på NATO, Grønland eller Ukraina enn det Trump har?
Trump backes av big money/big interest. Han hadde ikke kommet dit han her uten slik hjelp, og nå gir han tilbake mens han får lov til å berike seg selv. No impunity. Amerikansk polariserte politisk sentiment er knadd opp over tid og at slike interesser også vil jobbe/jobber for å sikre neste president er obvious. NATO er et udatert konsept for de som sitter bak Vance og hans likemenn.
Gullkorn fra Rutte
https://x.com/dd_geopolitics/status/2042025411018645621?s=46&t=ox2XBPLJbieadKesAfxLlQ
Det Rutte sier er ikke noe hemmelighet, NATOs første generalsekretær, Dag Hammarskjøld, sa følgende, og det stod inntil nylig på forsiden av NATOs hjemmeside sitert Dag:
NATOs oppgave er å holde USA inne i Europa, Sovjetunionen ut av Europa og Tyskland nede.
Tror du tenker på Lord Ismay her
Det er i hvertfall han som har sitatet, og var NATOs første gen.sek
Hammerskjøld er FN. Mener han falt ut av himmelen over Zambia eller Zaire i 1961 under passe mystiske omstendigheter
Det har du selvsagt helt rett i, liten brain bleed her.
Poenget og konklusjonen og konsekvensene blir imidlertid stående, og det er Trump sin ide om Monroe/Donroe doktrinen som er bruddet, ikke America first. Det har alltid vært America first.
Det USA alltid har fryktet som konkurranse er 80 millioner hardtarbeidende tyskere på billig russisk energi.
Kutt av North Stream, stor innvandring og deindustrialisering av Tyskland hvis de ble for sterke er helt i tråd med Lord Ismay.
Jeg synes bare det var litt morsomt hele den sekvensen hvor Rutte mener at Europeiske NATO land er en plattform for å projisere amerikanske power og at USA ikke kunne gjort det de gjorde i Iran om det ikke hadde vært for disse landene. Og at han derfor ikke skjønner hvorfor Trump er skuffet over NATO.
Men skjønner at andre ikke synses var like interessant og humoristisk.
Du roter med tidslinjen din her, når ble billig russisk energi en ting å bekymre seg for. Det er en vesentlig kortere tidsperiode enn «alltid» eller for den saks skyld ved etableringen av NATO.
Når du peker på at NATO anses som et utdatert konsept for de som styrer i Washington nå, så bekrefter du egentlig behovet for en pragmatiker som Rutte. Han vet at han ikke kan vinne en ideologisk debatt mot “big money” eller isolasjonistene bak Vance. Derfor møter han dem på deres egen banehalvdel med en slags forretningsaktig tilnærming.
Rutte prøver å bevise for disse kreftene at det fortsatt lønner seg for USA å ha NATO i ryggen, selv om argumentene deres er rent økonomiske eller maktorienterte. Det er sikkert kynisk, men det er den eneste måten å holde alliansen i live på frem til den politiske vinden snur.
Et hvert land setter vel seg selv først?
Forskjellen er bare:
1929-1941: America First betyr US må isolere seg fra verden
1941-1991: America First betyr US. må delta aktivt i verden + ha et foothold i Europa
1991: America First betyr eh ja hva da, fakk, der ble plutselig fiende nr. 1 borte.
2016: America First betyr at vent litt, dette systemet vi satte opp for å holde oss selv inne, det tjener ikke oss lenger. La oss frame det som om de smarte europeiske landene lurte US. med på dette.
2024: America First betyr at US må isolere seg fra verden, igjen.
Full sirkel.
Skal vi gjette på at behovet for å delta i verden etter hvert melder seg igjen? Og da på en annen måte enn å tvinge seg selv på verden (which of course is the only way that Trump knows)
Trump kan ikke sees på som en alliert. I alle fall ikke en vi kan stole på. Han ønsker å splitte opp EU (Europa). Han liker å deale med ett og ett land, ikke en blokk.
Å jatte med han, som Rutte, er meningsløst. He cannot be trusted!
På tide å vise styrke i NATO og EU.
