Kan anbefale denne som omhandler det jeg tok opp over
1 Like
Forsåvidt interessant men er det fordi de har diabetes eller fordi de har hatt en usunn livsstil som har gitt diabetes?
Diabetes 1 og 2 fordelingen hadde vært interessant å vite.
Litt samme med demens. Er det fordi de har demens eller fordi de er gamle og er dårlige til å ta hånd om seg selv?
1 Like
Alt er viktig å forske mer på i detalj, men jeg vil tro at sammenhengen mellom diabetes og Covid-19 er mer interessant enn demens og Covid-19. Demens finnes kun i liten grad hos yngre personer så vi kan anta at de fleste som døde av/med Covid-19 og hadde demens var i den aldersgruppen som vi allerede vet har store problemer med å bekjempe sykdommen (80+). Vi kan ikke dra samme slutningen om diabetes som er en sykdom som ofte debuterer tidlig i livet, og vi kan legge til at 26% av alle dødsfall er en stor andel.
Men som du påpeker, det er mange andre faktorer i statistikken som vi ikke vet noe om.
2 Likes
Rundt 90% av diabetes tilfeller er type 2, hvor snittalderen er 45 når den blir påvist. Den har derimot stor overlapping med overvekt som er en annen risikofaktor.
I hvor stor grad det er fedmen eller diabetesen som øker risikoen kan vel sammenlignes med alder eller demens spsørsmålet.
2 Likes
Danmark og Tyskland er innstilt på å åpne grensene overfor hverandre og overfor Norge, men Sverige vil de ikke slippe inn enn så lenge.
Så får vi se hva Norge gjør, åpner Norge grensen mot Sverige så stenges vel grensen mot Europa…
5 Likes
Just for the record; D-vitamin er ikke et vitamin, det er et hormon
" Vitamin D ( kalsiferol ) har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen."
4 Likes
Nearly 7 in 10 employees indicated in a survey by mental health provider Ginger that the coronavirus disease 2019 (COVID-19) pandemic is the most stressful time of their entire professional career, which has aligned with stark increases in new prescriptions of antidepressant, antianxiety, and anti-insomnia medications.
1 Like
Jeg er nok klar over alt dette, men i dagligtalen snakker man fortsatt om Vitamin D så vi trenger ikke gjøre det mer vanskelig enn nødvendig. Poenget er fortsatt det samme.
Virker som om mange ikke leser det jeg skriver. Jeg er ikke motstander av forskning på D-vitamin (hormon) eller at folk skal ta tilskudd, jeg har tatt tilskudd om vinteren de siste 10 årene selv basert på det jeg har lest av forskning. Det er mange år siden jeg ble oppmerksom på studier som er gjort på f.eks D-vitamin og influensa og jeg er ikke overrasket over at det etter hvert kommer data på at det samme gjelder for Covid-19. Det er et av få kosttilskudd jeg mener det kan være et reelt behov for i Norge pga at vi ikke får sol om vinteren. Behov for andre tilskudd varierer mer fra person til person, f.eks ved nedsatt næringsopptak.
Det jeg svarte på i innlegget mitt var at jeg var enig i at den studien det ble referert til var et dårlig eksempel og deretter postet jeg en link til et mye bedre eksempel, denne linken har blitt trykket på nøyaktig 1 gang.
2 Likes
Det skakke værra lett
1 Like
Barna ofres
Children are not the face of this pandemic. But they risk being among its biggest victims.
https://unsdg.un.org/resources/policy-brief-impact-covid-19-children
6,000 under-fives could die each day.
1 Like
I skrivende stund har USA 1 416 528 rapporterte smittetilfeller og 85 813 dødsfall knyttet til viruset, og står dermed øverst på begge listene internasjonalt for smitte og dødsfall, ifølge Johns Hopkins Universitys liveovervåkning.
2 Likes
Folk har pratet om Klorokin og Azithromycin mye på denne tråden. Det har vært store forhåpninger. Brukere har kritisert leger for å være tregrørlige og gammeldagse når de har vært skeptiske (tiltross for at legefaget i sin natur er evidensbasert).
Nå har vi svaret fra kvalitative randomiserte dobbelblindede studier:
https://www.bmj.com/content/369/bmj.m1849
https://www.bmj.com/content/369/bmj.m1844
Ingen effekt påvises i hverken studiet i pasienter med milde-moderate symptomer eller de hospitaliserte. Økte mengder bieffekter i case-gruppene.
Dessverre ser behandlingen ut til å være virkningsløs. Alle pasienter som har vært utsatt for behandlingen har på evidensløst grunnlag blitt utsatt for økt risiko, noen liv har sikkert gått tapt i behandlingsutløste takykardier.
primum non nocere
Siste ord er kanskje fortsatt ikke sagt, men dette ser ikke så lovende ut.
