Dette er en feedback loop. Først stiger inflasjonen, så stiger lønningene, så fortsetter inflasjonen å være høy fordi lønningene stiger. Det er nok noe av grunnen til at de pleier å kjøre renta så høyt at noe knekker, for ellers brytes ikke den feedback loopen. Mao, en myk landing er ikke ønskelig.
Har ikke renten i Norge vært relativt lav sammenlignet med diverse andre land i lang tid nå? Inntrykket mitt er at historisk, så har renten i Norge ligget et lite stykke over f.eks. USA, mens det de siste årene har ligget på ca samme nivå eller under?
Styringsrenten i Norge er nå på 4,5%, i USA så er den 5,375%. Det er et rimelig heftig gap når det pleier å være motsatt (tok dette utfra hukommelse, fant ikke grafer på det)
EDIT bare så det er sagt, med en stadig svekkende krone, så er det jo umulig å bli kvitt inflasjon ettersom alt importert blir dyrere og dyrere.
I morgen 3. april 11 AM CET kommer de første inflasjons-tallene for mars, og da for EU og ECB.
Forbentningene er headline CPI på 2,5% ned fra 2,6% i februar, og core 2,9%, ned fra 3,0% i mars.
Litt usikkerhet pga påsken, men ikke mye siden det er påske hvert år.
Krona trenger en tydelig kursendring fra AP/SP eller en helt annen sammensetning på stortinget. Krona prises nå som om Norge er en råvareøkonomi med betydelig politisk risiko, og siden det er en kjerne av sannhet i det synet vil det ikke kunne løses raskt og enkelt.
Var ikke så hakkandes gale, når det blir 2,4% og forventningen var 2,5%. Men fremover nå kan det bli seigere med den siste mila, og ECB skriver jo selv at (ref E24).
“ESB venter at inflasjonsmålet vil nås i løpet av 2025.”
Ser vi på dataene
Så ser vi at feks service er en del seigere enn det E24 refererer, for E24 skriver at:
"Tjenestesektoren hadde den høyeste prisveksten på 4,0 prosent, og er uendret fra foregående måned."
Men sannheten er vel at den har ligget jamt og urørlig på 4,0% ikke bare “forrige måned”, men siste 5 måneder, og ser ikke til å gå noe videre ned:
Og selv om energi bare er 10%, i direkte påvirkning, så forsvinner snart drahjelpen derfra. Forventer et positivt bidrag derfra, fra trolig april, og sikkert i fra mai.
Følgende blir litt teknisk, men kan se ut som om inflasjonen trender oppover igjen. Month by month i mars var jo på 0,8%m tilsvarende 10% på årsbasis, men mars er alltid den høyeste MoM i løpet av året, for what ever reason.
Under er MoM inflasjon for EURO-sonen siste 10 år, og jeg har lagt inn noen grønn piler på “kvalifisert synsing”:
Inflasjon over en måned er opplagt et tall som varierer ganske mye måned for måned, men har noen “sykluser”, og man kan lese ut tendenser.
Før 2020 hadde man et flatt nivå , mens i 2021 og 2022, når inflasjonen tiltok hadde man stigende nivå, og svært få måneder MoM som var negative, kun 1 (Gul sirkel).
I disinflasjonsperioden i 2023 var trenden nedover.
Mens det kan argumenteres for at trenden nå er oppover. Vi bør helst se en MoM på 0,3% eller lavere i april, og helst negativ i mai for å ikke bekrefte opptrenden.
Som vanlig er de viktigste nyhetene “begravd litt”
Finner ingen grafer (i CNBC-artikkelen) som setter følgende setning fra dagens CNBC-artikkel i en sammenheng:
“In addition to the strong employment pickup, ADP reported that wages for workers who stayed in their jobs increased 5.1% from a year ago, the same rate as February after showing a steady easing going well back into 2023. Those switching jobs saw gains of 10%, also higher than in previous months.”
Synes at følgende: “Those switching jobs saw gains of 10%, also higher than in previous months.” hadde fortjent en nøyere kontekst, som feks denne:
Er litt vanskelig å se hvordan FED skal sette ned renta i juni når deres styringsmål er “employment and stable prices”.
