Jeg ser heller ikke problemet. Det står i plansjene at de fleste blir symptomfrie etter 2-6 uker, mens for noen pasienter kan det bli varige helseeffekter. De påpeker samtidig at det er alvorlige langtidseffekter fra sars fra 2003. Vi vet ikke om det samme vil gjelde for covid-19. I studien jeg viste til er 98% symptomfrie etter 12 uker.
Du må gjøre dine egne valg, jeg blander meg ikke opp i hvilke forhåndsregler andre velger å ta. Når det er sagt, er det jo verdt å påpeke at alle gambler med helsen sin hver dag. Når du kjører bil, går på butikken, krysser et fotgjengerfelt eller spiser en hamburger.
Risiko er en del av livet. Trafikkulykker tar for eksempel livet av av flere millioner hvert år. Vi har trafikkregler - men likevel har vi ikke gjort bilkjøring forbudt. Hvorfor ikke? Jo, fordi de negative konsekvensene av å gjøre det antas å være større enn de positive konsekvensene (selv om det altså kunne reddet flere millioner liv).
Dette er for meg løse påstander. Hvor mange liv snakker vi? Hvor store summer antar du?
Å holde grensene stengt fra et tidlig tidspunkt tenker jeg ville vært et bra tiltak. Men registrerer at ikke alle er enige. Og so what? Det er bra med diskusjon.
Hele diskusjonen bunner ned til følgende:
Hvor inngripende tiltak er forsvarlig utifra faren til viruset?
Det virker for meg som du mener at anvendelse av “forsvarlige” tiltak er ubegrenset. Men da er spørsmålet mitt til deg - hvorfor vil du ikke ha lockdowns under sterke influensaepidimier? Det tar livet av 3000 her i Norge. Hvorfor vil du ikke stenge ned trafikken? Hvorfor vil du ikke forby sukker? Eller tobakk? Eller alkohol? Hvorfor vil du ikke påby fysisk trim?
Hele diskusjonen bunner ned til at det går en grense et sted. Hva hvis coronaviruset var 50% mindre farlig, mener du vi skulle hatt ubegrenset strenge tiltak likevel? Eller hva med 10% eller 70%?
Altså - det går en grense et sted. Og det er ingen eksakt vitenskap hvor den skal settes. Derfor er det bra med diskusjon rundt dette. Slik kan alle problemer belyses.