Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

En av mine favoritter er obamas besøk til cuba. Bryggeriet CUBA beverage company steg 300% helt til markedet fant ut at dette selskapet hadde null og niks med Cuba å gjøre. Og fondet Herzfield Carribean Bazin, med den passende tickeren CUBA steg 107 %, selv om det eneste de eide av cuba var noen verdiløse obligasjoner.

5 Likes

Jeg leste 100.000 som utgangspunkt, så ikke rart at jeg ikke forstod noe. :joy:

Fraktgiganten Ups har sin verste dag noensinne på q2-tallene, har falt jevnt og trutt siden toppen i markedet i 2022.

Volumet er greit nok men,
Høyere labor costs
Forbrukeren bytter til land- og sjøbasert frakt

Ellers kan man notere seg at de kjøper selskap i Mexico for å dra nytte av det økende nearshoring-markedet.

Atferdsendringer der forbrukeren velger rimeligere fraktalternativer fanges i liten grad opp av cpi , men i større grad av pce. Differansen mellom disse to er spesielt høy (nesten 100 bp) nå.

2 Likes

Noen åndsfrender av meg her, ser det ut til. En “sterk” valuta er ikke noe poeng i seg selv.

“Svak krone er positivt for investorene på Oslo Børs, men ikke et godt tegn for Norge”

"Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management er ikke særlig plaget av den svake kronen.

– Vi snakker ofte om kronesvekkelse som en svakhet, men det er en haug med grunner til at vi skal være glade for den, med unntak av når vi ferierer. På Børsen er det egentlig hyggelig for nesten alle selskapene."

https://www.dn.no/bors/equinor/oslo-bors/olje/forvalter-om-kronesjokket-rart-a-vare-vitne-til/2-1-1681881

1 Like

USA burde jo lide under en sterk dollar, men ser ikke ut som det er tilfellet? :thinking:

1 Like

Ikke usa som nasjon, men eksportindustrien i f eks stålindustrien lider av sterk dollar. Massevis av selskaper i USA, ref “sp493”, som har gjort det dårligere med sterk dollar.

2 Likes

Regner med at du viste jeg kom til å svare på dette innlegget hehe :sweat_smile:

Jeg fant min åndsfrende i denne artikkelen i går. Artikkelen ble skrevet 4.juli, anbefaler denne:

https://www.dn.no/samfunn/kronekursen/produktivitet/samfunnsokonomi/kronekurs-pa-avveie/2-1-1670779

Noen utdrag:

De siste fem årene har kronen svekket seg med 25 prosent mot amerikanske dollar, 18 prosent mot euro, 19 prosent mot australske dollar, 18 prosent mot canadiske dollar og 10 prosent mot svenske kroner, for å nevne noen.

I modellen vil ressursrike land oppleve økt verdiskapning og styrkning av kronen dersom den relative produktiviteten bedrer seg fordi man for eksempel utvikler særlig lønnsomme industrier, eller de får økt oljerikdom pga. mer produktive felt. Økt oljepris vil også bidra til å styrke kronen, men har ikke noen positiv effekt på produktivitet.

Vi bruker deretter den estimerte modellen til å lage et scenario for valutakursen de neste 20 årene, basert på ulike anslag for oljeproduksjon fra Sokkeldirektoratet. Bildet er klart: uavhengig av om oljeproduksjonen avtar langsomt eller raskt, vil kronen bli værende svak. En høyere rente kan bidra til å styrke kronen fremover, men denne effekten vil ikke være varig. Det viktigste bidraget for å snu svekkelsen av kronen er imidlertid en vedvarende forbedring av den relative produktivitetsveksten i norsk økonomi. Spørsmålet er da: hvor skal den komme fra?

I et intervju i DN før sommeren kunne vi lese at finansminister Vedum venter lysere tider og lover folk bedre råd. Det bør ikke være nok. I den senere tid har flere studier pekt på at produktivitetsutviklingen i Norge har vært svakere både under og etter pandemien enn i noen andre land. Det samme poengterte også OECD i sin årlige rapport som de leverte finansministeren i juni. Dette burde bekymre også finansministeren.

