Verden kommer fortsatt til å måtte trekke på oljelagrene de neste 30 til 60 dagene. Det innebærer at når avtalen utløper om 60 dager, har vi ingen buffer. Det er dét som venter oss, og derfor vil Irans styrke øke.
Tror det er nå man bør kjøpe oljeaksjer
Jeg sitter å klør meg litt i hodet på hva Iran vil gjøre med de oljepengene som her vil strømme inn. Jeg tenker at riiiimelig mye av det vil gå til ballistiske missiler, langttrekkende droner. De har jo akkurat funnet ut at hvis de bare har nok av dette, så kan de få selv USA til å komme til forhandlingsbordet.
Iran har hittil ikke vært villige til å gå til direkte krig, ikke siden Irak-krigen, de har brukt proxyer. Med nok missiler og droner, så tenker de kanskje at ingen vil blande seg inn i deres kriger, fordi de da vet at Iran vil stenge Hormuz og bombe nabolandene sin infrastruktur? 
https://en.idi.org.il/articles/63920?utm_source=chatgpt.com
Pollen var ikke for etnisk rensning, men mot Hezbollah. Pollen er delt inn i jødiske og arabiske israelere, så den endelige prosenten for israelere blir vel noe sånt som 75%.
Jeg hadde trodd det var mindre støtte til omfanget av krigen Israel nå fører i Libanon, men så er pollen altså fra april…
Ble Bull Equinor x4 på meg i går, kan hende den sitter midt i krysset til uka ja 
Har ikke sett noen hevde at militærmakt ikke kan fungere. Skrev selv at krig ikke er noen universalløsning på konflikter. Men der er du åpenbart uenig? Iran-krigen er et glitrende eksempel på en krig der de militære seierherrene står igjen som tapere.
For skissen til avtalen mellom USA og Iran er ikke et resultat av militær overlegenhet i det folkerettsstridige forkjøpsangrepet, som for øvrig var en gjenopptagelse av angrepet fra i fjor sommer. Men fordi angriperne overså sin egen akilleshæl - Hormuzstredet. I tillegg til Trumps helt spesielle akilleshæl; mellomvalget til høsten. Det var også krefter i Revolusjonsgarden som ville tøye Trumps tålmodighet enda tettere på valgdagen.
Så skal man også lete lenge og vel etter analytikere som mener angrepet på Iran har vært en suksess, ja bortsett fra regime-tilhengere i Iran. Dersom skissen til avtale blir stående, vil den hardt prøvede opposisjonen i Iran nå måtte stå opp mot et enda mektigere regime. som til og med har fått økt legitimitet gjennom forhandlingene med USA. Dette har så langt vært Trumps store tabbekrig, og Netanyahus mulige mareritt.
Om sympatier og antipatier på denne tråden har jeg til gode å lese noen hyllest av prestestyret i Iran. Men mange, i likhet med meg selv har kjent på en viss tilfredshet over at et folkerettslig angrep ikke nødvendigvis gir den militært overlegne rett i kraft av overlegen ildgivning.
Men samtidig en stor bekymring over at en løsning på “problemet Iran” synes å være satt mange skritt tilbake.
Antipatiene mot Israel har sin egen historie, ikke minst i Norge som lenge var verdens mest Israel-vennlige land. På 80-tallet var 120 av 155 stortingsrepresentanter med i “Israels Venner”, den største interesseorganisasjonen i Stortingets historie.
Så er det vel sånn at når pendelen først begynner å svinge og sympatien faller, så rakner det skikkelig. Det er vel heller ikke mulig å overvurdere Israels eget bidrag til opinionsendringen verden over.
Er ikke den militære seierherren Iran?
Hadde ikke deres militære styrker klart å stå imot USA sine forsøk på å ta de ut i massevis av bombeangrep, så hadde de ikke klart å holde Hormuz stengt og angripe baser og oljeinstallasjoner også i omkringliggende land.
Hva USA har vunnet med sine militære angrep er jeg mer usikker på. De har påståelig stoppet (dvs forsinket) Iran fra å utvikle atombomer, men det lykkes de jo 100% med i fjor også. Og det er vel også usikkert nå hvor mye som er ødelagt eller forsinket?
Regimet består i beste velgående ser det ut for, og de som sitter med alle kortene er Iran. USA har måttet gjøre alle innrømmelsene og gi full oppreisning til Iran.
Ingen “unconditional surrender” her, så vil ikke si det ble noen klar seierherre. Militært, så har begge parter klart å opprettholde en blokade godt nok til at den andre parten kom til forhandlingsbordet, så da er vi over på “stalemate”.
