Hvis vi ikke hadde testet hadde vi hatt en CFR som ville vært sky high.
Det blir konstant snakket om hvor farlig dette viruset er. Men desto flere som testes desto flere får bekreftet smittet. Dette skjer uten at man har samme eksplosive vekst i dødsfall.
CFR har vært i konstant endring, og den har bare gått ned siden det initielle utbruddet.
WHO hadde en publikasjon rundt 14. oktober hvor dem estimerte at så mangen som 500 millioner kunne være smittet av viruset. Og at den reelle IFR lå langt lavere en først antatt.
Ja, viruset kan være farlig for enkelte. Og man må ta høyde for dette.
Men er på tide folk stikke fingen i jorda kikke litt forbi COVID.
Hittil er det ca 6 ganger så mangen som har dødd av sult hittil i år. Ca 3 millioner er barn. Ser ikke at vi kaster milliarder av dollar inn i kampen for å bekjempe dette.
Man er seg selv nærmest. Slik vil det dessverre alltid være. Som også er hvorfor verdenssamfunnet evner å ta virkelig tak når man har en trussel rett foran egen nesetipp, men svikter monumentalt når den virkelige krisen ikke er synlig ved at dets synlige konsekvenser befinner seg lengre frem i tid (klimakrisen).
Alt det du sier var noe fagfolk forutså i mars, så det er vel ingen som er overrasket over at CFR går ned. Helt som forventet. Men når CFR fortsatt ligger mellom 1-3%, avhengig av land, og for å ta utgangspunkt i din egen graf, så er jo det svært alvorlig — spesielt fordi dette viruset er såpass smittsomt.
Ja, det er selvfølgelig mulig slutte å bekjempe covid-19 og i stedet konsentrere seg om hungersnød, men det må vel være et av det mest slående eksemplene på whataboutism jeg har sett.
IFR er vel mer relevant enn CFR. Og IFR’en ligger vel et sted mellom 0,1 - 0,5%?
Er det egentlig helt irrelevant? Ethvert samfunn har begrensete ressurser. Alle har ansvar for å bruke de ressursene på en slik måte at det gavner samfunnet best mulig. Det er jo f.eks derfor selv vi i Norge gjør prioriteringer på hvem som skal få behandling og hvem som ikke skal få det, på ulike sykdommer. Disse prioriteringene gjøres basert på en kost-nytte vurdering, hvor antall gjenstående leveår sees i sammenheng med kostnaden for behandling.
Det som mange mener med corona-situasjonen er at denne kost-nytte vurderingen ikke henger på greip. Det vil si tiltakene koster mer enn de redder, og vi prioriterer dermed corona uproporsjonalt foran andre ting. De totale kostnadene for koronatiltakene i Norge beløper seg jo opp til et par hundre mrd. kroner. Penger som trolig kunne vært brukt bedre på andre måter.
For å ta et eksempel (er klar over at det blir litt søkt) som jeg tror kan være nyttig å ha i bakhodet.
Det dør ca. 600 i Norge hvert år av selvmord. Dette er gjerne relativt unge mennesker. Corona har ført til ca 300 mennesker døde, og uten tiltak - opp til ca 5000 (men trolig mye lavere enn 5000 hvis man hadde hatt noen tiltak, f.eks isolere de eldre og syke så langt det lar seg gjøre, men uten å stenge ned resten av samfunnet). Forventet gjennomsnittlig dødsalder for corona i Norge: 80+. Så er spm, hvor mange flere selvmord blir det i 2020 og 2021 som følge av tiltakene? Og hvor mange tapte leveår vil det lede til? Dette er bare et eksempel på et tankeeksperiment - tror det er viktig å ha i bakhodet. Slike vurderinger bør gjøres.
Jeg tror nok depresjon og en ensomhet har økt betraktelig de siste månedene. Og at selvmordsraten trolig vil gå opp. Men det vil tiden vise. Uansett er det bare ett eksempel på elementer som må vurderes i tiltakene.
Det jeg setter spørsmålstegn med er tiltakene og inngrepene i det daglige liv i forhold til resultat.
Og når du sier at den fortsatt ligger på mellom 1% og 3%, se på trenden da mann!
Hadde man hatt samme testkapasitet i begynnelsen som man har nå, hadde CFR begynt fra et mye lavere utgangspunkt.
Virker som enkelte leser Dagbladet og Vg’s overskrifter som presten leser bibelen. Se på tallene, se på statistikkene. Alt ligger åpent på nett for alle å se. Tallene er det samme uansett hva man måtte tro.
I det store bildet ser jeg dette:
En eksponensiell økning i smittede, uten samme vekst i dødsfall. Som kan forklares i stor grad av økt evne til å teste. Noe som underbygges av forholdet mellom testede og døde i trendene under.
Til tross for nesten 14x (1400%) flere registrerte smittede i andre bølgen, er man fremdeles under på antall døde i forhold første bølgen.
Så du velger å se helt bort ifra tiltakene når det gjelder å sammenligne hvor ille COVID-19 er i forhold til tidligere influensatopper.
Sammenhengen mellom smitte og dødelighet er ikke veldig forskjellig,
Fra 1. oktober har antallet registrert smittede pr dag økt med 96-97%
I samme periode har antallet daglige dødsfall økt med 78-79%.