For om regjeringen er opptatt av å gi folk økt kjøpekraft, burde de heller argumentere for å øke den relative produktiviteten, og innrette politikken sin deretter. Dersom norsk økonomi blir mer produktiv enn andre i årene fremover, kan reallønnen økes som en konsekvens av det. Og som vi viser i forskningen vår omtalt her; økt relativt produktivitet vil bidra til å styrke konkuranseevnen og kronen, noe som også kan bidra til å holde importert inflasjon lav.**

Kanskje er det den svake produktiviteten internasjonale investorer bekymrer seg over når de rømmer unna kronen? Kanskje spør det seg hva som skal ta over som ekstraordinær drivkraft i norsk økonomi etter oljen? For energiomstillingen kommer, enten den skjer raskt gjennom styrt avvikling, eller gradvis i takt med at olje og gass utløper. Og er man opptatt av at folk skal få bedre råd er det bare ett svar: Vi må øke den relative produktiviteten. Da vil også kronen styrke seg igjen.

Tilbake til Næss:

Han er ikke særlig plaget fordi om du er investert på oslo børs, eller i andre assets, så er du egentlig short NOK. Sitter du med masse NOK på bankkontoen så er du derimot long NOK.

… og med unntak når vi kjøper varer og tjenester fra EU, USA, Canada, Australia osv.

4 Likes

I følge the Economist sin Big Mac Index så er det bare 3 valutaer i hele verden som er vesentlig sterkere enn US dollaren; den Sveitsiske Francen, den Uruguayanske Pesoen og den norske krona.

Ca 25% for sterkere enn dollar og 22% sterkere en svensk krone, Euro, dansk krone og britisk pund.

Sånn sett er det vel rimelig å anta at en svekkelse på 20% av den norske krona er et høyst tenkelig scenario.

EDIT bare for å understreke; det er styrkeforholdet nå og ikke for 5 år siden eller noe, .

3 Likes

Valuta-analytiker i Nordea mener at det er 60-70% sjanse for at Norges bank hever renten i september, og grunnen er at norske krona er på bristepunktet i forhold til det lave norske rentenivået.

Hehe, ja fint vær i dag så tror jeg runder av for i dag :slight_smile:

Ja, Norge har gjort det dårlig under og etter pandemien her. Om det er oljeutfasing, grønn omstilling, dårlig politikk etc som er grunnen skal ikke jeg mene noe bestemt om, men utgangspunktet er jo at vi er ganske så produktive, så fastlandsnorge kan jo ikke dra fra de andre hvert eneste tiår. På målinger med bnp per arbeidstime er (var?) vi i verdenstoppen men det skyldes prisendringer på henholdsvis eksporterte råvarer og importerte varer som har slått i vår favør.

Ja, er jo det, så sterk/svak valuta slår begge veier.

Verste PMI i eurosonen siden februar

PMI-indeksen for eurosonen var på 50,1 i juli. På forhånd var det ventet en indeks på 50,9, skriver Bloomberg.

En indeks over 50 indikerer tiltagende aktivitet og aktiviteten var derfor økende med et nødskrik. Men tallet er det svakeste siden februar.

Den store overraskelsen kom i Tyskland der aktiviteten var fallende for første gang siden mars.

– Det føles litt som om økonomien i eurosonen knapt beveget seg i juli. Situasjonen forverret seg betydelig i industrisektoren og motvirket moderat vekst i tjenestesektoren, sier Cyrus de la Rubia, sjeføkonom i Hamburg Commercial Bank, til Bloomberg.

Aktiviteten i industrien har vært fallende i to år.

