@Roc evner sikkert å svare for seg, men siden vi er i gang. Så du mener Saudi Arabia er “stabilt og forutsigbart”? Du mener altså at et eneveldig regime som halshogger opposisjonelle, slakter journalister på ambassader og eksporterer ekstremisme er et tryggere atomprogram case enn Iran?
Vi snakker om et land som aktivt har truet med å skaffe atomvåpen hvis Iran gjør det. De har bånd til Pakistans atomvåpenprogram
De førte en brutal krig i Jemen uten internasjonal kontroll. De nekter innsyn, nekter NPT og har null IAEA tilgang.
Men det er Iran vi skal demonisere?
Dette er akkurat poenget mitt. Hvis du virkelig mener at Saudi hadde vært mindre problematisk med 60 % anriking da handler dette ikke om ikke spredning eller folkerett. Det handler om hvem man liker og hvem man tåler å se bombe.
Så la oss kalle en spade for en spad her. Du stoler mer på sverdmennene i Riyadh enn prestene i Teheran. Ikke fordi du har rettssikkerhet eller internasjonale avtaler i ryggen, men fordi de er “våre jævler”.
Det er dét som er hykleriet her. Ikke Irans uran.
Mer stabilt. Hverken mer eller mindre. En ekstrem vesensforskjell. Resten av innlegget gir ikke mening. Handler ikke om å stole mer på det ene regimet eller det andre i valget mellom to onder mens “hverdagen” råder, men hva ustabilitet og frykt for å bli styrtet potensielt kan føre til worse case. I tillegg til at Iran tross alt har mål om å utslette Israel, som ikke akkurat er lystig om man er i besittelse av atomvåpen.
Du undervurderer dine meningsmotstandere. Konsekvent.
PS; har ikke demonisert Iran.
Ah selvsagt “mer stabilt”.
Et diktatur som halshogger folk offentlig, ledes av en kronprins med impulskontroll som en tenåring på Red Bull og som slakter journalister med beinsag i ambassader. Ja nei det er jo stabilt. Beroligende faktisk.
Så logikken din er altså jo tryggere diktaturet sitter jo tryggere er det å gi dem nesten ferdige atomvåpen fordi da trenger de ikke freake ut.”
Og når du sier at “resten av innlegget gir ikke mening” så mener du egentlig: “Jeg har ikke et eneste svar på noen av poengene så jeg bare avfeier alt som meningsløst og later som om jeg vant.” Men du skjøt deg selv i foten for lenge siden.
For det du egentlig sier er at atomkapasitet er uproblematisk så lenge det er “våre” autoritære venner som har den. Så lenge de virker “rolige” og ikke har opprør i gatene så er det ikke så farlig med 60 % anriking, null NPT og null IAEA.
Det er ikke analyse. Det er politisk tribalistisk svada i innpakning av ord som “vesensforskjell”.
Og tro meg. Hvis Iran hadde vært en alliert av Vesten hadde du kalt dem stabile også.
Dette blir faktisk for dumt. Har selvsagt aldri skrevet eller ment at det er uproblematisk om Saudi får atomvåpen!?? Du gjør det samme om og om igjen; konstruerer forestillinger om hva andre mener som ikke er tuftet på hva vedkommende faktisk har skrevet. En uting som du bør legge fra deg snarest. Og nei, det er selvsagt hverken trygt, uproblematisk og ei heller ønskelig overhodet at en barbarisk stat som Saudi skal få atomvåpen. Men!!! Verre enn Iran? Saudi har fryktelig mye mer å tape på å legge seg ut mot verdenssamfunnet enn det iranske prestestyret. Og ja, Saudi er på et helt annet nivå enn Iran hva forutsigbarhet og stabilitet angår.
Klart. Saudi er altså “bare” barbarisk, mens Iran er barbarisk og uforutsigbar og da blir atomopprustning plutselig akseptabelt nok. Takk for klargjøringen. Resten sier egentlig mer om dine prioriteringer enn om virkeligheten.
Akseptabelt nok? Har aldri skrevet at det er akseptabelt. Det handlet om valget mellom to onder. Du serverer oppkonstruert bullshit på løpende bånd. Fascinerende skue.
