Det er mye som ikke stemmer med den Lancet-studien, som WHO har brukt for å stanse hydroksyklorokin-behandling i stor skala. Personlig er jeg skeptisk til en organisasjon som utnevner Robert Mugabe til goodwill-ambassadør, om det så bare varte en dag.
2 Likes
Dette åpne brevet til forfatterne av studien og til Lancet summerer opp mange av ankepunktene på en glimrende måte:
Brevet er undertegnet av en mengde doktorer og professorer. Det gir i det minste et bredere perspektiv på studien enn det jeg har sett i VG & co.
Interessant for oss biotekinvestorer, vil jeg si.
3 Likes
Til og med en professor som er skeptisk til hydroksyklorokin-behandling i utgangspunktet har blitt med på “oppropet” mot Lancet-studien:
Her, en Yale-professor med oversikt over effekten av tidlig behandling med hydroksyklorokin, publisert for to dager siden:
“These medications need to be widely available and promoted immediately for physicians to prescribe.”
“It is the first epidemic in history which is accompanied by another epidemic – the virus of the social networks. These new media have brainwashed entire populations. What you get is fear and anxiety, and an inability to look at real data. And therefore you have all the ingredients for monstrous hysteria.”
-Yoram Lass, former director of Israel’s Health Ministry
4 Likes
Blir man immun etter Covid-19?
Vil en vaksine ha varig effekt?
Det er aktuelle spørsmål. Professor i molekylærimmunologi, Anne Spurkland, drøfter disse temaene her (pr 10. mai):
2 Likes
På NRK nyheter diskuteres det at det mye omtalte HCQ studiet i The Lancet er basert på falske data. Har dessverre gått politikk i medisiner for å redde liv. Tragisk om så er tilfelle.
Fra ca 1:38:50 inn i klippet. ~6 siste minutter
Edit: Oppdatert link
2 Likes
Jøssoball, også på NRK da! Men den rutinerte leser av denne tråden ville ha fått med seg dette for fem dager siden 
1 Like
Takket være vanlige folk (vel, mindre vanlige folk enn meg - leger og forskere og sånn) sin granskning av den Lancet-publiserte studien, som påviste en høyere dødsrisiko for hydroksyklorokin-pasienter, begynner den nå for alvor å miste kredibilitet.
Sjekk velrenomerte Science sin gjennomgang fra i går:
Blir spennende å se hva revisjonen kommer fram til. Problemet er at skaden allerede er skjedd, siden media over hele verden og WHO, var lynraskt ute med å dømme hydroksyklorokin-behandling nord og ned, etter at studien ble publisert, og enda flere enn før tror behandlingen er farlig. Jeg kunne satt penger på at en eventuell tilbaketrekning av studien vil få langt mindre medieoppmerksomhet.
2 Likes
Behandlingen er jo farlig, spørsmålet er jo ikke om den er farlig, men om det er verdt faren for en eventuell positiv effekt for Covid-19 pasienter. Spørsmålet er også hvordan det fungerer på personer som har Covid-19, som må studeres nærmere. Effekten til medisinen er at den slår immunforsvaret delvis ut av spill, som kan få andre medisiner, vaksiner og sykdommer til å fungere annerledes enn vanlig. Selve medisinen kan føre til permanent skade på synet ved for store doser.
Hoveddødsårsaken fra Covid-19 er at immunforsvaret overragerer ofte etter at viruset er ferdig i kroppen, så man kan forstå hvorfor den blir tatt opp som en potensiell behandling for de verste tilfellene.
Her er risikoene ved riktig dosering og ved feildosering uten at man har Covid-19:
1 Like
Er den ? har du sett på side effects ved Paracet f.eks.
Farlig og farlig, fru Blom. Som ved de fleste legemidler finnes det en terapautisk dose, en giftig dose og en dødelig dose av dette medikamentet også. Hvis man tar for mye av noe man ikke vet noe om, og ikke i samråd med lege, så kan det være farlig. For eksempel å drikke akvarierensemiddel, som noen døde av, og som det ble referert til i mediene. Spørs om man i det hele tatt hadde fått noen lege til å anbefale det.
I en stor metastudie WHO publiserte i 2017 - «The cardiotoxicity of antimalarials», med seksti-sytti kilder bare om klorokin står følgende i Conclussions and recommendations:
- What is the frequency of sudden death attributable to the cardiotoxity of different antimalarial medicines? Halofantrine has been associated with >30 sudden deaths attributed to cardiotoxity. This is the only antimalarial considered to have an unacceptable risk. Despite hundreds of millions of doses administered in the treatment of malaria, there have been no reports of sudden unexplained death associated with quinine (som i tonic water), chloroquine or amodiaguine, although each drug causes QT/QTx interval prolongation.
QT/QTx har med hjerterytmen å gjøre. Den kan bli forstyrret. Men altså ingen rapporter om plutselig uforklarlig død etter hundrevis av millioner av doser gjennom 65 år. Likevel alle disse advarslene, heller enn å rapportere om positive funn. Jeg har lest alt jeg har funnet om dette de siste to-tre månedene, og har kommet til den konklusjon at det heller er politisk og/eller økonomisk motivert, enn medisinsk begrunnet, at hydroksyklorokin plutselig har blitt så farlig.
2 Likes
Husk at den også hemmer immunforsvaret. Måleparameteren for om noe er trygt kan være “No sudden unexplained deaths” når man snakker om malaria pasienter, men ikke når man snakker om vanlige friske personer. Da må baren flyttes ned til et ekstremt strengt nivå.
Hovedproblemet er vel at det har blitt anbefalt til alle og enhver av presidenten i USA, som nevner 0 om faresidene. Da må man informere bredt om risikoen og avkrefte feilinformasjonen for å unngå feil bruk av medisinen, som er farlig.
Det meste har akseptabel sikkerhet i behandling av malaria. Spørsmålet er om det for det første har god effekt mot Covid-19. Om ikke er det ubrukelig i denne konteksten. Spørsmål nummer to er om det tross risikoen ved bruk fører til bedre resultater enn SOC i Covid-19 pasienter. Om ikke er det også ubrukelig i denne konteksten. Og spørsmål nummer tre, som blir relevant når man anbefaler folk å ta dette på egenhånd: Hva er risikoen for uvitende som selvmedisinerer seg? Ingen av de to første tingene er bevist. Så å i det hele tatt nevne det som noe med mer potensiale enn andre behandlinger har ikke fundament per i dag.
1 Like
Vel, når jeg tok malariamedisin(hydroxychorloquine) når jeg reiste rundt i Asia på 90 tallet, så anså jeg meg selv som frisk. Uten at jeg er ekspert så er vel denne medisinen like mye brukt forebyggende. Altså i friske. Det er et svært trygt medikament å bruke.
Se her kom politikken inn i bildet ja. Innlegget ditt oser av at det er hoveddriveren for din motstand. Selv i USA så må du vel til legen for å få foreskrevet plaquenil, så misbruk/feilbruk er vel ikke så stort.
2 Likes
Hva snakker du om? Det er ikke politisk å si at man må advare mot risikoen ved en medisin om man skal anbefale den. Du klager over hvorfor det opplyses om medisinens farlige sider. Jeg forklarer hvorfor de må det.
1 Like
Hvor har du det fra at hydroksyklorokin hemmer immunforsvaret? Har ikke sett det noe sted før, og et Google-søk gjør meg heller ikke noe klokere. Har du en kilde?
Medikamentet brukes jo vanligvis på friske mennesker, som profylakse (forebyggende) mot malaria. Hundrevis av millioner doser gjennom 65 år.
Allerede i mars skrev @Nocturne på dette forum om hydroksyklorokin sin mulige effekt mot Covid-19. Hydroksyklorokin er en ionofor, som sørger for at positivt ladet sink kommer gjennom celleveggen. Intracellulær sink hindrer virus i å duplisere seg, og hadde påvist effekt mot SARS-CoV-1 for eksempel. Kosttilskuddet Quercetin er en annen ionofor, som jeg selv har brukt siden Nocturne skrev om det i mars, sammen med sink. En kamerat begynte med det samme, og til tross for at hans sykepleier-kone testet positivt, testet han selv negativt etter at de hadde bodd sammen som vanlig i ni dager etter at hun fikk symptomer. Hun ble selv også raskt frisk igjen når hun først begynte med kombinasjonen.