Sist gang USA hadde en slik økning i lønnstillegg for “jobb-byttere” så gikk vi inn i en periode med heftig inflasjon, ligner veldig på sommern 2021 dette her, og er det noe FED har uttalt i etterkant var at de den gangen var litt treige med å heve renta !
Hvorfor folk forventer en rentenedgang i juni fra FED er beyond me.
Onsdag skapte nye tall fra eurosonen og USA tvil om snarlige rentekutt. Blant enkelteaksjene stupte Intel nær 7 prosent.
Onsdag ble det kjent at eurosonens årlige konsumprisvekst sank til 2,4 prosent i forrige måned. På forhånd var nivået ventet å forbli uendret på 2,6 prosent. Det høres bra ut, men under overflaten finner vi en månedlig inflasjon på 0,8 prosent – mer enn noen gang siden mars i fjor. Den månedlige kjerneinflasjonen, som ekskluderer matvarer og energi, var 0,7 prosent, og her må vi tilbake til april 2023 for å finne høyere nivåer.
Også i USA er det tegn på at sentralbanken ennå ikke har klart å få kontroll over prispresset. En rapport fra ADP, som behandler lønnsutbetalinger, viste overraskende godt driv i arbeidsmarkedet, samt en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 5,1 prosent for ansatte som forble i sine stillinger. De som byttet jobb økte sin lønn med hele 10,0 prosent.
Både obligasjonsmarkedet og enkelte Fed-styremedlemmer begynner å innse at inflasjonskampen neppe kan avsluttes med det aller første. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner var onsdag helt oppe i 4,43 prosent, 0,2 prosentpoeng mer enn en måned tidligere og årets foreløpige rekord. Samtidig erklærte lederen for Feds Atlanta-kontor at det kanskje bare blir et enkelt rentekutt i år, trolig i fjerde kvartal. Til sammenligning priser derivatmarkedet inn tre kutt innen utgangen av 2024.
Blant enkeltaksjene gikk Intel på en smell. Kursen var ved firetiden ned med nær 7 prosent, etter at selskapet meldte om et årlig driftsunderskudd på 7 milliarder dollar i virksomheten som produserer halvledere. Tapet var opp fra 5,2 milliarder dollar i 2022, mens omsetningen krympet fra 27,5 til 18,9 milliarder dollar.
Legg også merke til at markedets forventning til rentekutt tilsvarer en median (som forklart i teksten ved gule merker), og er nå på 3 kutt, men det skal svært lite til at den forventningen er 1 kutt, og det betyr jo relativt mye på rentebaner og prising. Tipper vi er minst 2 hakk opp (1 kutt eller mindre) etter 12. juni, for det er nok flere enn Kaskhari som er i tenkeboksen nå.
«The most noteable change in tone came from Austan Goolsbee»
Hvis ikke inflasjon i service på husbygging kommer ned blir det kanskje ikke rente-kutt i 2024, ikke fra «zero to hero», men fra «three-3 to zero-0» kutt, og 3 hakk opp i dot-plottet for FOMC member Austan Goolsbee.
Handelsbankens økonom Marius Gonsholt lurer på, etter å ha sett dagens jobb-tall, om det blir rentekutt fra FED i juni eller juli, selv holder jeg en liten knapp på juni, juni 2025.
Bruktbilprisene faller i mars på manheim-indeksen, som bruker forhandlernes innkjøpspris som grunnlag. 0,4 % MoM, og 14% YoY. Denne utgjør 2,7% av cpi og har vært en viktig inflasjonsbrems.
Ser man f eks på prisendringen YoY i et tiårs-perspektiv ser man hvor voldsom effekten av covid, lave renter, ships and chips har vært på markedet.
Feedbackloop her gitt → høy inflasjon → høy lønnsvekst → se punkt 1.
For at inflasjonen skal ned, så må noe knekke ser det ut til. Det interessante her er at Norge har relativt lav rente vs resten av verden nå. Mye av grunnen er nok at private i stor grad har flytende rente, så det som knekker først godt kan være privatøkonomien til folk. Ikke bedriftene. Som ikke er bra.
medlemmene av FOMC, Austan Goolsbee, som for bare 1 ulke siden sa at han forventet 3 rentekutt i år:
