Det er jo ingen i finansmiljøet som har et troverdig svar på hva som skal til for å styrke kronen.
Er noe av forklaringen at vi har en regjering som egentlig ønsker å ha kronen så svak som nå…?
Hvordan hadde det påvirket vår innenlandske kjøpekraft om vi nå hadde konvertert til Euro, eller låst kronekursen til Euro slik som Danmark?
Det hadde selvfølgelig påvirket vår innenlandske kjøpekraft positivt, gitt hvor mye vi importerer.
Jeg tror imidlertid ikke det er noen politisk vilje til å gjøre noe slikt, all den tid mesteparten av befolkningen virker å tenke på inflasjon og kronekurs som naturfenomener, mer enn entiteter man faktisk kan styre.
Og det er klart, når f.eks danskene klarer å holde en peg på DKK til Euro, så viser jo det eksplisett at en liten, åpen økonomi, kan styre valutakursen. Hvis man bare vil.
Mulig dette er kontrært men peiser på:
Muligheten til å ha svak krone / justere ned kronekursen er også et nyttig brekkjern å ha i verktøykassa til den dagen vi må bli konkurransedyktige (igjen). Altså, det er lettere å devaluere 10% og betale folk samme lønn enn det er å få folk til å godta 10% lønnskutt (selv om resultatet i kjøpekraft blir akkurat det samme).
Tenker egentlig at krona er “der den skal være” nå, og at den tidligere rett og slett har vært overvurdert / kunstig høyt priset.
Ville ikke en konvertering til Euro på dagens kurser gitt oss like lav kjøpekraft innenlandsk som vi i dag har med våre kroner i Euroland? Tenker da spesielt på varer som ikke importeres fra Euroland.
Jeg har et enkelt grep som jeg er sikker på at ville gjort krona til en knallhard valuta, og det er å begynne å kjøpe gull til valuta-reserver.
Norge burde ha en gull-reserve på linje med Sveits:
1000 tonn koster 900 milliarder kroner, og tilsvarer 5% av oljefondet.
Kunne sagt at Norge skal kjøpe 100 tonn i året over de 10 neste årene, og at de fysisk skal ligge i et hvelv under Dovrefjell, ikke ligge i London eller New York.
Krona hadde styrket seg umiddelbart, betydelig.
Ingen dum tanke!
Gull kan svært gjerne bli mer aktuelt den dagen verden innser at krypto egentlig kun er en lekevaluta!
Når man ser hvor svak den Norske kronen er i dag, på tross av en sterk makrostatus i Norge, så kan man virkelig frykte hva som vil skje med kronekursen etter hvert som oljen genererer mindre verdi for oss i fremtiden.
Jojo, hvis du pegger NOK til EUR nå ja. Jeg trodde vi snakka om et grep som skulle vært gjort for lenge siden (men det var nok mest i mitt eget hode, det 
) My bad. Men klart, tror man NOK skal svekke seg videre, så kan man jo fint argumentere for at en forankring nå ihvertfall sette en stopper for videre synkende kjøpekraft fremover.
Når vi har så svak krone som vi har i dag, på tross av vårt enorme overskudd takket være olje og gass, hva skjer med kronekursen den dagen disse inntekter er borte?
Ellers et litt banalt eksempel:
Om jeg sparer i nkr opp til det jeg trenger for å kjøpe meg et spesifikt hus, ville jeg hatt råd til det samme huset om disse sparepenger først ble konvertert til Euro?
Da bør den aller helst kunne bli enda svakere, slik at vi faktisk vil kunne være konkurransedyktige på arbeidskraft. Er jo en grunn til at programmere sitter i Ukraina, eller man snakker med en ire når man ringer Norwegian, matroser på norske båter er fra Filipinene. Eller at fisk sendes rundt halve jordkloden for å behandles, og sendes tilbake. Norsk arbeidskraft er for dyr.
Bare å forberede seg på lavere levestandard? 
Valutakurs henger vel mye sammen med troen på den økonomiske fremtid?
Det å holde på å fisle med norske og nordiske aksjer er bare tull.
Slik ser global avkastning ut i lokal valuta, mao før effekten av svekket norsk krone.
13 % annualisert / 85 % på S&P 500, ca 40 % bak Nasdaq i samme periode. Her har man sittet rolig i båten gjennom både Covid, 12 % inflasjon, verste renteoppgangen på 40 år og en krig i Europa.
Konklusjon?
Trengs det egentlig å skrives med ord…
De fleste i Norge har nok mer plassert i norske og nordiske aksjer og fond, med kun mindre andeler plassert i S&P500 og Nasdaq, og i tillegg har unngått Nasdaq og S&P500 og Nasdaq i 2022, men vært inne i 2023 og 2024 de siste 3 årene.
Men gratulerer med å treffe godt der @TheObserver.
Kan hende jeg misforsto konklusjonen som ikke trengte å skrives med ord, men poenget var muligens at det kan være like greit å sitte stille i båten som å prøve å treffe med noe som helst.
Kanskje jeg oppfattet det feil, men jeg tenker at å være Nasdaq og S&P500 er et aktivt valg, men å passivt sitte stille i båten er mer som å være på OSE eller en 60/40 portefølje.