Går det mot Trump skal nok indeksen ned…

Tja, nå tror jeg på kort sikt indeksene skal ned uansett hvem som vinner, nå er det “bad news is bad news” som jeg skrev på en annen tråd tidligere i dag, mest med tanke på arbeidsledighet som ikke trenger ytterligere nedkjøling, og nå leverer den ene etter den andre resultater som blir tatt dårlig i mot. Tesla, ford , ups, google. Ups skal nedbemanne med 12000

2 Likes

Husker bare at børsene likte proteksjonismen og tollkrigen til Trump særdeles dårlig sist. Jeg tror KH kan redde indeksen mer enn Trump kan:)

1 Like

Mulig det, men børsene har også levd en stund med “trump-trade” før Biden trakk seg.

Den stadig svekkede kronen er også veldig negativt for Norges evne å tiltrekke seg utenlandske arbeidere. Spesielt polske:

Polske zloty har steget 8,5 prosent mot kroner bare hittil i år. På to år har kronen svekket seg 33 prosent mot zloty. Og verst av alt; kollapsen kommer på toppen av en voldsom lønnsvekst i Polen.

Sneve peker på at polske industriarbeidere og bygningsarbeidere nå tjener nesten like mye i Polen som de gjør i Norge.

– For et år siden sto zloty-kursen i 2,5 mot kroner, og allerede da var polske lønninger innenfor industri, bygg og anlegg opp mot 80 prosent av en norsk lønn. Kronekursen mot zloty har forverret bildet etter det.

Siden da har zloty-kursen steget 10 prosent mot kroner på toppen av at lønnsveksten i Polen har vært betydelig høyere enn i Norge.

– I 2013 var en norsk lønn på 600.000 kroner verdt 75.000 euro. I dag får du skarve 50.000 euro. Det samme bildet får man med zloty. Det er noe å tenke på for fremtidig rekruttering fra utlandet, som vi er helt avhengige av her på berget.

Jeg var ikke klar over at lønningene for polske bygningsarbeidere nå er nesten like høye som de norske :scream:

Dette er dårlig nyheter for byggenæringen, som allerede ligger med brukket rygg. Lavere tilbud av arbeidskraft legger press på lønningene i byggenæringen = inflasjon.

Lavt antall nybygg, høye kostnader, samt høy innvandring vil nok dessverre gi kraftig økt inflasjon i boligprisene de neste årene.

6 Likes

Tja, av de store som har presentert q2 er det veldig bra volum og lønnsomhet

3 Likes

Så nå ser man det man kan definere som “litt uro”. Ikke mye nedgang tross alt, men kronen har svekket seg betydelig.

“Børssmell i USA og svak utvikling i oljeprisen har nok bidratt til å holde kronen svak, skriver Kally Chen, analytiker i DNB Markets, i en morgenrapport torsdag.”

Akkurat dette jeg skrev om i innlegget over, når det blir virkelig uro igjen, hvor går kronen? Hva gjør vi med rentene om aksjemarkedet virkelig tryner og euro fyker til 13/14 kr? Satser vi på at det kuttes utenlands slik at vi slipper å øke?
Renten kommer ikke ned med det første. Kan godt bli heving også selvsagt når den nå passer 12 til og med.

Blir ihvertfall høy nominell lønnsvekst da om ikke annet…:stuck_out_tongue:

4 Likes

Ja, NOK har gått fra å være en trygg havn, med høye oljepriser, beskyttet for gresk gjeld etc og andre problemer på kontinentet for 10-20 år siden til å bli høyrisiko, der man vil ha ekstra betalt ( høy rente) for ekstra volatilitet.

Et problem jeg ser på er Kina og Japans storsalg av amerikanske statsobligasjoner, det legger press på USA sin rente på nye obligasjoner og vil over tid kunne sette USA i en ekstremt vanskelig situasjon økonomisk. Rentene på statsgjelden vil bare gå opp framover, og etter en god stund til kan man begynne å tvile på USA sin betalingsevne. En relativt stor del av statsbudsjettet går allerede til å betjene dette.

1 Like