Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Koronavirus - Covid-19 Fundamental tråd 2

Spesifisiteten ja, men den handler om hvor mange av de negative som kan være positive. Denne er naturlig nok lav, ref. det jeg skrev over om at feilmarginen tilfaller i 99% av tilfellene i favør av positive ved 1% andel positive tester, og vice versa.

Sensitiviteten er andelen positive som egentlig er negative, det er det vi snakker om her, burde tydeliggjort dette.

Edit:

Poenget med dette er at dersom fordelingen av positive på en koronatest er 5% positive, for å ta utgangspunkt i et tall, med 1% feilmargin, er det slik at 95% av alle testene gir et negativt utslag. Med 1% feilmargin på hele utvalget gir det en andel på 1/95 - 1,05%. Ved et positivt utslag er det 1/5, altså 20% sannsynlig at det positive testresultatet er feil.

Når vi ser på en test med 2% utslag er det tilsvarende: 1/98 av de negative testene er feil (1,02%) og 1/2 (50%) av de positive testene er i gjennomsnitt feil basert på én prosents feilmargin. Ved 1% positivandel kan da samtlige være forårsaket av tilfeldigheter.

1 Like

Det er vel i tilfelle bare en logisk løsning på dette? Å ta en ny påfølgende test på alle som først tester positivt?

Det logiske ville vært å følge opp med tester som faktisk kan påvise infeksjon.

Ja det vil redusere sannsynligheten for falske positive dramatisk. Og den første testen må strykes som en test. De bør gjennomføre minst 2 tester på alle positive, og det holder med én test for negative. Jeg håper de gjør dette, men har ingen kjennskap til prosedyrene ute i felten, og hvordan dette faktisk praktiseres. Retningslinjer er én ting, faktisk praksis noe annet.

Tror ikke vi skal bruke opp deler av testkapasiteten på å reteste folk med symptomer som tester positivt.
Tror retningslinjene til FHI om at de som av en eller annen grunn er blitt testet uten symptomer skal reteste seg ved positivt svar er mest hensiktsmessig.
Testing er en begrenset ressurs og må brukes på mest hensiktsmessige måte.

2 Likes

Det er en begrenset ressurs i Oslo og Bergen kanskje, men ikke i så mange småkommuner f.eks.

Vil gi honnør til debatt teknikkene til @krafer, @holmes og nykommeren? @Silda Dere gjør forumet kjekt og lærerikt å lese.

3 Likes

Kan være enig i at man ikke bruker ressurser på å reteste personer som har symptomer.
Men jeg håper det er etablert rutine på å reteste alle de som har fått positivt resultat, men som da ikke har symptomer. Vi er ikke tjent med falske tall som trigger alvorlige begrensninger i samfunnet.

4 Likes

Dette kan også løses på en smartere måte. Dersom prosentandelen positive ikke overstiger en andel som kan skyldes tilfeldigheter (<1%), så er det jo lurt å dobbeltteste, og da kan man jo også ta utgangspunkt i at prevalensen i utvalget er svært lav. I områder hvor andelen er høyere er det kanskje ikke nødvendig å teste flere ganger, typisk i utsatte bydeler i Oslo eller Bergen.

Spørsmålet er jo hvorvidt man skal teste en befolkning med svært lav prevalens i det hele tatt hvis man ikke kan teste igjen for å redusere feilmarginene, tenker jeg.

Jeg tipper fagpersonene har full kontroll på dette, men hvis politikerne presser på for å teste alt og alle uten tilstrekkelig antall tester, kan det bli problematisk om de skjærer gjennom til tross for advarsler om falske positive. Dette er jo spekulativt fra min side, men ikke utenkelig.

Det er i hvert fall viktig å utforske dette. For mange falske positive kan bidra til en lavere dødelighet per registrerte tilfelle (CFR), noe som bidrar til å svekke folks frykt for sykdommen. Hvis vi tror den er ufarlig fordi “ingen” dør, men så er det i realiteten altfor mange falske positive der ute, er det også problematisk.