Den fascinerende skue her er ikke det jeg skriver. Det er hvor langt du er villig til å strekke deg for å normalisere det du selv kaller “barbarisk”. 
Det kan hevdes at bombingen av Iran var mot folkeretten. Men et land som offentlig ønsker «død over Israel, USA, vantro…» kan ikke være beskyttet av folkeretten, spesielt ikke når det er snakk om masseødeleggelsesvåpen.
En drapsmann som sklir og brekker beinet fordi offeret ikke har saltet innkjørselen kan ikke saksøke offeret for skaden.
Hvor har jeg normalisert noe som helst? Vis ett eksempel. Du skjønner fortsatt ikke at det handlet om valget mellom to onder?
Du valgte å rangere to onder og endte opp med å rettferdiggjøre det ene som “stabilt” og dermed mindre farlig. DET er å normalisere.
Resten kan få stå som et vitnesbyrd på hvor langt du er villig til å tøye begreper for å forsvare det du insisterer på at du ikke forsvarer.
PUNKTUM!!
And here we go again… Har aldri rettferdiggjort Saudi som stabilt. Man normaliserer ikke noe når begge eksempler befinner seg mot en ytterkant. Og nei, jeg har ikke tøyet noe som helst. At Saudi er mer stabilt og forutsigbart enn Iran er et faktum. Uten at det sier noe som helst om graden av stabilitet satt opp mot mer regulære stater.
Velger heller å lytte til Eisenhower (ChatGPT):
Hva mente Eisenhower med å avvise “preventive war”?
På en pressekonferanse 16. august 1954, sa Eisenhower:
"All of us have heard this term ‘preventive war’ since the earliest days of Hitler. I don’t believe in such a thing, and no one around me believes in it. You don’t just go around hitting people because you think they might hit you in six months or a year or two years. I don’t think there is such a thing, and frankly I wouldn’t even listen to anyone seriously that came in and talked about such a thing."
Dette var en krystallklar avvisning av ideen om å bruke militærmakt før en faktisk trussel er materialisert.
Hva er “preventiv krig”?
- Forebyggende krig (preventive war): Å angripe en stat før den har angrepet deg, fordi du mener den en dag kan bli farlig.
- Preemptiv krig (preemptive war): Å slå først når du vet at fienden kommer til å angripe nesten umiddelbart.
Ifølge folkeretten (FN-pakten artikkel 51) er bare preemptiv krig noen ganger tillatt som selvforsvar – dersom et angrep er «umiddelbart forestående». Forebyggende krig er i strid med folkeretten.
Eisenhower var imot følgende tankegang:
- “De hater oss, derfor har vi rett til å slå først.”
- “De utvikler farlige våpen, derfor må vi bombe dem før de bruker dem.”
- “Vi føler oss truet, derfor har vi rett til å angripe.”
Han fryktet at slike argumenter ville gjøre verdensordenen farligere og skape en ond sirkel der makt trumfer rett.
Hvorfor sa han dette?
Eisenhower hadde sett hva som skjer når land starter krig med begrunnelsen “vi må slå først” – f.eks. Hitlers Tyskland. Han var redd for at USA kunne begynne å likne på dem de forsøkte å bekjempe, hvis de tok i bruk samme taktikk.
Ekstra perspektiv
Det finnes mange i ettertid som mente at Eisenhowers syn var naivt, særlig i en atomalder med mulighet for total utslettelse. Men for Eisenhower var det en moralsk og strategisk linje: USA skal være den som følger lov og rett – ikke bare fordi det er “snilt”, men fordi det er klokt og nødvendig for en stabil verdensorden."
Noen forsvarer presteregimet, men heldigvis finnes det fortsatt handlekraftige ledere i den frie verden. Jeg et svært kritisk til mange sider ved Trump (Ukraina, Canada, Grønland……) men selv blinde høner kan finne korn.
Måtte faktisk smile av MIGA (Make Iran Great Again).
