Det har vært to artikler i DN de siste to dagene, som spør spørsmålet om ikke prisen for tiltakene vi nå har, er for høy i forhold til verdien av livene de sparer:
Tiltak for å redde liv må settes inn der det kaster mest av seg
(https://www.dn.no/innlegg/koronaviruset/pandemi/orjan-olsvik/innlegg-tiltak-for-a-redde-liv-ma-settes-inn-der-det-kaster-mest-av-seg/2-1-774468)
Når kuren er verre enn sykdommen
Skulle vi ha regnet på det?
(https://www.dn.no/kommentar/koronaviruset/oslo-universitetssykehus/bent-hoie/nar-kuren-er-verre-enn-sykdommen/2-1-775286)
Den siste er bak betalingsmur, men her er det avsluttende hovedpoenget: “Selv om samfunnet setter en høy pris på tiltak som kan redde liv, er ikke verdien av et liv ubegrenset. Det betyr også at det finnes en pris for å unngå dødsfall som er for høy. Hvor denne grensen går, er en vanskelig debatt. Den er like fullt nødvendig.”
Selv om begge artiklene impliserer at prisen kanskje er før høy, så er det altså bare den første som faktisk setter opp noe som ligner et regnestykke. Og da er det et regnestykke som soleklart regner hjem verdien av tiltakene. Et alternativt regnestykke med den motsatte konklusjonen tør artikkelforfatteren åpenbart ikke sette opp. Og selv om det sikkert er byråkrater som regner på dette, så tror jeg aldri politisk ledelelse heller vil tørre å dele disse regnestykkene med det norske folk
Men hvordan skal et slik regnestykke se ut? Regnestykket i artikkelen bruker begrepet VSL, eller Verdien av et statistisk liv. “Verdien av et statistisk liv (VSL) er definert som verdien av en enhets reduksjon i forventet dødsfall i en gitt periode. En estimert VSL representerer den totale betalingsvilligheten til en gitt populasjon (her Norges befolkning) for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at en forventningsmessig vil spare ett liv. Ved fastsettelsen av betalingsvillighet er det forutsatt at tiltaket berører et stort antall individer og at risikoen for hver enkelt er liten.” (https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2014.pdf s. 4) VSL ble litt “fingeren i været” satt til 30 millioner i 2012, og er oppjustert med konsumprisindeksen siden.
VSL blir f.eks. brukt i investeringsbeslutninger i infrastrukturprosjekter. Hvis man f.eks. skal vurdere det dyre eller billige rekkverket på en ny gangbro, så vil alt annet likt betalingsvilligheten for det dyre være lik VSL hvis det er sannsynlig at et person mindre detter ned fra gangbroen og brekker nakken i broens levetid. Som artikkelforfatteren er inne på, så er verdien av å redde et ungt menneske fra døden helt annerledes enn å redde en 84-åring. Derfor er heller ikke VSL brukt i helsefaglige vurderinger.
I beslutningskriteriene for om nye legemidler skal motta offentlig finansiering, så er det begrepet Alternativkostnaden som er begrepet: “I Norge er alternativkostnaden tallfestet til 275 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår. Dersom et nytt legemiddel koster mindre enn 275 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår, bør det som hovedregel tas i bruk.” (https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/slik-far-legemidler-offentlig-finansiering/hvordan-vurderer-vi-prioriteringskriteriene-nytte-ressursbruk-og-alvorlighet-under-ett)
Dersom et nytt legemiddel i snitt forlenger livet til pasienten med to år, men der livskvaliteteten i disse to årene er redusert med 50% grunnet sykdommen, så er staten villig til å betale 275.000 kroner. Dersom man kan helbrede et nyfødt barn fra en livstruende genetisk sykdom, så er staten i prinsippet villig til å betale 84 x 275.000 kroner. Alternativkostnaden har så vidt jeg har skjønt, vært konstant siden 2016, og det er tydeligvis flere som mener at summen er for lav. Men det er åpenbart at dette er begrepet som er relevant, og 275.000 en sum man kan bruke. På engelsk er begrepet Quality Adjusted Life Years (QALY)
Her er den totale kostnaden av en pandemi i Norge av den størrelsen som teamet til Niel Ferguson ved Imperial College London ser for seg:
Svaret er altså 159 milliarder kroner i utgangspunktet.
Nå tror jeg at i denne sammenhengen, så må Alternativkostnaden/QALY justeres opp til i hvert fall en halv million, og i så fall vil svaret bli 290 milliarder.