Det jeg har lest om dette bygger opp under at en ionofor sammen med sink har en positiv forebyggende effekt mot Covid-19. I de negative studiene som har kommet har det ofte blitt brukt på pasienter som er eldre, sykere og har flest komorbiditeter. Selv da ser det ut til å ha en effekt, sammen med antibiotika, men fordelen kommer først og fremst ved tidlig anvendelse.
Kurven ser rett og slett bedre ut i land som har omfavnet bruken. Kurven har vendt bratt nedover i land som har begynt bruken underveis. Kan komme tilbake med eksempler om ønskelig.
Finnes det noen Standard of Care for Covid-19 ennå da? I den grad det er Remdesivir, så virker ikke effekten spesielt imponerende på meg. Men Remdisivir genererer jo inntekter for legemiddelbransjen da, i motsetning til hydroksyklorokin, hvor patentet forlengst har gått ut.
Det er vanskelig å selvmedisinere seg med hydroksyklorokin, da legemiddelet kun fås på resept, i hvert fall her i landet. All fornuft tilsier at det skal tas i samråd med lege. Er man ikke så fornuftig, så er det jo synd for de det gjelder. Det er også synd for de det gjelder om man nektes adgang til et legemiddel som ser ut til å ha effekt, fordi det har gått politikk i det, og legemiddelbransjen ikke tjener nok på det.
Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): Jeg er godt investert i biotekbransjen. Jeg så papirverdiene mine mer enn halveres i begynnelsen, mens de etterhvert som verden skjønte at det ville være selvsamme bransje som kunne ha løsningen på dette i form av medisiner eller vaksiner, så har aksjene steget minst like mye som resten av børsen siden bunnen. Dersom det viser seg å være en eksisterende, ikke lenger patentbeskyttet medisin, som er løsningen, vil jeg på kort sikt tape papirverdier i biotekaksjene mine igjen. For fremtidig inntjening vil det dog være en fordel om ikke hele verdens etterlates i økonomisk ruin, og så er jeg opptatt av at færrest mulig skal dø da. Så slik sett er jeg nok totalt sett forutinntatt (biased) i retning av at jeg håper hydroksyklorokin/quercetin, azithromycin, sink og vitaminer virker.
Dersom man er skeptisk til noe man ikke har hørt om før kan man i det minste sørge for å ta C- og D-vitaminene sine.
3 Likes
Fornøyelig lesning:
Og her en Yale-professor som skriver mer inngående om effekten av hydroksyklorokin, @Martins:
1 Like
Det tok The Lancet 12 år å trekke tilbake Andrew Wakefields falske studie som påviste sammenheng mellom vaksinering og autisme - antivaxernes hellige gral.
Det tok dem bare 13 dager å trekke tilbake studien som i Dagbladet ble slått opp med tittelen “Skrekkfunn om Trump-medisin”, og i VG “Studie: Omstridt malariamedisin kan øke risikoen for å dø”.
“Årsaken er at det er oppdaget potensielle problemer ved en medisinsk database som ble brukt av forskerne.” skriver VG. Det er jo en understatement.
Aftenposten går faktisk litt grundigere til verks:
2 Likes
Slik jeg ser det er det vel Surgisphere som har gjort en elendig jobb med datainnsamling og at feilen har oppstått der. At de ikke har kvalitetssikret dataene sine er vel det mest graverende her.
Forskerne og The Lancet burde selvsagt også sjekket grunndataene bedre men vet ikke om jeg er helt enig i å kalle det en falsk studie. Studien i seg selv er vel reell nok men når det viser seg at grunndataene er feil så blir jo kvaliteten deretter. En falsk studie er for meg en bevist forfalskning av forfatterne av studien.
1 Like