Minuspoeng til Støre som babler om folkeretten. Presteregimet har diskvalifisert seg selv fra å påberope seg den. Det ser ut til at både EU og NATO vil støtte USA
Bare synd all opposisjonen er fengslet eller drept! Faller lederne så tar det bare noen uker før samme greiene er på an igjen…
Man må se Eisenhowers uttalelse i lys av den politiske situasjonen verden var i og hvor USA var.
Dette var midt i den kalde krigen og USA ønsket å delegitmere forhåndsangrep (fra Sovjet).
Blir alt for simplistisk. Det USA gjør per 2025 er å legitimere forhåndsangrep. Som er ugunstig for å si det mildt når man lever i en verden hvor Russland har gått til angrep på Ukraina og hvor Kina kan tenkes å gjøre det samme med Taiwan.
Refleksjoner fra ChatGPT:
"Ja, Eisenhowers syn på forebyggende krig er fortsatt svært relevant i 2025 – kanskje mer enn noen gang. Det du peker på er nettopp kjernen i dagens sikkerhetspolitiske dilemma: Hvis stormakter begynner å handle utenfor folkeretten fordi de frykter hva andre kan komme til å gjøre, svekkes hele det internasjonale systemet.
Her er hvordan Eisenhowers prinsipp blir relevant i dagens situasjon:
1. Folkerettens svekkelse i praksis
Når:
- Russland bryter folkeretten ved å invadere Ukraina,
- Kina truer Taiwan med militærmakt,
- USA eventuelt gjennomfører et forebyggende angrep mot Iran,
…så fremstår det som at stormakter ikke lenger respekterer folkeretten når det ikke passer dem. Dette er farlig. Eisenhower forstod dette allerede i 1954:
“You don’t just go around hitting people because you think they might hit you in six months.”
Hvis USA, som hevder å være verdensledende i å forsvare en regelbasert orden, nå selv bryter reglene, mister de moralsk og politisk autoritet.
2. Folkerettens kraft ligger i prinsippfasthet
Eisenhower avviste forebyggende krig fordi:
- Det bryter med FN-pakten (som USA selv var med å skape),
- Det gir fiender og rivaler et påskudd til å gjøre det samme,
- Det svekker langsiktig stabilitet og allianser.
Når USA bryter folkeretten, vil andre (som Russland og Kina) si:
“Hvorfor skulle vi respektere reglene, når ikke dere gjør det?”
3. Eisenhowers lære: Strategisk og moralsk tilbakeholdenhet
Hans syn minner oss på at:
- Det er lettere å starte en krig enn å avslutte den.
- Å være en stormakt forplikter til høyere standarder, ikke lavere.
Aktuell refleksjon i 2025:
- Iran er en autoritær stat, ja, men hvis det ikke forelå et akutt angrep, er et amerikansk forebyggende angrep et brudd på folkeretten – akkurat det Eisenhower advarte mot.
- Hvis alle tenker som USA i dette tilfellet, har vi ikke lenger noen folkerettslig orden, bare maktlogikk.
Konklusjon:
Eisenhowers avvisning av forebyggende krig er høyst relevant i 2025. I en tid hvor retten til selvforsvar brukes stadig mer fleksibelt, minner hans uttalelser oss om at langsiktig fred og internasjonal stabilitet krever at selv supermakter følger reglene – selv når det er fristende å gjøre unntak."
Russland gjør jo dette fra før og når de aldri blir straffet for det så er det langt ufra usannsynlig at Kina også vil gjøre det uavhengig av denne konflikten mot Taiwan. Jeg tror de trenger å se at det kan komme motreaksjoner i forkant og at motreaksjonen er overlegen dem selv teknologisk.
Jeg kommer ikke til å gå i en copy-paste krig med chatGPT. Dette blir et enkelt tilfelle.
Motargument: Forebyggende krig er noen ganger det minst dårlige alternativet
1. Folkeretten er allerede svekket – realiteten må styre, ikke idealene
“Hvis stormakter begynner å handle utenfor folkeretten…”
- Dette er allerede skjedd . Russland ignorerer folkeretten. Kina tester grensene. Iran har i årevis brutt IAEA-avtaler og løpt fra forpliktelser.
