Opp så lenge det er stengt i stredet,og Iran ikke har kapitulert.
Omani Palau-flagged oil tanker has just been attacked near the Strait of Hormuz.
(Kilde, X så ikke bekreftet enda)
Spørsmålet er ikke hva Trump kan selge. Spørsmålet er hva Israel aksepterer fordi Israel sitter i en annen risikologikk. For dem handler dette om en langsiktig eksistensiell trussel. Hvis regimet blir stående og bare slikker sårene vet de at oppbyggingen starter igjen. Derfor er det troverdig at Israel er “in it for the long run”. De har ikke råd til at dette bare blir en symbolrunde.
Så har du nabolandene. Gulf statene frykter kaos mer enn de frykter et svekket prestestyre. Et maktvakuum i Iran er 90 millioner mennesker, etniske spenninger, IRGC fraksjoner og potensielt borgerkrig. Det er ikke et scenario Riyadh eller Abu Dhabi ønsker så USA kan klart leve med en deal, men det blir vanskeligere for Israel. Arabiske naboer vil helst ha kontrollert stabilitet. Iran selv vil nå konsolidere brutalt internt.
Og risikoen for asymmetrisk hevn er reell. Ikke nødvendigvis konvensjonell krig, men cyber, terror, proxy angrep. Hvis regimet føler at det må gjenopprette avskrekking kan de forsøke noe spektakulært. Det farligste utfallet akkurat nå er ikke nødvendigvis fullskala krig. Det er halvveis krig. Hard symbolikk, ufullstendig strategisk måloppnåelse og et regime som overlever ydmyket men ikke knust. Da får vi en lang seig farlig fase og ikke en avslutning.
7 Likes
Jeg sliter med å forstå logikken til Iran bak angrepene på alle Gulfstatene VS ikke bare gå all in mot Israel.
Hva i alle dager såg de for seg skulle komme utav dette her? Om de hadde holdt seg til Israel only så tror jeg de hadde hatt en liten sjanse til å komme seg utav det her med litt prat og lovnader om ditt og datt avtale med USA. Men slik de styrer på nå mot de andre Gulfstatene så tror jeg faktisk de har lagt den ballen død, og at det nå blir fult kjør til regimet er utslettet.
X-Factor her er seff om de faktisk er totalt overbevist om sin egen religion - da gir jo det litt mer mening at det bare kjører full speed ahead siden død = rett til paradis
Dessverre for Israel så er det USA som bestemmer
1 Like
Oljerelatert opp, det meste annet ned. Så totalt, OSE opp.
1 Like
Opplever at det ikke er så enkelt som at én part bestemmer. USA har større muskler. Israel har større umiddelbar risiko. Når de to logikkene møtes er det ikke alltid Washington som får siste ord, men heller ikke alltid Jerusalem.
Akkurat nå er spørsmålet ikke hvem som “bestemmer”. Det er om de strategiske målene deres faktisk er sammenfallende. Hvis de ikke er det kan dette bli mer komplisert enn mange tror.
4 Likes
Får si hva jeg tror på en annen måte da: Israel kan ikke fortsette en krig mot Iran alene særlig lenge. Og når de vet det, så hverken kan eller vil de gjøre det i det hele tatt
1 Like
Det er vel mest USA-relaterte ting de attackerer? Syftet er nok at skapa agg mot USA/Israel og at vise hvor dårlig det går vis man upplåter land til USA-baser eller samarbeider før mye med USA.
Det er ju kun små lænder Iran itt seg på, så det blir nok ikke noe militært svar på dette.
Men stør Iran saudiene før mye kan de dokk surne til og da får Iran problem.
2 Likes
Veldig mye sivile mål de skyter mot, spes i Dubai.
Tror ikke det blir helt det store svaret som kommer fra Gulfstatene, men det spiller vel alt av nabostater opp mot Iran, som igjen fjerner tidligere støtte de hadde derfra.
1 Like
Logikken er følgende:
Gulfstatene har hatt fryktelig lite lyst på kaos i Iran. Gulfstatene har foretrukket svekket prestestyre foran totalt anarki pretty close to home. Det var ståa på fredags kveld, så kan vi ha en diskusjon om det fortsatt er ståa på søndags morgen, men kun tiden vil egentlig vise.
Når Iran angriper disse landene, så har det (nå gjetter jeg seff) ut i fra en idé om at de angrep vil føre til at de lite konfrontasjonsvillige Gulfstatene ber USA (og i forlengelsen Israel også) om å besinne seg / skalere ned. Og det er jo ikke direkte utenkelig at USA kan finne på å høre på hva Saudi, FAE, Qatar, Bahrain, Oman osv… mener om saken.
Det er ikke Pearl Harbor, men et ekko av historien er det, likevel: Japan angrep fordi de tenkte at USA da ville trekke seg tilbake / ikke ha noen appetitt på videre konfrontasjon med Japan. Her er gulfstatene bare en proxy / sendebud i retning USA.
