Ang forsikring og inflasjon, bilforsikring er opp heftige 20 % siste år. Dette er angivelig en følge av den voldsomme stigningen i bilprisene under koronaen. Bilene blir nå dyrere å erstatte og prisen dyttes over på forbrukeren. I tillegg er det generell høy inflasjon i tjenestesektoren, der bilreparasjoner inngår. Nå er det nettopp bilprisene som trekker ned, så da kan det være grunn til å anta at inflasjonen på forsikring også vil bli mindre.
1 Like
Synes ikke tallene for PCE var spesielt bra, spesielt hvis man dykker litt ned i dem.
Headline overskrifter er at PCE faller til 2,4% og mat kun er 1,4% år over år (YoY) en tydelig trend nedover, som stemmer om vi tar et titt på rapporten:
https://www.bea.gov/sites/default/files/2024-02/pi0124.pdf
Men ser man på måned over måned ser det ut som inflasjonen kan være på vei oppover igjen.
Det ser ut som om den viktige komponenten “Services” fortsatt er høy, faktisk den høyeste siste 7 måneder, og selv om mat år over år bare var 1,4% så utgjør stigning i januar hele 0,5%, og den desidert høyeste avlesning siste året, nesten like på 1 måned (desember 2023 til januar 2024) som på et halvt år (juni 2023 til desember 2023).
Får vi en lignende avlesning i februar er nok mye nærmere en renteheving som en rentesenking.
Og apropos februar, dagens tall er egentlig gammelt nytt, det er tall fra januar, og i morgen er det mars. Greia er bare at de masserte PCE-tallene kommer noen uker etter CPI-tallene.
2 Likes
Følgende kan også bidra til å dra opp prisene fremover, og rentene…
Når “personal income” stiger 1% måned over måned så er det 12,7% år over år, mens forventet var 0,3% som tilsvarer 3,7% år over år.
En lønnsvekstrate på 12,7% høres ut som en lønns-pris-spiral, og sammen med fortsatt sterke jobbdata er ikke renteøkning utenkelig om man ser lignende tall i februar. Husk at FEDs mandat er inflasjon og sysselsetting, nettopp fordi de 2 tingene henger sammen.
1 Like
Da har vi fått de første tallene for inflasjonen i februar, og da for eurosonen, og selv om inflasjonen fortsatt er fallende, på årsbasis, så indikerer inflasjonen på månedsbasis at inflasjonen snur oppover
På årsbasis faller totalinflasjonen mindre og mindre, og ligger i februar 2024 på 2,6% på årsbasis, mens de steg på månedsbasis i februar 2024 på 0,6% som tilsvarer 7,4%.
Ser man på energi komponenten så er den fortsatt negativ på årsbasis, men på månedsbasis så har den snudd, og er på 1,5%, noe som tilsvarer solide 20% ! på årsbasis.
Også den seige service-komponenten har på årsbasis rett og slett flatet ut på 4% siste 4 måneder, og ser ut til å snu oppover igjen, med 0,8% for februar, som tilsvarer 10% blank på årsbasis.
Kan bli lenge til et rentekutt i Euro-sonen, og etter min mening er vi nærmere en renteheving enn en renetnedsettelse i euro-sonen.
2 Likes
MoM tallene bør ses i lys av tallene for januar, da det var ganske kraftig nedgang. Siste tre mnd ligger nå på 0,2 % mom i snitt. Siste 6 mnd er nesten 0. Blir veldig volatilt fra måned til måned hvis man tar med energi og annualiserer enkeltmåneder.
2 Likes
Det er sant at tallene kan være litt volatile, og at man kanskje bør se litt stort på det.
Men hvis man ser veldig stort på det, og summerer opp totalen, dvs “All-items HCIP”, så var avlesningene:
Oktober: 2,9%
November: 2,4%
Desember: 2,9%
Januar: 2,8%
Februar: 2,6%
Så er snittet for de siste 5 månedene, oktober til februar, på 2,7%, og sånn sett litt vanskelig å egentlig mene at inflasjonen er på vei ned. Alle målingene er omtrent rundt der. November litt lavere med -0,3% og januar litt høyere med +0,1%.
