Men samtidig blir sp500 og også magnificent seven en stadig større del av den globale mcap, husker ikke tallet for m7, men det er ganske “sjukt”, og et tidens tegn for epoken vi lever i. Ved å sitte i slike brede indekser er man sikret sin andel i “the winner takes all”-selskapene, en viktig grunn til at de aktivt forvaltede, mye smalere fondene (og med det sannsynligvis også retail investorer), sjelden klarer å slå de brede indeksfondene.
Hvis man først skal velge seg en båt å sitte stille får man silt vekk en del slagg ved å velge fond som satser på såkalte kvalitetsaksjer.
Her hjemme prøver Thomas nielsen på det samme (jeg pløyerpensjonssparingen inn dit), han har ikke like lang track record ennå men tendensen er den samme etter vel fem år og tung eksponering mot novo nordisk
Dgi-strategi er også populært blant retail-sparere, da ender man ofte opp med de samme selskapene som kvalitetsfondene, bare med andre utvelgelseskriterier.
Konsentrasjonen er sjeldent høy og momentum som trend er absurd sterk og det har vært lite pay off, foreløpig, på å utfordre den og prøve å være kontrær.
Det finnes noen gode fond som gir eksponering mot disse trendene og som gjør det bedre enn indeksfondene. Kan nevne Acadian Global Equity (lav vol) og Janus Henderson Global Tech Leaders. Da får man 75 - 80 % USA og høy konsentrasjonen mot large cap USA.
Vi vet at ting vil snu på et tidspunkt, men frister det å være tungt eksponert mot Europa, Kina eller andre EM om dagen? Svaret er jo nei, men løpende yield på amerikanske aksjer er nede på 4,3 % mens både OSE og Kina kan tilby rundt 8 - 9 %. En god strategi må da åpne for å også se til prisingen, ikke momentum (og kvalitet) alene.
Og med lave renter så hadde ikke FED noe verktøyboks, eller våpen, fordi FEDs rente var allerede lav.
Så er det selvsagt en helt annen diskusjon om FED hadde flaks, eller det var andre årsaker til at FED fikk tilbake til sitt rentevåpen, med den høye inflasjonen vi har hatt. Men uansett, FED har kommet seg i svært god posisjon ift til å utføre sin mandat gitt fra kongressen, og da mener jeg det nye mandatet de fik for noen år siden:
Jeg tror de fleste kjenner til mål 1 og 2, maksimum arbeidsdeltagelse, og pris-stabilitet, men tror at målet om moderate renter, som er lagt til som nytt mål kanskje ikke er så godt kjent.
Og som nevnt over så ble det opp til FED hvilken strategi de skulle velge for å oppnå dette nye tredje målet.
FOMC, som er FEDs board of directors ha valgt som strategi og bare korrigere i sin rentesetting for tidligere inflasjon:
Stragien til FED viser at den høye inflasjonen vi hadde i 2021, 2022 og 2023 var vellykket sett fra FEDs ståsted, og ut fra tidligere rentesetting. Det virker på meg som FED aldri var “behind the curve”, men at det var intensjon:
Mao, så ønsket ikke FED en inflasjon, og da målt etter PCE, på 2,0%, men noe over, som vist i figuren under:
Så til det som er min vurdering av dagens situasjon; jeg tror ikke FED så lett gir fra seg sitt rentevåpen som de har skaffet seg siste årene, de trenger å ha et rentevåpen i bakhånd både som 1) “a credible treat” og som 2)mulig intervensjon hvis det skulle gå skikkelig åt skogen.
Rentenivået de har nå er helt supert for å ivareta begge deler. Og FED har “kontroll” på både inflasjon, maksimum sysselsetting og et moderat rentenivå.
Har ikke tro på noen rentekutt fra FED i 2025, og følgelig heller ikke noen rentekutt for Norges bank i 2025.
For da gikk den litt mindre kjente resesjonsindikatoren “10 år minus 3 måneder US rente” i pluss. Jeg sier “litt mindre”, fordi det ofte er 10 år minus 2 år som omtales oftere, men det er bare fordi det er litt lengere lag-tid på den (feks disinverterte 10 år minus 2 år den 6. september).
Historisk har det alltid kommet en resesjon etter en dis-invertering, og den mest kjente resesjonen, var vel egentlig en depresjon, den var i 1929:
Historisk har det vært mellom 0 og 6 måneder lag-tid fra dis-invertering til resesjon/depresjon på 10 år minus 3 måneder-kurven. (0 måneder i 1929, 3 måneder i 2001 og 6 måneder i 2008).
Det som imidlertid er mer interessant er at det er en god korrelasjon mellom størrelsen på kræsj i markedet i etterkant av disinverteringen, og lengden på inverteringen.
Under har jeg merket av hva denne disinverteringen holder til på skalaen for markedskræsj, og når jeg gjetter på at at det kan skje.
At jeg velger meg mai 2025 er en oppfølging til overtroen som dette innlegget er startet med (disinvertert fradag 13. desember) og da med det kjente “sell in may and stay away”).
Det som imidlertid passer mye bedre er at i mai så er det et fint stykke inn i Donald Trump sitt presidentskap, så da blir markedskræsjen Donald Trump sin skyld, og mer konkret; verket til fiende nummer 1 (og 2) Elon Musk (og Vivek Ramaswamy), nå som Donald Trump allerede er valgt.
De to har tenkt å rydde opp i “the swamp” som betyr at mange offentlig ansatte må finne seg andre ting å gjøre. Da vil arbeidsledigheten stige enda mer, og er spikern i kista.
Under er et chart på 3 måneders rullende gjennomsnitt på de som har vært ledige mer enn 15%, og er en bedre indikator enn den målte “instante” ledigheten.
