Her spriker nok forskningen, men Jadda hinter altså til flere år, akkurat i den artikkelen.
Men poenget er, vi kan aldri vite noe 100% sikkert. Det kan komme en ny sykdom i morgen som vi ikke vet noe om. Vi kan ikke ha verstefallstenkning om alt - da kan vi rett og slett ikke ha et samfunn.
Vi må gjøre beslutninger basert på en risikovurdering som både inkluderer sannsynlighet + konsekvenser + bieffekter av ev. tiltak.
Tenker på alle tiltak som ble innført i Sverige for å redusere smitten. Vanskelig å tallfeste men jeg tror det var mange ja.
At de milde sesongen i 18-19 har påvirket tror jeg på. Influensadødsfallene og dødsraten generelt før Covid-19 kom tyder egentlig ikke på at disse nødvendigvis ville kommet i 2020 uansett. Noe av “etterslepet” ble nok tatt ut men jeg vil vel si at det vil være smått utrolig om hele dette etterslepet befant seg i den relativt begrensede andelen som ble smittet. Så jeg tror ikke etterslepet forklarer på langt nær toppen man så.
Litt i tvil om overskriften holder vann:
Feiler de veldig?
Først må man få med antallet smittede og så vil dødstallene etter hvert komme etter.
Smitten:
Dødsfall:
Tsjekkia ser definitivt ut til å ha snudd begge trendene mens Frankrike ligger litt bak men ser også ut til å lykkes når man ser på smittetall.
Ser det ikke ut som lockdown fungerer da?
Og det tenker du at å slippe løs er virus i befolkningen er den beste fremgangsmåten. Interessant hvordan det veier opp risiko og sannsynlighet, når vi vet så lite om langtidsskader og immunitet.
Det er nok dessverre ingen automatikk i det. Har man et større utvalg der halvparten har tiltak og halvparten ikke så kanskje man begynne å gjøre noen slike konklusjoner.
Dette liker jeg.
Holder sikkert ikke som vitenskapelig bevis men hvis man bruker sunn fornuft og sannsynlighetsberegning blir i hvertfall min konklusjon at smitteknekken er relatert til tiltak/lockdown.
Det burde jo i hvertfall ikke være sesongbetont endring.
Hvis det er sol og du danser helt til det begynner å regne, og så slapper av helt til det blir sol igjen og så danser du igjen til det regner. Da fungerer jo regndansen, eller?
Det er ingen forskjell på langtidsvirkninger fra covid-19 virus og fra
influensavirus. Noen får ettervirkninger som gir seg etter en tid, andre ikke. Hvorfor media/myndighetene ikke oppgir dette er forunderlig. Er det noen som lever ( eventuelt blir valgt på ny) av å skape frykt i befolkningen? Vet de ikke at frykt reduserer immunforsvaret?
Men… Ble ikke Trump latterliggjort for dette? 
’ USA godkjenner Trumps antistoff-cocktail til koronabehandling
Amerikanske helsemyndigheter tillater bruk av firmaet Regenerons eksperimentelle koronamedisin. President Donald Trump ble behandlet med antistoff-cocktailen.
Jeg sa man måtte bruke sunn fornuft. Du glemte den delen eller forvekslet det med sarkasme kanskje?
Ref?
Dette er en fundamental-tråd. Påstander skal dokumenteres
Jeg har ikke funnet tilsvarende forskningsresultater på vanlig influensa, men det finnes nok hvis man leter. Her er i hvert fall noe om langtidseffekter av vanlig influensa, som vi ser, også kan være alvorlig:
Jeg har kun spurt en lege.
Så har vi ME og fybrimyalgi ( som vi hører lite om for tiden. 
) og “tilværelsens uuutholdelige letthet, -eller tyngde”.
Livet gir også langtidsvirkninger.
Og unødvendige skremsler, - er unødvendige.
Skjønner. Vel her tenker jeg at bevisbyrden, eller i hvert fall en sannsynlighetsvurdering, ligger litt på din “banehalvdel”. For eksempel - hvis du mener tiltakene trolig hindret 100 liv så vil jo ikke argumentet ha noen verdi, men hvis du mener det reddet 10 000 liv, så vil jo det derimot ha mye å si.