12 Likes
my thoughts exactly!
2 Likes
»Det, man først troede ville ligne en alvorlig influenza og siden klassisk ARDS ( akut lungesvigt, red. ), har vist sig at være langt mere kompliceret, både i sygdomsbillede og behandling. Vi ser, at covid-patienter i uventet stor stil danner blodpropper i både vener og arterier i lunger, arme og ben og formentlig også i nyrerne,« sagde Carsten Huus Jensen, der er overlæge på Hillerød Hospitals intensive afdeling, til mediet.
Interessant
1 Like
Alle går jo nå over til Sveriges strategi i mer eller mindre grad siden man ikke kan stenge ned samfunnet i et år eller lenger mens man venter på vaksine.
4 Likes
Det er jo en vesentlig forskjell mellom vår og Sveriges strategi. Norge slo mest mulig ned med harde midler i startfasen av epidemien. Når vi nå har oppnådd svært god kontroll, vedlikeholdes kontrollen med mye bedre og hyppigere kontroll av smittetilfeller. Dette opprettholdes til vi med stor sannsynlighet får en medisin som tar brodden av viruset og hindrer unødige dødsfall.
Sverige tok seg ikke råd til samme strategi, og betaler nå prisen gjennom ekstremt mye høyere dødsrate enn Norge.
6 Likes
Kontroll er en illusjon…
2 Likes
Covid19nor.no for et godt dashboard med datapunkt fra prediksjonene til SEIIR-modellen til FHI. Prediksjonene blir rekalkulert ukentlig.
1 Like
Kunne du tatt en titt på to undersøkelser til, og skrevet noen ord om hvordan du vurderer disse?
1: https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.05.02.20080036v1
Dette er en retrospektiv observasjonsstudie fra et sykehus som la sink til behandlingen med hydroksyklorokoin og azithromycin for ca halvparten av de omkring 1000 pasientene. Hovedfunnet fra studien er at tillegget av sink reduserte dødeligheten blant pasienter som ikke trengte intensivbehandling. Færre av pasientene som fikk sink i tillegg til hydroksyklorokin og azithromycin behøvde å bli overført til intensivbehandling. Blant pasientene som trengte intensivbehandling ble det ikke observert noen forskjell i dødeligheten. Ergo understøtter undersøkelsen det som har blitt lagt fram på forumet tidligere, om at sink behøves i den forebyggende behandlingen, i tillegg til en ionofor, som hydroksyklorokin, for å få den trygt inn i cellen. Har jeg tolket denne undersøkelsen rett da?
2: https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa2012410?query=main_nav_lg
Denne undersøkelsen ble det skrevet om hos blant annet Time og Bloomberg med negativt resultat for hydroksyklorokin - man kunne ikke se forskjell på om pasientene ble gitt hydroksyklorokin eller ikke. Imidlertid ser det ut til at hydroksyklorokin og azithromycin har blitt gitt til de eldste og sykeste pasientene, flest menn, og de som hadde de alvorligste komorbiditetene.
Forfatterne har brukt “intubasjon eller død” som et endepunkt i studien. Hvilket betyr at det i det publiserte resultatet ikke er gjort forskjell på om pasientene har kommet seg etter intubasjons-behandlingen eller om de døde. Jeg ville personlig foretrukket å komme meg igjen etter å ha vært i respirator, heller enn å dø, men forfatterne har altså ikke gjort forskjell. Så konkluderer studien med at risikoen for “intubasjon eller død” ikke skilte seg signifikant fra de som ikke fikk hydroksiklorokin, og akkurat det er korrekt.
Men så er det en djevel, eller engel om du vil, i detaljene, i vedleggene, i tabell nummer en i Supplementary Appendix. Blant de 262 pasientene med endepunktet intubasjon eller død, som fikk hydroksyklorokin, døde 157, mens blant de med endepunkt intubasjon eller død, som ikke fikk det døde 75 av 84. Med andre ord, Covid-19-pasienter med dette endepunktet hadde fire ganger så høy sannsynlighet for å overleve dersom de hadde blitt behandlet med hydroksyklorokin. Fra tabellen kan man også regne seg fram til at med hydroksyklorokin døde 41 % uten respirator mot 69 % uten hydroksyklorokin.
For meg virker det dermed som man har klamret seg til et halmstrå av et endepunkt for å kunne vinkle resultatet av studien til at hydroksyklorokin ikke har noen effekt. Men at bare det at resultatene med det valgte endepunktet er relativt likt, selv om hydroksyklorokin-pasientene var eldre, sykere, flest menn og hadde flest komorbiditeter, burde være positivt i seg selv.
Hadde vært svært interessant å få din vurdering av denne undersøkelsen, @Bra_Britt, eller andre som også vet hva de prater om, selvsagt.
2 Likes
England
1 Like