Så hvis dagens rentenivå rett og slett ikke får ned inflasjonen til 2%, hvorfor skal man sette ned renta? Kan man ikke like gjerne dra opp renta et bitte lite hakk for å dra ned inflasjonen det siste lille steget?
1 Like
Ja, lagarde har vel heller ikke hintet om rentekutt, tror jeg. Men markedet er villig til å vedde på det i en viss grad. Inflasjonen er på vei ned i et treårs-perspektiv, men flater ut nå når vi er ned på 2-tallet. Neste måned forsvinner det en 0,9 %måned fra den årlige beregningen, dvs månedlig inflasjon på 0,3 vil sende årlig inflasjon ned til 2,0. Så det er i det minste ikke ute av kontroll. Børsene i Europa er også jevnt over positive i dag.
Det er mulig at regnestykket er så enkelt, at det blir resultatet, og at det bare er så greit.
Men jeg er ikke 100% overbevist, for energi-komponenten fra mars 2023 var negativ, mao YoY, fra 2023 til 2024,måler fra en dump (mars 2023), og opp (mars 2024) på energi-komponenten .
Selv om dette ikke er differensial-ligninger så er det mange små finurligheter i slike utregninger, så jeg er først overbevist når jeg ser tallene.
2 Likes
Mente ikke å si at de i så tilfelle kommer i mål, men når man tar med energi så kan det bli veldig volatilt. Neste måned forsvinner en 0,9-stolpe, deretter en 0,6 og deretter en på 0. Elektrisitet i Spania er ned 48 % i dag og 97 % siden nyttår. Kan jo ikke la dette styre rentene… Kjerneinflasjonen viser en jevnere men tregere nedgang, fremdeles på 3-tallet, på grunn av tjenester som ligger på 4 tallet, mens varer trekker ned. Men så lenge tjenester ligger så høyt skjønner jeg ikke at rentekutt er aktuelt. Men viktigheten av det kommer an på hva man egentlig ser etter. Satser man penger på rentekutt spesifikt så er dette selvsagt viktig, mens for aksjekursene er dette bare en av mange komponenter.
4 Likes
2% over tid er mandatet til sentralbankene, jeg er ikke overbevist om at det er den ønskede retningen for mange politikere. Vi lever i en tid hvor sakte bygging sten på sten har lavere politisk prioritet enn omveltning av økonomien (grønt skifte), en slik omveltning vil kreve enorm kapitalinvestering som er mer spiselig over tid med f.eks 3% inflasjon enn 2%. Slike investeringer vil også i seg selv være inflasjonsdrivende. Det er vanskelig å se for seg et Europa som er stabilit nok til å forsvare 2% over tid så lenge EU er såpass aggressive med lovpålagte endringer som de er.
3% er noe de fleste land fint kan leve med en stund. Økonomisk katastrofe kan vi få av ukontrollert inflasjon (langt over der vi har vært de siste par månedene), eller vedvarende deflasjon. 3% inflasjon kan godt være en pris EU er villig til å betale for å oppnå sine andre mål, men det er åpenbart at du aldri vil få høre det i klartekst fra sentralbanken.
LOs sjeføkonom sa dette i klartekst. Min tese er at han ikke er alene om denne tanken, da jeg tror det er høyrelevant for EU, og muligens relevant for et demokrat-styrt USA.
2 Likes
Mange politiske utspill angående inflasjonsmålet i det siste, ser det samme i flere av eu-landene der veksten er lav. Det er vel derfor de skal være uavhengige. Men sånn jeg har forstått det er 2%-målet en faglig vurdering av sentralbankene selv. Mandatet er prisstabilitet og sysselsetting, som gjerne fører til en avveining. F.eks. fra ECB
“The ECB’s primary objective is to maintain price stability, that is, to preserve the purchasing power of the euro. We do this by making sure that inflation – the rate at which the overall prices for goods and services change over time – remains low, stable and predictable”
“The Treaty does not give a precise definition of what is meant by price stability. The ECB’s Governing Council, after concluding its strategy review in July 2021, considers that price stability is best maintained by aiming for 2% inflation over the medium term.”
