God jul
Hvilken tapering?
For meg er det helt uinteressant å diskutere om noen har det vanskeligere i andre land eller om det fremdeles er praktisk/økonomisk mulig å jobbe seg frem til egen bolig i Norge. Selvfølgelig er det det, men det er likevel ikke gode argumenter i mine øyne for at man skal underbygge systemer som øker forskjeller dramatisk.
“Argumenter” om at fattige er så mye rikere enn før og at de bare må jobbe hardere begynner å bli ganske slitt imo… Hva med heller å spørre om det egentlig er nødvendig å gi bort enda mer fellesskapsmidler til folk som har mye, uten at de må eller har jobbet for det i det hele tatt??
Lave/moderate økonomiske forskjeller er etter min mening en av de absolutt viktigste suksessfaktorene for velstanden i Norge.
Forøvrig… God Jul til alle på Tekinvestor og deres! Setter pris på all diskusjon og kunnskapsdeling gjennom nok et år
Lav rente og internasjonal handel gir økt velstand og økte forskjeller. Hater man forskjeller er det bare å sette opp renta og bli proteksjonistiske. Som jeg har sagt før så er jeg for høye skatter på arv. Men jeg syntes virkelighetsbeskrivelser skal matche fakta og ikke tullete tom retorikk.
Edit dette hadde jo passet godt i bjørnetråden. Jeg er veldig spent på hva de ender opp med å gjøre her. “markedspris” på noe som er i et monopol virker fortsatt idiotisk.
Nicolai Tangen, chief executive officer of Norges Bank Investment Management, told Germany’s Frankfurter Allgemeine Zeitung that after achieving an average rate of return of 6% for a quarter century, the fund is now preparing for “a decade of lower returns.”
“It might even turn negative,” the paper quoted him as saying in an interview. “We just have to accept that. The future will be less attractive for us than the past.”
Tangen said the “biggest potential problem” for the fund – the world’s biggest owner of publicly traded stocks – is inflation and predicted surging prices could have “far more serious consequences than is currently generally assumed.”
“I see inflation everywhere: in freight rates, in the prices of metals and food, in construction costs, and gradually in wages,” he told the FAZ.
“As a long-term investor, we don’t have that many options,” he added. “We have nowhere to hide from inflation.”
Den synes jeg er interessant: implisitt en kortsiktig investor kan hoppe som en hare gjennom kjeden av inflasjon.
Det er målet
For Hoenig, the most dispiriting part seems to be that zero-percent rates and quantitative easing have had exactly the kind of “allocative effects” that he warned about. Quantitative easing stoked asset prices, which primarily benefited the very rich. By making money so cheap and available, it also encouraged riskier lending and financial engineering tactics like debt-fueled stock buybacks and mergers, which did virtually nothing to improve the lot of millions of people who earned a living through their paychecks.
Ikke så ofte jeg finner en artikkel jeg liker på politico, men denne var bra. Verdt å lese.
Noen tanker om lønnsvekst generelt fra folk her?
Ser for eksempel i USA at noen ser det som negativt at minstelønnen øker der. Da det vil være negativt for selskapene.
Samtidig argumenteres det med at pengepolitikken ikke har hjulpet folk som mottar vanlig lønn. Da inntjening har økt, priser på varer har økt. Men enkelte svakere grupper har 2 jobber og klarer fremdeles ikke å få inntektene til å strekke til.
Føler litt det argumenteres fra begge leirer.
Lønningene går opp = negativt, går utover budsjettene til selskapene.
Lønningene står i ro = negativt, tapt kjøpekraft.
Lønnsvekst er negativt for aksjer siden selskapene får økte kostnader og sentralbankene vil stramme inn pengepolitikken fortere. Lønnsvekst gir økt inflasjon.
Inflasjon med beholdt kjøpekraft er nok ikke så ille. Problemet er vel at med høyere inflasjon, så er det vanskeligere å holde balansen.
Lønnsvekst er positivt for samfunnet, spesielt når det skjer blant de som tjener dårligst.
Det gir også økt inflasjon.
Veien til å bekjempe dette etter mitt syn er å ikke øke lønningene for offentlige ansatte (spesielt de som tjener bra), og øke skattene på store deler av befolkningen som tjener bra (si - de 25%-40% som tjener best, så man øker kjøpekraften blant de som lever fra hånd til munn, og demper kjøpekraften for de som er formuende og ikke bruker opp pengene sine hver måned.
Selvfølgelig er oppskriften jeg beskriver over ekstremt upopulær, for politikere skal selvsagt alltid sørge for at alle får det bedre - ikke at noen får det bedre, og andre får det dårligere. Med mindre de som får det dårligere er en ekstremt liten gruppe.
I USA har Biden lovet at vanlige folk, stakkars fattige vanlige folk, som kun tjener opp mot $400 000 - eller sånn rundt regnet 3.5 millioner NOK + i året, selvsagt ikke skal beskattes hardere. Det ville være ett overgrep mot vanlige folk … for demokratene er jo partiet for vanlige folk.
Først og fremst, jeg er ingen økonom. Men min forståelse som lekmann:
Så lenge økte priser inn på deler/rådvarer/energi, for et selskap også gir økte priser ut, ± samme inntjening vil det være lite som taler mot at også lønninger må følge etter, men det vil være utopi at dette følger hverandre og vil i tilfelle ta lang tid.
Fagforeningene i Norge er svake og tildels uten ryggrad sett i mot hvem dem møter til forhandling. I f.eks Equinor møter fagforeningsrepresentanter (ofte den vanlige arbeider på gulvet) jurister og økonomer sammen med ledelsen i selskapet. Maktbalansen taler for seg.
Til syvende og sist er det folks kjøpekraft som i all hovedsak genererer inntekt for selskaper, for utenom dem som selger til stat. Som BP og kraftselskaper er et ekstremt eksempel på i disse dage. Dette er det folket som betaler for, skatter må opp. Imo organisert kriminalitet.
«Eneste» positive jeg ser er, for oss som har å rutte med. Har man lån «tjener» man penger på synkende pengeverdi og har man investerte midler er normal avkastning mye høyere enn prisstigning og rente utgifter. Vinn vinn vinn
For hvermannsen tror jeg det går motsatt vei. Økte utgifter over hele fjølen, og inntekt hengende etter.
Mange nyanser her, men poenget skjønner mann.
Er ikke det utopi?
Ikke så ille om man har en jobb med god lønnsvekst og god cash flow til å betjene lånet med økte renter. Men gjerne negativt for aksjer da kostnadene øker for selskapene og høyere avkastningskrav som presser / legger lokk på kursene.
Økte lønninger og lavere aksjekurser vil være bra generelt sett for samfunnet og gi mindre forskjeller, men så klart noen faller i mellom som har gapt for høyt og tatt for mye risiko.
Neida. Vi kan bare dure på og håpe det løser seg. Det er ikke så lett å forutse framtiden. Så får man heller ta grep hvis det blir en ordentlig krise.
Utrolig hvor handlekraftige politikere blir hvis det først blir ett stort og seriøst langvarig problem.
Det vanskelige er å få handlekraft før man har en krise
Hvor mange ganger har dette vært en suksess tidligere? Null!