“Artig” graf som viser at det er de som selger spader til gullgraverne som har avkastning for øyeblikket, mens de selskapene som er antatt å skulle tjene på ai-teknologien i form av økte inntekter på det de selger, eller økt produktivitet, ikke har hatt samme oppturen. Hvis de to siste ikke kan vise til en gevinst innen rimelig tid vil neppe “infrastrukturen” prises så høyt som den gjør nå.
Konjunkturbarometer fra ssb i dag. Mens krona går ned så går optimismen opp:
" Norske industriledere melder om oppgang i samlet produksjon i industrien i 2. kvartal. Ordretilgangen fra hjemmemarkedet var uendret, mens den økte fra eksportmarkedet. Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 3. kvartal er nå positiv for produsenter av alle varetyper."
Sammensatt konjunkturindikator:
Tilsvarende målinger er labre i eurosonen men mer optimistiske i usa
Q2 bnp i USA knuser forventningene med 2,8% vekstrate, og core pce for kvartalet noe høyere enn ventet. Det gir powell sannsynligvis litt mer tid til å “vente på mer data”.
Det er veldig positivt Tror en del ventet med å kjøpe bolig før de var sikre på at rentetoppen var nådd. Når rentene falt mot slutten av 2023 så begynte kjøperne å vende tilbake. Det er bra at de får solgt boliger og har god lønnsomhet.
Men trenden er fortsatt nedover i bygg- og anleggsvirksomhet:
Problemet er IG, som gir et hint om hva vi har i vente når det kommer til ferdigstilte boliger:
2023 var et svakt år når det gjelder nye byggetillatelser, både til boligbygg og næringsbygg, viser nye tall fra byggearealstatistikken.
Sammenlignet med 2022 er det en nedgang på 23,4 prosent for antall igangsettingstillatelser til nye boliger.
– Rapportene om vanskelige tider i nyboligbransjen vises godt i tallene for 2023. Vi må tilbake til slutten av finanskrisen, i 2009 og 2010, for å finne like få igangsettingstillatelser til nye boliger, sier Magnus Espeland, rådgiver i SSB.
Ja, det stemmer nok, ihvertfall for boliger spesielt, om ikke for hele bygg- og anleggsbransjen. Men kommer det til å gå så dårlig at Ida ikke tør å heve rentene hvis det må til?, det tror jeg er mer tvilsomt. Et underskudd på boligene vil nok holde prisene oppe, men lavere aktivitet burde også bety lavere lønnspress.
Slik jeg forstår grafen din fra ssb så er det en indeks for timeverk, sånn sett ikke så dramatisk (foreløpig) selv om det ikke er ATH.
Gjelder det meste av byggenæringen, ikke bare boliger:
Det var en bred nedgang i aktiviten innenfor alle bygg- og anleggsnæringene fra februar til mars, unntatt for næringen utvikling av byggeprosjekter som hadde en vekst på 0,7 prosent.
Nei, hun kommer til å heve, byggenæringen ofres. Noen må jo uansett miste jobben for at økonomien skal kjøles ned. Men problemet er at det fører til enda mer inflasjon i boligprisene, som igjen legger press på fruktbarhetstallet som allerede er katastrofalt lavt.
Enig i det. Det er derfor jeg er bekymret for effekten av NOK versus Zloty.
Hvorfor er det formildende at indeksen gjelder timesverk?
Men ikke i samme grad, for næringen samlet sett blir det nok en nedgang fra 2023-tallene, men ikke så mye som for boliger. Veidekke har en fin konjunkturrapport som viser noe nedgang i 2024 og -25, men dette er ikke så dramatisk i mine øyne. Dette er fordøyd materiale av markedet og kursen er veldig høy, over 120, med direkteavkastning over 6 %.
Det med timeverk (ikke priser) gikk på at lavere aktivitet betyr ikke nødvendigvis lavere lønnsomhet. Men overordnet er vi enige i at bygg ikke kan brukes som gissel for å hindre økte renter, selv om man ser en del (sikkert pushet av lobby/interesseorganisasjoner) skriverier i pressen om at dette ikke kan forsvares.
Her har du Selvaag Q1:
Fra ca. 500 mill til 235mill. Fin utvikling?
Fra 3300mill til 1500 mill. Fin utvikling?
Fra 1100 enheter til 700 enheter. Fin utvikling?
Man har gjort nødvendige tiltak for å sikre lønnsomhet, men aktiviteten er betydelig ned.
Økt inflasjon i boligpriser bekymrer meg veldig, det er nærmest utelukkende negativt for samfunnet. Skal man gjøre noe med problemet må eventuelt staten gripe inn for å redusere effekten av NB’s rente.
Alle må ha et tak over hodet, det tror jeg vi er enige om, så da har staten to valg:
-
Begrense etterspørselen, dette gjøres ved å kraftig redusere innvandring. Dette kommer ikke til å skje da det vil bli stemplet som hjerteløst og rasistisk.
-
Stimulere til økt boligbygging. Dette er kanskje mer realistisk, men jeg tviler på at det vil skje, ettersom det vil bli stemplet som at man hjelper boligbaroner/boligkapitalister.
Hvis man sammenlikner med tallene under corona, er kanskje ikke tallene for 2024 så imponerende, men volum og inntjening er bra likevel, de ligger ihvertfall ikke nede med brukket rygg.