Enig, dødstallene skyldes noe etterslep og noe corona. Spørsmålet er hvor mye av hver, og det vet vi nok ikke helt sikkert.
Men det vi vet er at Sverige var blant de landene som har gjort minst inngripende tiltak. Likevel ser vi at dødeligheten i Sverige ikke har vært spesielt høye, jamfør grafen som tidl. vist.
Jeg tenker hele denne coronadiskusjonen bunner ned til hvor mye et liv/leveår er verdt. Alle er enige om at liv ikke har ubegrenset verdi. Hvis det hadde det, så ville vi jo forbydd bilkjøring, vi ville forbydd røyking, vi ville forbydd sukker. Vi ville også hatt lockdowns under vanlige influensaepidimier (som i Norge tar livet av ca. 3000 mennesker under sterke sesonger). Vi ville også gitt dyre behandlinger til eldre mennesker, som er over gjennomsnittlig levealder.
Vi vet at legepersonell daglig gjør rimelighetsvurderinger knyttet til hvor dyr behandling det er forsvarlig å gi en syk pasient, og denne vurderingen avhenger blant annet av en avveining mellom kostnader for behandlingen og antatt gjenstående leveår til pasienten. Vi vet at vi har begrensede ressurser i et samfunn - og for å skape mest goder for samfunnet som helhet - må vi fordele disse ressursene på en mest mulig hensiktsmessig måte, både for individet og for samfunnet som helhet. Mitt spørsmål er: burde ikke dette prinsippet også gjelde for Corona? Eller mener dere dette prinsippet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte slik det er nå?
Det er vel denne avveiningen og samfunnsøkonomiske beregningen jeg savner litt av våre politikere. For meg virker det som at Corona overstyrer alle andre hensyn, på et fryktbasert og verstefallstenkende grunnlag.
Jeg er ikke i mot føre-var prinsippet, og da vi stengte ned i mars, visste vi jo lite om dette, og baserte oss på ganske dramatiske modeller som forutså at flere titalls tusen kunne dø i Norge. Disse modellene har nå vist seg å ta feil. Samtidig har vi nå fått mye empiri om dødelighet og langtidseffekter m.m., som gjør at det trolig nå er mer hensiktsmessig å basere tiltakene på empiri, og ikke modeller som er sårbare for feil.
For å sette ting i perspektiv, kan det være greit å minne seg selv på at det faktisk dør ca. 100 mennesker hver dag i Norge.
På det verste døde 1042 av COVID-19 i Sverige i løpet av bare 11 dager i april. 15. april var vel den verste med 99 dødsfall.
Sykehusene måtte utvide intensiv kapasiteten mye for å greie å ta unna. Uten tiltakene som jeg er overbevist om at bremset smittespredningen mye så ville toppen blitt langt høyere og vondere. Er klart jeg ikke tror det er snakk om 100 personer. 10.000 er nok trolig for høyt igjen siden man etter hvert uansett fikk hjelp av at det ble sesongavslutningen for virus. At COVID-19 kom så sent i sesongen tror jeg man skal være veldig glad for.
Jeg tror vel det er snakk om et 4-sifret antall men nøyaktig hvor høyt 4-sifret er vanskelig å si.
Jeg er enig i at man må se på kost-nytte. Men da kan man ikke være så svaksynt at man bare ser på antall døde. Sykelighet og hvordan dette påvirker helsevesenet totalt sett er en minst like viktig faktor.
Tid til man har en vaksine er også en viktig faktor i helhetsbildet da det representerer det eneste reelle alternativet til flokkimmunitet “the hard way”.
Jeg tror vi i grunn er på bølgelengde. Jeg er helt enig i at sykelighet og hvordan ting påvirker helsevesenet også er viktige faktorer.
Vi sitter altså igjen med at det er usikkerhet knyttet til risikoen for både sykelighet og påvirkning på helsevesenet. Vi kan ikke vite ting helt sikkert. Argumentet blir derfor at vi bør være føre-var for å være på den sikre siden.
Men for å snu det på hodet - burde vi ikke være føre-var med tiltakene også?
Og @Krafer. Visstnok døde det 10 500 av influensa i Sverige i 1988. Så 6400 nå + et firesifret antall til, så er vi oppi rundt der.