Også verdt å merke seg at børsene pleier å være i ATH når yieldkurvene (10år/3mnd) un-inverterer. Det betyr at investorene tror at «it is different this time» og at FED redder markedene ved å senke rentene.
Det er akkurat dette vi ser nå. De som har vært bearish blir bullish. «FED har klart å unngå tidenes mest forventede resesjon i 2024.»
Om den kommer i 25 gjenstår å se.
Tror første signal kommer med økende ledighet.
Litt skremmende at et fall på 50% bare vil bringe børsene tilbake til «normalen» verdi- og trendmessig.
Å time markedet er nok uansett vanskelig. Ser bare f.eks Nouriel Roubini og andre som spådde finanskrisen, de har jo bommet enormt mange ganger bare siden den gang.
Ligner litt på “set-upet” for 2008 finanskrisa, og passer bra med en siste liten opptur / melt up før Donald Trump overtar, og får lov til å styre litt.
Det skal egentlig ikke så mye til for at det amerikanske aksjemarkedet skal få seg en nedtur som påvirker hele verden. Husk at det amerikanske aksjemarkedet står for en usedvanlig stor andel totale verdier av alle verdens aksjer:
I tilleg til at det amerikanske aksjemarkedet er 2/3 av all verdens børsverdier, så har aldri de få største selskapene i USA utgjort en større del av kaka:
Og må selv innrømme at jeg bruker I-phonen min fra Apple hver eneste dag, men samtidig vet jeg at den er det viktigste jeg har av alle uviktige ting, litt som hvor viktig det er at fotball-laget ditt vinner; fotball-resultater er også det viktigste av alle uviktige ting.
Er vel lurt å gjøre seg en tanke som at resesjon i økonomier ikke er ensbetydende med enorme krakk. Da er det en ryggvirvel økonomisøyla som må gå fløyten
Så hvorfor er ikke markedet nervøst, når noen “besserwissere” på Tekinvestor ser dette??
Det er selvsagt for markedet skjønner enda mer, og kjenner til detaljer som mange kanskje ikke kjenner til, men proffene forstår.
Og det er fordi det betyr noe hva som er årsaken til denne disiverteringen. Det er nemlig ikke likegydlig om den økte differansen skyldes synkende korte renter, eller stigende lange renter, kjent som hhv en “bond bull steepner” og en “bond bear steepner”.
Og det er det vi ser nå 10 års renta og 30 årsrenta (lange renter) stiger fortere enn 3 måneders markedsrenta (korte renter).
Siste 3 uker har 10-års renta steget med 0,51%, 30 års renta har steget med 0,52%, mens 3 måneders renta har sunket med 0,12% og bare vært basically flat siste 2 uker.
Og en “bond bear steepner” er ikkespesielt negativt for aksjemarkedet, siden frykt for økt inflasjon gjør aksjemarkedet til et bra sted å være for “real value”.
Til forskjell er en “bond bear stepner” er en “bond bull stepner” et helt annet dyr. Det er et fryktet resesjons-signal.
Historisk har “bond bull stepner” vært ganske så dårlig for aksjer:
Mao, smartingen i markedet skjønner at det er forskjell på bjørner og okser i motbakke i obligasjons-markedet.
Men det er en catch, og det er at hvis FED, på et eller annet tidspunkt må steppe inn og øke forventningene til rentekutt, eller enda verre må ta et uventet rente-kutt, så går vi på et mikrosekund fra bull-stepner til bear stepner i rentemarkedet, men kanskje bare et ordinært og annonsert kutt, siden det holder til å øke differansen med 0,25%.
Og da er plutselig fallhøyden vanvittig stor, gitt alle andre signaler og hendelser.
Og sånn sett har faktisk FED, på sitt siste rente-møte 18. desember bare utsatt en mulig kræsj, og samtidig gjort fallhøyden større.
Det viktigste der var jo ikke en rentenedsettelse på en kvarting eller 0,25%, nei det var signalet om at det ike blir 6 rente-kutt neste år, men bare 1 og maks 2.
Det kreerte en “bond bear stepner”, samtidig som jeg ikke er sikker på at de økonomiske forutsetningen tilsier det.
Det som bare blir helt nydelig er at når Trump setter i gang med DOGE, så øker arbeidsledigheten tilsvarende den siste spikern i kista,
og alle kommer til å skjønne at å sparke ansatte i et oppblåst statsapparat er idioti, og at Elon Musk er en tulling.
Passer med en spiker i kista sånn 2 eller 3 rentemøte i 2025, da er alt Trump sin skyld, fordi han hører på verdens rikeste og dummeste mann, Elon Musk.
Never misunderestimate [sic] the power of a swamp threatened with a good draining.
– George WWW Bush.
For dem som husker langt tilbake: Reagan fikk jo mye “skryt” for å ordne opp i økonomien av velgerne, f.eks ved gjenvalget i 1984. Selv om han neppe påvirket den i noen stor grad (det var det Paul Volcker, mannen som sentralbanksjefer, uavhengig av seksualitet, har våte drømmer om, som gjorde). Det er kanskje skjebnens ironi, men enhver US adm får “skylda” for hvordan det går med økonomien. Som ikke er helt som å blame Kristen Gislefoss for hvordan været blir. Men heller ikke helt off.
Lånerenta for huslån er forresten opp 1%poeng nå i høst. På fallende styringsrenter…
Altså, samtidig som FED kuttet renten, så økte Biden offentlig investeringer. Det gjorde at inflasjonen gikk ned saktere. Jeg er mao uenig i konklusjonen din. Presidenten har nok makt til å endre kursen på økonomien.
