Såkalt predestinasjon har vært (og er) en kristen greie også.
Kalvinistene var kanskje de som kjørte hardest på med dette, men det er en del av all reformkristendom, egentlig (bare litt vanskelig å catche tidvis).
En av de klassiske (og litt merkelige konsekvensene) er f.eks tankerekken om at “suksess på jorden = tegn på at man er utvalgt av Gud”. Som igjen logisk nok ledet til at folk striva som faen for å oppnå suksess på jorden typ “protestantisk arbeidsetikk”, som igjen kan legges som (ihvertfall til en viss grad) grunn for nordeuropeisk suksess historisk.
Meeeeeeeen, det er vel egentlig litt å spore av her.
La oss bare si det sånn: Det finnes mange varianter av kristendommen, og tankeganger. Det gjør det også for jødedommen og islam, buddhismen, og hinduismen (som egentlig ikke er en enhetlig religion imho, snarere en konstruert samling av div. tradisjoner). Å behandle islam som “en enhet” er ihvertfall å forenkle litt for mye.