4 Likes
1 Like

Denne problematikken rundt testing var oppe tidligere også:

" – Om vi tester 750 personer med forkjølelsessymptomer vil vi få 44 positive tester. Syv vil være sanne positive, mens 37 vil være falske positive. Med andre ord vil 37 personer hver uke få beskjed om at de har koronavirus uten at de faktisk har det, forklarer smittevernoverlege Steinar Konradsen."

Gitt at dette stemmer fra smittevernoverlegen, så er det rimelig å anta at noen av de som er innlagt som covid-pasient egentlig er covid-negativ.

2 Likes

Det vil vel i stor grad påvirke dødsfall også?

En detalj fra veilederen til WHO som også kan gjøre utslag på reelle dødstall.

Thus, whether a sequence is listed as ‘rejected’ or ‘accepted’ may reflect interests of importance for public health rather than what is acceptable from a purely medical point of view. Therefore, always apply these instructions, whether they can be considered medically correct or not.

1 Like

Se gjerne her også fra 24:00

Han påstår at PCR-tester ikke kan oppdage infeksjoner.

Han henvender blant annet til denne NYT-artikkelen:

1 Like

Eksempelet virker utdatert med tanke på treffsikkerhet.
Når det gjelder sykehusinnkagte vil jeg si at positiv prøve kombinert med så sterke symptomer at man må legges inn gir veldig god treffsikkerhet på om det er COVID-19 eller ikke. En del testing på viruset fra en god del pasienter gjøres jo også. Så jeg har ingen tro på at feilrapporterte sykehusinnleggelser er i noe særlig/relevant antall om de i hele tatt finnes.

En PCR test på ingen måte kan påvise en aktiv infeksjon. Det den kan gjøre er å indikere at du kan ha eller har hatt en infeksjon.

Du skjønner tydeligvis ikke hvordan en PCR test virker og hvilken betydning dette har i det store bildet.

Se eller les intervjuet med Dr. Michael Yeadon, han VET hva han snakker om.

« I Norge fant forskerne at dødeligheten var noe lavere under pandemien sammenliknet med tidligere år.
Økningen i totaldødelighet under pandemien i Sverige mener forskerne i ikke ubetydelig grad skyldes at landet året før pandemien opplevde lavere dødelighet enn vanlig. Hvorfor det er slik, vet de ikke, men det kan kanskje ha sammenheng med en mild influensasesong i Sverige i 2018/2019»

2 Likes

Joda jeg skjønner hvordan en PCR test virker og det er klart det kan forekomme positive tester der det ikke er snakk om en aktiv infeksjon. Men jeg tror ikke veldig mange går rundt med inaktive COVID-19 rester i svelg og nese. Hadde det vært veldig vanlig hadde det blitt veldig få som hadde testet negativt etter å ha vært smittet.
Og hva tror du sjansen er for at det kommer en pasient inn på sykehuset med klare COVID-19 symptomer, tester positivt og egentlig ikke har en COVID-19infeksjon?

Det er forskjell på at noe KAN skje og at det faktisk skjer ofte.

PS.

Det var fredelige demonstrasjoner mot koronatiltakene i Bergen forrige helg, det ble gjort et opptak av talene.

Nå er videoen slettet fra youtube.

Det er tilfeller hvor positive tester har blitt avgitt 90 dager etter påviste symptomer.

Så de som tester negativt etter f.eks. 10 dager, de har enten ikke hatt en infeksjon eller de har hatt en veldig mild infeksjon.

Kilde: https://academic.oup.com/cid/advance-article/doi/10.1093/cid/ciaa1249/5896916

Vesentlig høyere enn du antar. Skal utdype hvorfor jeg mener det senere.

Mens noen mener pandemien er over så steg 7 day average COVID-19-registrerte dødsfall for første gang over 10k i går.

I Sverige fortsetter veksten på intensiven og man har nå passert 200: