Usa forsøkte ikke å slå ut all militær infrastruktur i Iran i fem uker. De gjennomførte begrensede angrep mot utvalgte mål primært for å redusere kapasitet og sende signaler og ikke for å ødelegge hele systemet. Hvis målet hadde vært full kontroll over stredet uansett kostnad kunne Usa ha brukt langt større kraft fra starten som langt større og omfattende angrep mot luftforsvar, marinebaser, missilplattformer, radarer og logistikk over et bredt geografisk område. Det skjedde ikke.
At stredet fortsatt er risikabelt å seile gjennom betyr ikke at USA mislyktes militært eller «ikke tør». Det betyr at de valgte en begrenset operasjon med politiske rammer nettopp for å unngå full krig og massive ringvirkninger for verdensøkonomien så jeg opplever realiteten at sikkerheten i et smalt sjøområde som Hormuz ikke oppnås ved ett enkelt angrep. Det krever enten langvarig militær kontroll eller en politisk avtale. Ingen av delene er etablert ennå.
@Aaleby Historikken er ikke hentet fra synsing, men fra åpne rapporter om hva som faktisk er gjort militært. USA har gjennomført svært omfattende angrep. Over 13 000 mål er truffet, rundt 80 % av luftforsvaret og store deler av marinen og missilkapasiteten er slått ut. Samtidig har Iran beholdt evne til å ramme skip, infrastruktur og regionale mål. Det betyr for meg to ting samtidig. Usa har brukt betydelig makt, men de har ikke forsøkt å ødelegge hele statens økonomiske eller sivile infrastruktur. For eksempel ble det gjennomført angrep på militære mål på Kharg Island, men energianleggene ble bevisst unngått. Igjen når det gjelder stredet så er realiteten at Usa nå driver aktiv minerydding og forsøker å etablere trygg passasje selv etter flere ukers kamper så dette handler i stor grad om risiko og gjengjeldelsesevne. Iran har vist at de kan slå tilbake mot energianlegg og shipping i regionen noe som har stoppet trafikk og skapt globale energisjokk så oppsummert har Usa ikke latt være fordi de ikke tør. De har brukt mye makt allerede, men har samtidig valgt å holde igjen på de mest eskalerende målene fordi Iran fortsatt har evne til å gjøre betydelig skade tilbake og det opplever jeg er et bevisst risikoregneskap og ikke et spørsmål om vilje eller kapasitet.