Får se hva det endelig utfallet blir av forhandlingene før jeg sier hvem som fikk mest ut av dette…
Exposing the “True Colors” of Israel:
By removing all American diplomatic and military guardrails, Trump essentially “lets Israel be Israel” on the global stage. Jiang argues this was designed to strip away Israel’s traditional Western PR defense, forcing the global community—and crucially, the Western public—to witness the raw, unfiltered reality of a maximum-force campaign. In Jiang’s view, this effectively burns through Israel’s international political capital permanently.
The “Controlled Burn” of the Lobby: Jiang posits that Trump’s ultimate domestic goal is to break the hold of the traditional neo-conservative foreign policy establishment and the pro-Israel lobby within Washington. By giving them exactly what they always wanted—a direct, hot war with Iran—Trump forces the strategy to its logical conclusion. When the war inevitably bogs down, spikes global oil prices, and demonstrates the limits of Western air power (Jiang’s “Iran Trap”), the blame lands squarely on the architects of that policy, clearing the deck for Trump’s “America First” isolationism.
Fikk AI til å summere, men alt over er noe jeg mener er realitetene som foregår.
Det er nok noe i dette som herr Jiang har gått inn på I sine prediksjoner.
Trump er nok ikke så dum som de fleste påstår.
Kall meg gjerne konspi skrulling.
Snyder (historieprofessoren Timothy, altså) har dette å si om hele supperådet:
Sakser inn ca. halvparten, verdt å lese hele lenka imho:
"The United States has capitulated to Iran. There is a “deal,” which has been signed, on terms that can only be described as those of complete Iranian victory.
The US-Iranian talks that were supposed to begin today were cancelled, so today is as good a day as any to discuss the signed “memorandum of understanding” and mark the completion of the disaster. We have what we have: humiliation.
War, as some people apparently needed to learn, is not about the pleasure one takes in watching things blow up. It is politics by other means. To win a war means changing the politics of the enemy such that they must surrender. That is what Iran just did to the United States.
This war was a parade of Trump’s incompetence at every possible level from the beginning. To win a war requires understanding the politics of the other side and how it might be changed. Trump, Hegseth and the others treated the Iranian leadership as cartoon characters who would immediately do what Americans wanted as soon as the bombs fell. The Americans had no strategy – no sense of how violence could change politics – and it did not occur to them that the Iranians would have one. Once the Iranians did the obvious, which was to respond to American long-range strikes with their own, and close the Straits of Hormuz, the war was over, and they had won. The Americans had no second move, except to claim that they had won when they had lost (which they are, laughably, still doing).
It matters that we no longer employ qualified people to handle matters of war and peace, but leave war planning to entertainers and negotiations to profiteers.
We seem to still be under the sway of the fairy tale that Trump himself can negotiate. He cannot and he never could. That was a character he played on television. He himself, and the people around him, talk big in front of the cameras in the safety of their studios, but know nothing about the actual workings of world power. Trump is vulnerable to flattery, always in a hurry, unable to focus, and indifferent to any issue beyond his own comfort. He started the war for personal pleasure, and then he surrendered to Iran for personal convenience: he wants to stay in the White House forever, and so he wants gas prices down, and so he gave Iran everything.
Until now, I tended to think that Trump’s geopolitical legacy would be as a footnote in the Russo-Ukrainian war, as a wannabe oligarch who artificially extended a real oligarch’s war of aggression. Now Trump has found his way into the main text of the history of Russia’s ally Iran, as the architect of the renewal of the atrocious regime in Tehran. By attacking Iran he generated sympathy for torturers and murderers. By losing to Iran he expanded its power profile in the Middle East. And by capitulating to Iran he created an enduring power base for Iran’s rulers. Iran will charge fees for transit through the Straits of Hormuz, and the United States will unfreeze Iranian assets and pay three hundred billion dollars in reparations. Thanks to Trump, the United States no longer has any leverage to prevent Iran from building a nuclear weapon."
Smeller inn en fra NY Times også:
" Israel, Stunned by Trump’s Iran Deal, Sees It as a ‘Catastrophic Capitulation’
The agreement accomplishes none of Israel’s stated war aims and arguably leaves the country in worse shape on each of them."
" Israel awoke to a frightening new reality on Thursday as it absorbed, with disbelief and largely in silence, the terms of President Trump’s preliminary agreement to end the war with Iran.
It accomplishes none of Israel’s war aims, analysts and officials said, and arguably leaves the country in worse shape on each of them.
Regime change? The government in Tehran is emerging from the war even more hard-line and emboldened, despite being decapitated at the outset of the conflict in late February. The deal’s requirement that American forces retreat from the “proximity” of Iran within 30 days means that Iran can boast that it has chased the U.S. military out of the region.