- Å insistere på prinsipiell tilbakeholdenhet i møte med aktører som ikke respekterer noen spilleregler er ikke moralsk overlegenhet – det er strategisk naivitet .
- USA har også tidligere gjennomført lignende forebyggende angrep (eks. Irak 1981–2003, Syria 2007 (via Israel)) uten at det førte til global normoppløsning .
Prinsipper uten makt bak blir fort papir.
2. Det finnes faktisk en forskjell mellom USA og Russland/Kina
- USA har demokratiske institusjoner , åpen debatt , og reell etterkontroll (Kongress, presse, domstoler).
- Russland og Kina bruker “selvforsvar” som dekke for ekspansjonisme – det er ikke det samme som å stoppe et kommende atomvåpenprogram .
- Det USA gjør her er ikke regimeendring, territorialkrig eller imperialisme – men en kirurgisk operasjon for å forhindre spredning av atomvåpen i en ekstremt ustabil region.
Makt brukt til å stabilisere er ikke moralsk ekvivalent med makt brukt til å dominere .
3. Eisenhowers sitat er historisk relevant, men strategisk utdatert
“You don’t just go around hitting people because you think they might hit you in six months.”
- I 1954 fantes det langt mindre teknologisk evne til å føre skjult opprustning og rakettutvikling.
- I 2025 kan et atomvåpen bygges og leveres på uker . “Might hit you in six months” kan i praksis bety "you’re already dead and didn’t know it."
- Dette gjelder spesielt autoritære stater som kan handle i det skjulte, uten intern politisk motstand.
Eisenhowers lære gir ikke lenger tilstrekkelig sikkerhetsmargin i en multipolar, teknologisk akselerert verden.
4. Avskrekking forutsetter vilje til å bruke makt
- Hvis USA aldri griper inn før katastrofen er et faktum, undergraves all troverdighet bak avskrekkingen.
- Israel har brukt denne logikken i flere tiår for å overleve – og med god grunn. Den som venter på at raketten skal skytes før man handler, taper.
- Dette angrepet signaliserer til Iran, Nord-Korea og andre at det ikke lønner seg å flørte med atomvåpen hvis du er under overvåkning.
“Don’t cross this line” har ingen verdi om det ikke følges opp med handling.
Konklusjon: Det perfekte er fienden av det nødvendige
- USA’s angrep i 2025 er kanskje etisk ubehagelig , men strategisk forståelig og potensielt livreddende på lang sikt.
- I en verden der stater bryter regler i praksis, må regler forsvares i praksis – ikke bare i taler og resolusjoner.
- Den som vil ha en regelbasert verdensorden, må noen ganger handle før regelen kollapser fullstendig
I valget mellom å stå fast på en folkerett som ikke skiller mellom venner og fiender OG å støtte de europeiske politikerne som nå bukker og skraper for Trump av frykt for Natos fremtid, velger jeg det første.
Men det står ikke særlig bra til med denne folkeretten, og det er en åpenbar fare for at den i praksis havner på historiens skraphaug, om den ikke snart får en totalrenovering.
Når selv Russland og deres støttespiller i Ukraina, Iran snakker om nasjonenes suverenitet og ukrenkelighet, så er det ikke mye igjen.
Folkeretten er blitt som en gummihammer, men den hører liksom med når man verbalt skal slå sine motstandere i hodet med det man har for hånden.
Israel er derimot ikke så opptatt av folkeretten. De har sin egen rett som, uavhengig av innhold, blir legitimert med et par tusen års lidelseshistorie.
Det er ikke lett å se hvordan en renovering av folkeretten kan foregå, siden alle parter i en hvilken som helst konflikt har den liggende klar i verktøykassa til verbal hamring av motstanderne.
Lettere er det å tro at ikke-spredningsavtalen kan forsterkes og forbedres. Ingen av dagens atomvåpenmakter ønsker at andre land, som Iran, skal skaffe seg atomvåpen. Heller ikke Russland og Kina. Det øker muligheten for bedre inspeksjoner og evt. sanksjonsmuligheter. Det meste må være bedre enn massiv forkjøpsbombing.
Man kan om ikke annet enes om at det er en ytterst kompleks materie uten enkle svar eller løsninger.