Det betyr vel at de har politisk handlefrihet til å justere inflasjonsmålet hvis de mener de er faglig grunnlag for det. Men det tror jeg skal mye til. Da tror jeg heller at de lever greit med at inflasjonen ligger over målet så lenge kjerneindlasjonen er stabil og kryper sakte nedover.
3 Likes
Takk for presiseringen, “stabilitet” er mandatet og sentralbanken har den faglige oppfatningen at stabilitet oppnås med 2% inflasjon.
Poenget er uansett at selv om sentralbanken jobber for 2% så har Europa en øvrig politikk som kan holde inflasjonen høyere. Så lenge politikerne bruker penger på store prosjekter og/eller fordyrer innsatsfaktorer så blir det vanskelig å tøyle inn inflasjon på en kontrollert måte med renter alene.
Absolutt, særlig i USA er det vanvittige investeringer i infrastruktur og “reshoring” som er inflasjonsdrivende. Chips and science act fra Biden bidrar ikke akkurat til å dempe presset i økonomien. F.eks. Intel investerer nå 20 mrd dollar (!) I halvlederfabrikker i Ohio, og går allerede ut nå med å “adressere” at fremtidig arbeidskraft kan bli et stort problem.
https://www.intel.com/content/www/us/en/newsroom/opinion/intel-addresses-semiconductor-workforce-shortage.html#gs.5trydk
1 Like
Det var interessant, jeg var ikke klar over at ECB har gjort de samme type forandringer i sine rente-politikk, som FED gjorde 27. august 2020, men da litt senere, i juli 2021.
En liten recap av FED sin justering fra august 2020, som jeg har “gnålt” om i en lengere periode:
Nylig (8. februar 2024) kom en publikasjon ut der ECB sin rentepolitikk fra juli 2021 ut, der virkningene blir diskutert.
Og jeg synes forandringen ligner på det FED gjorde:
Jeg vil tenke at siden forandringen i rentepolitikken ECB gjorde i juli 2021 ligner på den FED gjorde i august 2020 så vil hensikt, og utførelse være ganske like.
ECB virker å være inspirert av FED , når man ser på tidspunkt for gjennomføring, og ordlyd, og jeg vil tenke at utførelse av rentepolitikken også vil være ganske lik, mao forventer jeg fortsatt at en rentenedsettelse i EU-området er lenger unna enn det markedet pt mener.
1 Like
De som kan det jobber for TMSC i Taiwan. Finnes knapt kompetanse utenfor.
1 Like
TSMC skal jo også opp med nye fabrikker i USA. I Arizona (Phoenix tror jeg det er) skal den første(4 nanometer produksjon) være klar i 2025. Nummer to er fremdeles litt mere på planleggings stadiet, men de snakker om 2027-2028. Totale investeringer her er $40bill. I tillegg har de byggeplaner i Tyskland og sikkert noen andre steder. Så behovet for arbeidskraft i chip industrien er iallefall økende…
3 Likes
Det er utrolig mye enklere å lære noe fra et system som allerede finnes enn å bygge opp en avansert produksjonslinje fra bunnen av. TSMC er sannsynligvis en av få selskaper som kan klare å lære opp brorparten av ingeniørene sine “on the job” siden de allerede har verdensledende systemer som fungerer. Så rekrutteringsskvisen på ingeniører er nok litt greiere å håndtere for TSMC, da jeg tror de kan nyttiggjøre seg av ingeniører rett fra universitetet, eller fra beslektede felt, mens potensielle utfordrere vil være nødt til å rekruttere folk som allerede har erfaring (typisk eks-TSMC eller ASML).
1 Like
Enten det er grønt skifte eller tunge investeringer i beredskap for halvledere , det er i begge tilfeller dyr politikk som fortsetter subsidier og pumping av økonomien der koronatiltakene slapp. Støtteordningene som intel og co får fra bidenomics er store, akkurat som gjeldsøkningen. De gjør det definitivt ikke lett for sentralbankene å kjempe mot inflasjonen. Morsomt blir når man får politiske støtteordninger for å kompensere for prisøkningen (f eks strømstøtte).
3 Likes