Ballistic missiles and proxy militias? The agreement does nothing to address Iran’s missile arsenal or its support of Israel’s enemies, like Hezbollah in Lebanon and the Houthis in Yemen.
Worse still for Israel, by constraining its military in Lebanon — indeed, by requiring that Israel withdraw its forces from that country — the agreement seeks to handcuff Israel in a way that it was not before the war.
The hundreds of billions of dollars that Iran may receive in sanctions relief, unfrozen assets, or reconstruction aid could wind up funding more missiles in Iran and aiding Tehran’s militia allies around the Middle East.
And Iran’s nuclear program? The existential threat to Israel that Prime Minister Benjamin Netanyahu of Israel has tried to eliminate throughout his career, and which was Mr. Trump’s primary reason for joining the wars on Iran, was left for a later stage of U.S.-Iran negotiations.
“It’s a bad agreement in which the Americans are paying with cash, and got, at the maximum, a letter of intent,” Yaakov Amidror, a hawkish former national security adviser to Prime Minister Benjamin Netanyahu of Israel, said in an interview."
Mer tekst i artikkelen [gavelenke] også, saksa inn det viktigste.
For å oppsummere hele dritten, så siterer jeg meg selv for 3 måneder siden.
[min egen uthevning]
Det er bare å gratulere til amerikanske og israelske styresmakter med totalt episk katastrofale valg.
Dersom den publiserte skissen til en avtale mellom USA og Iran er korrekt, er den så fordelaktig for Iran at prestestyret trolig hadde signert den tvert - selv uten trusler om krig.
Trump nå i kveld viser tydelig at han ikke har lest Sun Tzu: “do not interrupt your enemy when they are making a mistake”:
“I want to thank China because I asked China not to get involved with Iran,” Trump said.
Noting that China receives around half of its oil through the strategic waterway, Trump said Chinese President Xi Jinping had agreed to stay out of the conflict.
“They get 50 percent of their oil from the Strait, but I asked him not to get involved, and he said he wouldn’t – and he didn’t,” Trump said. “He made it very nice, actually, very nice. And I appreciate that.”
Kina bare: vi har 300 dager med oljereserver med dagens burn rate. Det er 150 dager til mellomvalget i USA.
(Kina har redusert importen sin med 5m fat, men lagret ca 1m fat, så 4m fat/dagen i minus)
Kina hadde nok i og for seg vært mer fornøyd med republikansk flertall i kongressen. Igjen: do not interrupt your enemy when they are making a mistake
Poenget mitt var at de visste Trump ikke kunne ha 200$ oljepris i november. Btw, av alle, så er det Kina som har gjort mest for å holde oljeprisen lav, de har kuttet 5m fat dagen i import. Så av kanskje 13m fat som ble borte, så stod de for nesten 40% av kuttet.
Krig er ikke et nullsumspill. Med mindre USA tillater anrikning i avtalen kommer ingen seirende ut av dette.
A recurring theme among users was criticism of the government for resisting negotiations with Washington for years before eventually returning to the negotiating table after a costly conflict.
One user named Mojtaba wrote on X: “After all this war and misery, we are back to nuclear negotiations again. My God, what sin did we commit that negotiations never leave us Iranians alone?”
He added: “If you were going to make all these concessions, you should have accepted them from the beginning and not let people be crushed under the burden of inflation.”’
You destroyed people’s lives through all these years of absurd insistence on nuclear energy. Now you have accepted it. You should have made a rational decision from the start. I feel bitter that my past, present, and lost youth have been wasted.”
Vil vel si at stillinga her er:
USA: minus 45
Israel: minus 75
Iranske styresmakter: minus 10
…men i motsetning til USA og Israel, så kan iranske styresmakter vri denne (midlertidige) tilbakesettingen til et positivt resultat. De sitter mindre utrygt enn de gjorde da dette begynte. De vil få inn penger igjen. Det kommer til å bli en slags avgifts-ordning i Hormuz. Atomprogrammet er satt tilbake noen måneder. Eller noen år. Et “vi skal la være å utvikle atomvåpen” fra prestestyret her og nå er akkurat like lite verdt som det har vært tidligere, altså ca. like mye som en First Price boks med makrell i tomat som har blitt stående åpen på kjøkkenbenken mens man var på hytta i helga.
Min bet nå er at iranske styresmakter nå kanskje overspiller hånden sin. Ok, å si at de “vant” krigen er nok ikke riktig, men de tapte ihvertfall mye mindre enn det Israel og USA har gjort (funny enough selvpåført). Men kan de “vinne” freden? Vi får se. Jeg er mildt tvilende i skrivende stund.
Det å få opphevet sanksjonene og få tilgang til sine frosne midler i utlandet er antagelig mer enn ayatollaene har turt ta med i sine bønner - uten å virke for hovmodige.
