Skjønner. Vel her tenker jeg at bevisbyrden, eller i hvert fall en sannsynlighetsvurdering, ligger litt på din “banehalvdel”. For eksempel - hvis du mener tiltakene trolig hindret 100 liv så vil jo ikke argumentet ha noen verdi, men hvis du mener det reddet 10 000 liv, så vil jo det derimot ha mye å si.
Enig, dødstallene skyldes noe etterslep og noe corona. Spørsmålet er hvor mye av hver, og det vet vi nok ikke helt sikkert.
Men det vi vet er at Sverige var blant de landene som har gjort minst inngripende tiltak. Likevel ser vi at dødeligheten i Sverige ikke har vært spesielt høye, jamfør grafen som tidl. vist.
Jeg tenker hele denne coronadiskusjonen bunner ned til hvor mye et liv/leveår er verdt. Alle er enige om at liv ikke har ubegrenset verdi. Hvis det hadde det, så ville vi jo forbydd bilkjøring, vi ville forbydd røyking, vi ville forbydd sukker. Vi ville også hatt lockdowns under vanlige influensaepidimier (som i Norge tar livet av ca. 3000 mennesker under sterke sesonger). Vi ville også gitt dyre behandlinger til eldre mennesker, som er over gjennomsnittlig levealder.
Vi vet at legepersonell daglig gjør rimelighetsvurderinger knyttet til hvor dyr behandling det er forsvarlig å gi en syk pasient, og denne vurderingen avhenger blant annet av en avveining mellom kostnader for behandlingen og antatt gjenstående leveår til pasienten. Vi vet at vi har begrensede ressurser i et samfunn - og for å skape mest goder for samfunnet som helhet - må vi fordele disse ressursene på en mest mulig hensiktsmessig måte, både for individet og for samfunnet som helhet. Mitt spørsmål er: burde ikke dette prinsippet også gjelde for Corona? Eller mener dere dette prinsippet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte slik det er nå?
Det er vel denne avveiningen og samfunnsøkonomiske beregningen jeg savner litt av våre politikere. For meg virker det som at Corona overstyrer alle andre hensyn, på et fryktbasert og verstefallstenkende grunnlag.
Jeg er ikke i mot føre-var prinsippet, og da vi stengte ned i mars, visste vi jo lite om dette, og baserte oss på ganske dramatiske modeller som forutså at flere titalls tusen kunne dø i Norge. Disse modellene har nå vist seg å ta feil. Samtidig har vi nå fått mye empiri om dødelighet og langtidseffekter m.m., som gjør at det trolig nå er mer hensiktsmessig å basere tiltakene på empiri, og ikke modeller som er sårbare for feil.
For å sette ting i perspektiv, kan det være greit å minne seg selv på at det faktisk dør ca. 100 mennesker hver dag i Norge.