Å være kraftig overvekt OSE vil jeg se på som et bet med nokså høy risiko. Standardanbefalinger for sparing er da mer diversifiserte enn som så? Og om du valgte kun S&P500 vs. OSE ville du jo få en mye bredere internasjonal diversifisering.
Man bør nok ikke ha alle sjetongene plassert på to indekser i USA alene, men det er greit å vite at OSE utgjør eksempelvis ca 0,2 - 0,3 % av verdensindeksen ACWI.
Er man da veldig OSE-tung er man lite eksponert mot den globale veksten, samtidig med at du har lite støtte i urolige tider.
Eksempelvis falt OSE 60 % under Finanskrisen, det globale markedet 40 %. I perioden etter har en 60/40 portefølje med globale aksjer og obligasjoner gjort det bede enn 100 % OSE.
Det bekrefter at risikojustert avkastning av å være på OSE er lite attraktivt for en langsiktig investor, men det er bedre enn cash 
I 2024 fikk man 8 % på OSE, 30 % fra verdensindeksen. Det er mye å ta igjen for de aller fleste, med mindre man hadde valgt seg KOG, Endur og Norconsult i sidevogna.
Men samtidig blir sp500 og også magnificent seven en stadig større del av den globale mcap, husker ikke tallet for m7, men det er ganske “sjukt”, og et tidens tegn for epoken vi lever i. Ved å sitte i slike brede indekser er man sikret sin andel i “the winner takes all”-selskapene, en viktig grunn til at de aktivt forvaltede, mye smalere fondene (og med det sannsynligvis også retail investorer), sjelden klarer å slå de brede indeksfondene.
Hvis man først skal velge seg en båt å sitte stille får man silt vekk en del slagg ved å velge fond som satser på såkalte kvalitetsaksjer.
Her hjemme prøver Thomas nielsen på det samme (jeg pløyerpensjonssparingen inn dit), han har ikke like lang track record ennå men tendensen er den samme etter vel fem år og tung eksponering mot novo nordisk
Dgi-strategi er også populært blant retail-sparere, da ender man ofte opp med de samme selskapene som kvalitetsfondene, bare med andre utvelgelseskriterier.
Konsentrasjonen er sjeldent høy og momentum som trend er absurd sterk og det har vært lite pay off, foreløpig, på å utfordre den og prøve å være kontrær.
Det finnes noen gode fond som gir eksponering mot disse trendene og som gjør det bedre enn indeksfondene. Kan nevne Acadian Global Equity (lav vol) og Janus Henderson Global Tech Leaders. Da får man 75 - 80 % USA og høy konsentrasjonen mot large cap USA.
Vi vet at ting vil snu på et tidspunkt, men frister det å være tungt eksponert mot Europa, Kina eller andre EM om dagen? Svaret er jo nei, men løpende yield på amerikanske aksjer er nede på 4,3 % mens både OSE og Kina kan tilby rundt 8 - 9 %. En god strategi må da åpne for å også se til prisingen, ikke momentum (og kvalitet) alene.
Kan være en stund til renta i US går ned, fordi FED har en “make up strategi” for tidligere inflasjon.
Så kan man kanskje si at inflasjonen har vært høy de siste årene, men den har vært lavere lengere før det, og det står ikke noe om tidshorisonten.
Tankene rundt dette ble formulert av FED før denne publikasjonen:
Og problemet var som følger (FEDs initielle problem):
Og med lave renter så hadde ikke FED noe verktøyboks, eller våpen, fordi FEDs rente var allerede lav.
Så er det selvsagt en helt annen diskusjon om FED hadde flaks, eller det var andre årsaker til at FED fikk tilbake til sitt rentevåpen, med den høye inflasjonen vi har hatt. Men uansett, FED har kommet seg i svært god posisjon ift til å utføre sin mandat gitt fra kongressen, og da mener jeg det nye mandatet de fik for noen år siden:
Jeg tror de fleste kjenner til mål 1 og 2, maksimum arbeidsdeltagelse, og pris-stabilitet, men tror at målet om moderate renter, som er lagt til som nytt mål kanskje ikke er så godt kjent.
Og som nevnt over så ble det opp til FED hvilken strategi de skulle velge for å oppnå dette nye tredje målet.
FOMC, som er FEDs board of directors ha valgt som strategi og bare korrigere i sin rentesetting for tidligere inflasjon:
Stragien til FED viser at den høye inflasjonen vi hadde i 2021, 2022 og 2023 var vellykket sett fra FEDs ståsted, og ut fra tidligere rentesetting. Det virker på meg som FED aldri var “behind the curve”, men at det var intensjon:
Mao, så ønsket ikke FED en inflasjon, og da målt etter PCE, på 2,0%, men noe over, som vist i figuren under:
Så til det som er min vurdering av dagens situasjon; jeg tror ikke FED så lett gir fra seg sitt rentevåpen som de har skaffet seg siste årene, de trenger å ha et rentevåpen i bakhånd både som 1) “a credible treat” og som 2)mulig intervensjon hvis det skulle gå skikkelig åt skogen.
Rentenivået de har nå er helt supert for å ivareta begge deler. Og FED har “kontroll” på både inflasjon, maksimum sysselsetting og et moderat rentenivå.
Har ikke tro på noen rentekutt fra FED i 2025, og følgelig heller ikke noen rentekutt for Norges bank i 2025.
Med mindre vi får en skikkelig kræsjlanding da…