Hvis du ser på grafene jeg postet litt over her så ser du jo at stigningen i grafene for smittede og døde ikke er enormt forskjellige.
Smittede per dag på topp nå var ca 379 per million vs 45 per million ved forrige topp i April. (Stor del av dette regner jeg med er pga økt testing)
Dødsfall per dag på topp nå er ca 5,42 per million vs 5,7 per million ved forrige topp i April.
Sende meg gjerne en PM på den spesifikke grafen du henviser til. Vanskelig å vite nøyaktig med alle grafer og linjer som blir postet.
Erfaringene tyder også på at konflikten mellom helse og økonomi ble overdrevet i vår. Land som lot smitten vokse har endt opp med mange syke og døde. Slike land har også opplevd store økonomiske tilbakeslag. Land som reagerte tidlig og hardt, reddet vesentlig flere fra lidelse og død, samtidig som de økonomiske tapene ikke har vært større enn i land som lot smitten bre seg (Financial Times, 14. oktober). Taiwan er et eksempel, med ingen smitte innenlands det siste halvåret, og en forventet økonomisk vekst på rundt 1,5 prosent i 2020.
Nei, nettopp — de tok problemet tidlig og ved rota, i motsetning til f.eks. Norge og Sverige. Med god innreisekontroll og smittesporing slipper du lockdown. Ved å krysse fingrene og tro på en ikke-eksisterende flokkimmunitet ender man opp med lockdown enten man vil eller ikke. Vesten kan lære en del av hvordan asiatiske land har takla dette.
Selvfølgelig er det en korrelasjon, men du må jo se på tallene bak også. Kurven så helt identisk ut ved forrige topp i April.
Dette er noe av poenget mitt også. Når man hadde identisk kurve i April, men antall registrerte smittede bare var en brøkdel i forhold, fikk man også en CFR som var ekstrem. Noe som igjen førte til dommedagsprofetier fra de mest pessimistiske.
Når det ble argumentert for at det mest sannsynligvis var store mørketall blant smittede ble dette blankt oversett, og ekstremprofetiene fortsatte.
Når det nå testes langt flere og man detekterer 1400% flere smittede en forrige topp, uten at man får noe økning i antall døde i forhold til forrige topp, så bekrefter det antagelsene enkelte gjorde i april.
Utifra publikasjonen fra WHO ref. 14 oktober, antydet de at det reelle smitteantallet var mest sannsynlig opptil 10 ganger høyere en registrerte tilfeller.
Legger man dette til grunn har man en CFR som igjen kommer til å bli kraftig redusert. Som igjen gir utslag i IFR som også der er antydet fra WHO ligger nærmere 0.2-0.1
Rettferdiggjør dette da de ekstreme tiltakene vi ser enkelte plasser?
Korona er tredje vanligste dødsårsak i Sverige i første halvår*. Det er forbi fatteevne at man skal ta til orde for å la slikt få utspille seg fritt uten at man som samfunn forsøker å begrense spredningen og dets konsekvenser mest mulig innenfor fornuftige rammer.
Hva som anses som fornuftig varierer åpenbart fra land til land, fra kultur til kultur. I Kina spikres dører igjen for å tvinge de smittebærende til å holde seg inne, i Spania benyttes det militære som en del av innsatsstyrken, mens i Norge handler det mest av alt om en felles dugnad. Personlig kan jeg virkelig ikke se at vi i Norge har så mye å klage etter, begrensede dødstall tatt i betraktning.
@Aaleby m.fl. Dere som argumenterer så sterkt for at tiltakene i Norge er riktige på grunn av kapasitetsproblemer. Hva baserer dere denne risikoen på? Hvilket grunnlag?
Se gjerne over denne figuren over den månedlige totaldødeligheten i Sverige fra 1980 og til coronaspiken i vår. Den viser tydelig at coronaepidemien i Sverige i vår ikke var eksepsjonell. Sverige klarte seg med den intensivkapasiteten de har. Hvorfor skulle den såkalte “andre” bølgen bli verre her enn i Sverige i vår?
Kan dere ellers forklare hvorfor intensivkapasiteten skal overstyre alle andre hensyn i samfunnet? Dersom intensivkapasiteten overstyrer alt, er det etter mitt skjønn svært kritikkverdig av myndighetene at de ikke har brukt mer midler til å oppjustere intensivkapasiteten de siste måneder. Flere respiratorer, crushkurs av sykepleiere og leger for arbeid på intensivavdelinger med mer. Dette ville ha kostet en del, men trolig en brøkdel av det nedstengningene utsetter samfunnet for - som beløper seg på flere HUNDRE mrd kroner.
Størrelsen på mørketallene var man sikkert ikke enige om, og det er man sikkert ikke enda, men alle var vel enige om at det var mørketall. Uten særlig testing er det jo nødt til å blir det.
Den viser vel i hovedsak at tiltakene var høyst nødvendige. Tenk at spiken ble så høy selv ved ganske så ekstreme tiltak.
Nei de måtte utvide for å takle alle pasientene. Ble opprettet flere provisoriske intensivplasser.
Vi har ikke opparbeidet noe flokkimmunitet så hvis man ikke har tiltak så er det jo høyst sannsynlig at andre bølge blir langt verre her. Spesielt med tanke på at man nå ikke får våren som reddende engel på mange måneder.
