Boligsektoren i USA kjøler ned. Har tidligere gitt svært gode varsler om resesjoner
Det er populært å trekke frem at det er småsparerne som dytter børsene stadig høyere, mens proffene selger fordi de tilsynelatende skjønner at toppen er nær.
Dette i seg selv mener jeg er meget selvmotsigende da all statistikk viser at private sparere gjør det dårligere enn de profesjonelle fordi de stadig vekk skal time markedet
I mars og april i år solgte norske sparere fond for 10 milliarder.
Hva gjorde de institusjonelle miljøene i samme periode? De nettohandlet for 22 milliarder.
Hvem som gjorde de rette valgene vises nok en gang. Løsningen er ikke å selge når frykten øker, man skal holde eller øke.
Hva handler de vanligvis for? Mange institusjonelle har jo ikke noe annet enn «kjøp»-knapp.
Har skrevet flere ganger om Kinas ufordelaktige demografi, og at de vil bli “gamle før de blir rike”.
Og “the devil is in the details”; alle er klar over at når arbeidsstyrken faller, og ingen får unger så er det et deflatorisk press, og uten sidestykke når alle har alle sparepengene sin i eiendom.
Med følgende “detalj” var jeg ikke klar over, og tilsier at den demografiske implosjonen vil fortsett i flere ti-år, og man kan se langt etter vekst i innenlands etterspørsel.
Og det djevelen i detaljene er at at trolig ingenting kan gjøres med den demografisk implosjonen:
Sammenligne følgende faktum, hvorav faktum 1) er the important one
Hvis man legger sammen tallet for faktisk fertilitet og tallet for hvordan det avviker med idealet, dvs hvor mange barn man faktisk ønsker seg, så ser man at Kina er helt spesilet i verdenssammenheng.
Land som har en veldig lav fertilitet, som Sør-Korea, Japan, Polen, Italia, så ønsker de seg flere barn, og det er i teorien “fixable”. Mange av disse landene har veldig dyre boliger osv, Og hadde slike ting vært på plass, kunne det kanskje tenkes at lave fødselstall kunne fikses.
Kina derimot, som har et av verdens laveste fødslestall, med ca 1 barn per kvinne, mener at det er nok ! De ønsker seg faktisk ikke flere unger heller. Faktisk er ønsket 0,8 barn i snitt.
Det deflatorisk presset er derfor enormt i Kina, i uoverskuelig fremtid, det er ingenting som tilsier at det vil forandre seg.
Grovt sett bidrar krig og det grønne skiftet til et inflatorisk press, men en aldrende befolkning bidrar til et deflatorisk press. Kina har i 2025 funnet ut at de har nok grønn energi, og ruller tilbake subsidier for sol og vind, mao er den siste rest at inflatorisk press igjen i Kina borte.
Det sier seg selv ingen unger bidrar til et deflatorisk press det også.
Kina må øke eksporten enormt, for å motstå dette:
Deflasjon er selvsagt gift for et overbelånt boligmarked…
Forskjellen på Kina i 2026 og Japan i 1996 var at Japan i 1996, at innbyggerne var rike og hadde masse å gå på.
Hvordan da? De rikel lændene importerer ju allerede massevis fra Kina, og har på seinere tid begynnt så smått at lete etter andre land att kjøpe fra. En utvikling som mest sannsynlig kommer at øke i takt med Kinas alt mer vest-fientligt politikk og støtte till det fattiga og etterblivne utedo-imperiet ryzzland. Kina ses av alt flere som en sikkerhetsrisiko.