Så jeg ser i hvert fall ikke en bransje som kollapser slik at det drar med seg hele økonomien i dragsuget, men det var kanskje ikke poenget heller. Med boligunderskudd og høye priser, normaliserte byggevarepriser, vil det bygge seg opp “favourable conditions” igjen, som de sier selv
Nei, og det har heller ikke vært mitt poeng. Byggherre/eiendomsutvikler har gjort justeringer for å sikre lønnsomhet og det er flott. Men det er arbeiderne (entreprenørene), de som faktisk bygger boligene som sliter. Det er derfor jeg er bekymret for NOK/Zloty og at Norge ikke lenger ses på som et attraktivt marked for Polske arbeidere.
I tillegg sliter arkitekter, altså de som tegner nye boligprosjekter.
Det er helt klart at Trump(om det blir han) vil overta noe helt annet nå enn han gjorde i 2017. For å dra det litt langt(men fortsatt sant) kom han i 2017 til dekket bord etter Obama som hadde greid å stadig redusere budsjettunderskudd. Det var vel omkring 3% på det tidspunkt. Det er klart at da kunne Trump løsne litt på skruen og hadde mange muligheter.
Nå er vel underskuddet på det dobbelte ca,med en betydelig andel finansiert av «bills» med kort løpetid. Og samlet gjeld stiger bratt.
I tillegg har vel Trump som en av sine fanesaker å fjerne alle immigranter fra usa. Det er vel rundt 10 mill personer(jeg ser vel for meg at det kan bli en utfordring).
Trump skal selvsagt skattlegge resten av verden og ikke amerikanere for å få ting på plass. Det spørs om han likevel kan klare å komme i mål(få balansert)med alt. Han har vel faktisk uttalt at skattenivå skal videre ned også om folket velger han.
Beklager om dette har vært svart på mange ganger før, men hvordan kan jeg investere om jeg tror kronen vil styrke seg? Finnes det noe som er mer eller mindre direkte eksponert for svingningene mot dollar eller euro?
Hvis det er veddemålet på valuta i seg selv du er interessert i så kan man jo ta opp et lån i den valutaen du tror skal svekke seg mot krona.
Etter noen veldig gode år etter corona er det bremsene på i bilbransjen. Slike overskrifter som i dn under har vi sett en del av i norske aviser, men globalt har det vært gode tider. I Q2 2024 har flere bilgiganter skuffet stort ved tallslipp. Ford skuffet stort og aksjen falt 13 %. Stellantis skuffet stort med halvering av resultat, tesla skuffet stort ( i hvert fall på bilsalget), Renault leverte veldig gode tall og kursen falt 10% sammen med skuffelsen fra stellantis - et opplagt nervøst investorklima. De ser en bransje som famler i blinde. Stellantis relanserer gamle modeller for å svare på sviktende salg av ev og nye modeller. Lithium er ned til pre-inflasjonsnivåer på 85000 cny/t, etter å ha toppet på 600000 i 2022
Nye og brukte biler har vært et viktig driver i inflasjonen og disinflasjonen etter corona
Inflasjon i 2022, nye og brukte biler trekker kraftig opp
Inflasjon per 2024, nye, og særlig brukte, biler trekker ned
Det har vært mye snakk om sviktende ev-salg, men veksten der er bra i mange deler av verden, opp 19 % globalt fra q1 til q2, men mange selskaper har likevel feilberegnet etterspørsel og betalungsvillighet og sitter igjen med overskuddslagre
Hvorfor så voldsom inflasjon i bilforsikring?
Dette er først og fremst en lagging effect av økte bilpriser, biler blir dyrere å erstatte for forsikringsselskapene. Den var på 22 % yoy på toppen, månedsvis er ikke prisveksten så stor her lenger, i mai var den faktisk negativ.
For øvrig er bilforsikring vektet mye lavere i core pce enn i core cpi (henholdsvis 0,6 og 2,8 %), noe som forklarer en god del av det spesielt store avviket (opp mot 100bp) vi ser nå i 1H 2024.
Sverige, økonomien krymper i q2, står det. Men jeg har litt trua og har satset en del på konjunkturutsatte selskaper i Sverige ganske nylig. Måned for måned er det faktisk en solid vekst i juni, og børsen reagerer opp i morges, noen knepp unna ATH. De har allerede startet med rentekutt, inflasjonen er lav, cpi var negativ i juni, indikatoren som riksbanken bruker viste 1,3 % i juni, arbeidsledighet opp, så forholdene ligger til rette for flere kutt.
Svakeste krone siden pandemien: – En krisesvak krone bør føre til krisetenkning – E24
Den norske kronen er inne i en ny svært dårlig periode.
Torsdag bikket euroen 12 kroner for første gang i år, og kronen var på sine svakeste nivåer siden mars 2020 helt i begynnelsen av coronapandemien. Kursen har ligget rett i underkant av 12 kroner siden da.
Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, sier at dersom kronen skulle svekke seg ytterligere, så har ikke Norges Bank noen andre virkemidler i mandatet til å håndtere inflasjonen og kronekursen enn å heve renten.
Men siden norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i verden, så kan flere rentehevinger føre til at norsk økonomi og etterspørselen her hjemme bremser kraftig eller kollapser, mener han.
– Det vil i så fall føre til økt arbeidsledighet, og kan potensielt være en kostbar strategi å holde på, sier Chen.
– Jeg tror kronen må svekke seg enda mer, og mer permanent, før renten må heves ytterligere. Men jeg tror man bare kan glemme noe rentekutt i overskuelig fremtid som følge av kronekursen.
Norske politikere som aldri gjør noe feil
KuN reNteØkNing KaN rEdde KroNen