4 Likes
Ja det kan godt være det som var planen deres, men jeg tror det vil ha motsatt effekt - ekstremt vanskelig å vite fasit her.
1 Like
Historien er full av slike feilvurderinger / miscalculations.
Jeg tror det kan komme flere på løpende bånd her.
2 Likes
Har prøvd å vri hodet til å komme opp med et scenario hvor dette ender med regimeskifte uten boots on the ground men klarer ikke finne det
Tipper netanyahu driver på til atomprogrammet og militære trusler er slått ned for de neste 20 år og sier seg fornøyd med det
11 Likes
Her er ca. et snes med forskjellige ideer for hvor dette går fra Atlantic Council:
Er vel et sånt klassisk “historien er en rytterløs hest som galloperer gjennom natten”-øyeblikk dette. De som i skrivende stund tror de kan spå hvor den hesten ender opp ved morgengry er fort litt for sikre i sin sak.
6 Likes
Opec øker produksjonen med 206.000 fat. Har ingenting å si tenker jeg, da transporten er problemet nå. Da må stredet sikres og åpnes først. Ellers Har Iran fått ny midlertidig leder på plass.
3 Likes
Du er ikke alene. Det iranske systemet er ikke bygget rundt én mann alene. Det er bygget rundt institusjoner i form av Revolusjonsgarden, etterretning, Basij militsen, presteskapet og domstolene. Å fjerne den øverste lederen skaper et maktøyeblikk, men ikke automatisk kollaps. Systemet er designet nettopp for å overleve slike sjokk. Uten bakkestyrker som du nevner er regimeendring ekstremt krevende. Luftmakt kan degradere kapasitet, drepe ledere og ødelegge infrastruktur, men den tar ikke kontroll over territorium, våpenlagre, kommandokjeder og sikkerhetsapparat. Så lenge IRGC sitter på våpnene og organisasjonen sitter de på makten.
I tillegg opplever jeg Iran mangler det som ofte er avgjørende i slike situasjoner. En samlet organisert og bevæpnet opposisjon med struktur klar til å ta over. Misnøye finnes. Mot finnes. Men det er noe helt annet enn en koordinert maktovertakelse.
Historien langt bakover viser også at autoritære regimer ofte strammer grepet etter eksterne angrep. Ytre press kan samle eliten i stedet for å splitte den og særlig hvis konflikten kan rammes inn som nasjonal overlevelse.
Så ja akkurat nå finnes det lite som tilsier automatisk regimekollaps bare fordi lederen er drept. Det kan skape friksjon på toppen, men det er ikke det samme som systemisk sammenbrudd, men det betyr ikke at endring er umulig. Det betyr at den hvis den skal skje enten må komme gjennom intern elitesplittelse, langvarig erosjon eller massiv ekstern intervensjon. Ingen av de tre er synlige som modne scenarier per nå.
13 Likes
Vi får se hva som skjer. Mossad er effektive og den iranske okkupasjonen er innfiltrert. Mange er jo bare med den sterkeste hele tiden. Og når nye ledere i IRGC lever under 6 timer etter utnevnelsen.
Jeg tror desverre vi er blitt for vant med “evighetskriger” som er nettop det fordi det er lønnsom for industrien og holde krigen gående.
4 Likes
Minner meg på denne lett absurde historien:
Det peruvianske militæret frigjorde mot slutten av 1980-årene en landsby som Sendero Luminoso (kommunistgeriljaen Lysende Sti) hadde okkupert en stund. Militæret var relativt overrasket over å oppdage at den lokale drosjesjåføren også fungerte som ordfører (kanskje ikke utenkelig i Norge, men forbi ganske spes i 1980-årenes Peru…)
På spørsmål om hvordan noe slikt kunne hende, svarte drosjesjåføren at geriljaen hadde avrettet de forrige 36 ordførerene.
7 Likes
I utgangspunktet høres det ganske naivt ut, eller som et gedigent sjansespill å bombe institusjoner, militære anlegg, ta ut politisk, religiøs og militær ledelse for så å oppfordre Irans mange grupperinger:
“Sånn. Nå er det opp til dere å bli enige om å skape et demokratisk styresett, og å leve sivilisert og sekulært. Lykke til!”
Et eksempel. Den kanskje mest demokratisk og sekulære grupperingen, de 10-15 millioner kurdere, vil ikke ha en “vestlig marionette” som Pahlavi. For andre er han det store håpet.
Og hvordan vil sjiamuslimer utenfor Iran reagere på at Vesten forsøker å bombe fram et regimeskifte? Globalt er de 2-300 millioner trosfeller, med majoritet i land som Irak, og som utgjør store minoriteter i andre stater. Noen av dem med solid terror-erfaring på CVen allerede.
Hvor stor er egentlig sjansen for at dette forsøket på demokrati-dannelse fra stor høyde skal lykkes - uten en støvel på bakken?
9 Likes