Enten er han med oss eller mot oss.
(Miste alle baser etc)
Vi trenger ikke å ta en inngående diskusjon om NATO i denne temalenken, da dette kanskje avsporer det aktuelle. Poenget mitt er at dette med at NATO som et utdatert konsept for de som trekker i trådene er ikke en «politisk vind», men det er disse som lager vinden som velgerne dras inn i og forsterker. Så dette er ikke noe jeg tror man vil ri av bare når MAGA trenden avtar.
Jeg tror du overvurderer hvor mye dette handler om taktikk og undervurderer hvor mye det handler om rolleforståelse. Ja det finnes isolasjonistiske strømninger i Washington. Ja folk rundt JD snakker mer om kostnader og egeninteresse enn om allianser og verdier, men nettopp derfor er det enda viktigere at Nato sjefen fremstår som en leder for en allianse av likeverdige land og ikke som en som prøver å tekkes enkeltpersoner i Det hvite hus. Allianser overlever ikke på smiger, men på gjensidig respekt og felles interesser. Å være pragmatisk er riktig. Å snakke Usa inn i Nato på en rasjonell måte er nødvendig, men det er en klar forskjell på å argumentere for alliansens verdi og å bruke et språk som får det til å høres ut som personlig lojalitet til én president. Nato har overlevd skiftende presidenter i 75 år nettopp fordi institusjonen har stått støtt. Ikke fordi generalsekretæren har tilpasset seg personlig stil i Washington. Jens håndterte Donald gjennom en krevende periode uten å miste tyngden i rollen. Det opplever jeg var en bedre modell.
Realpolitikk betyr ikke å bøye seg mer enn nødvendig, men heller å stå støtt nok til at motparten respekterer deg.
Sterkt uenig. Så lenge Europa ved Rutte opptrer uten snev av selvrespekt, vil vi bli behandlet deretter.
Trump ser på europeiske Nato-land som en appendix, et haleheng som eksisterer kun i kraft av amerikansk veldedighet, og som selvfølgelig skal være er redskap for USA når supermakten ber om det. Og i alle fall ikke komme trekkende med folkerett og hva som i noen gamle og støvete konvensjoner regnes som krigsforbrytelser.
Trump liker sterke ledere. Rutte slikker skoså,ene hans og signaliserer at vi er villig til nesten hva son helst bare Daddy ikke forlater oss. Er det rart at Trump denne gang blir forbanna når vi tidligere under Trump bare har bukket og skrapet?
Har vi ikke snev av respekt for oss selv, kan vi ikke forvente at Trump skal ha det.
Ruttes håndtering av Grønland-spørsmålet er kanskje det tydeligste beviset på at han fungerer som en strategisk buffer fremfor en utelukkende nikkedukke. Da Trump truet med både straffetoll og militære maktmidler for å sikre amerikansk kontroll over Grønland, var Rutte blant de som avverget en krise under Davos-møtet.
I stedet for å gå i en låst ideologisk konflikt om suverenitet og ballestørrelse, møtte Rutte Trump og Co. med en forretningsaktig tilnærming. Han flyttet fokus bort fra salg og over på sikkerhet, og overbeviste Trump om at USAs mål kunne nås gjennom et nytt NATO-samarbeid i Arktis. Ved å bruke strategisk smiger og gi Trump en politisk seier i form av full tilgang for forsvarssystemer, reddet han forholdet til Danmark og hindret et (enn så lenge) transatlantisk havari. Og nei, det er ikke alltid like pent eller tøft å være pragmatisk (eller realistisk for den saks skyld).
Alt handler om timing.
Rutte kan gå ned i historien som en Chamberlain-aktig karakter hvis alt rakner.
Men for å snu det hele på hode: Hvordan ville det sett ut om Chamberlain egget et Storbritannia og Frankrike som var særdeles lite gira på krig, prematurt til krig i 1938?
Lose-Lose for Chamberlain der. Er ikke en gang sikkert at han kunne ha fått med seg de landene på krig. Trolig gjorde han det (aller beste) ut av situasjonen han stod i.
Takken fra historien har vel vært så som så.
