Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

Finansmarkedet er avhengig av tillit.
Med svekket tillit vil investorene kreve høyere avkastning, dvs at prisene må ned.
Trump svekker tilliten ved å sparke «job numbers dama», ved å presse FED, ved ustabil politikk, ved konfronterende uttalelser mot allierte osv osv.
Alt dette burde ha gitt utslag i aksjemarkedet og økende yield-spread (dyrere gjeld for «junk» selskaper).
Men foreløpig er børsene nær ATH og spreads er rekord-lave.

Jeg tror ikke det kan vare gjennom høsten.
Jeg får «dot.com»/2008 vibber av dette.
Hvordan vil et selverklært geni som Trump takle en økonomisk nedtur?

4 Likes
3 Likes

Apropos tillit, her er jo noe å tenke på for de som tenker at «greit da vet vi hva vi har å forholde oss til» med trump og hans tollsatser.

Så når han ikke får sin etter eget syn høyst fortjente fredspris er vi vel straks på 39 % og på linje med Sveits?

6 Likes


Kan det skje at copper-gold ratio catcher opp på et tidspunkt?

1 Like

Går av 1/2 år før utnevnelsen utløper. My take er at en hauk som ser masse inflasjon slipper å være med på rentekutt hun er i mot, når inflasjons-historien renner ut i sanden.

4 Likes

Vi har vist 15% +10%.
AP har vært veldig klare på dette her :rofl:
Men selvsagt har de ett poeng angående innrømmelser.

Jeg skjønte derimot ikke det var 15% på toppen av grunntariff på 10%.

Det stemmer ikke, det er MFN-toll +15%.

For mens EU har fått et tolltak på 15 prosent, kommer Norges 15 prosent på toppen av eksisterende toll, den såkalte MFN-tollen.

2 Likes

Aha, ser nå det er diverse andre eksisterende tariffer og ikke grunntariff nivået på 10%. Det var bra, det gir forsåvidt mening det! De mer konkrete er jo faktisk bestemt av strategisk grunner, noe vi i Norge e veldig gode på… tror ikke akkurat vi kutter tariff på landsbruksvarer for å få lavere % tariff på Trump tariff.

Litt forhastet post mens man laget frokost til barna :rofl:

2 Likes

Slutsatsen av toll-tullet må jo endå vare at man må prøve å handle minst mulig med USA? Kjøp i første hand lokalt, i andre hand europa, 3e hand korea/japan + resten uten USA.

8 Likes

Japan hadde tydeligvis samme problem, men har nå fått det forhandlet bort :thinking: Men legg merke til at det refereres til muntlige avtaler og at dobbelt tollen skal tilbakebetales. Er virkelig ikke seriøs styring av internasjonal handel dette her. :man_shrugging:

2 Likes

image

Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, og det har skjedd noe dramatisk med førstegangskjøperne etter covid.

Selgerne vil ikke selge til dagens priser, og kjøperne vil ikke kjøpe, markedet er i ferd med å fryse.

Før eller senere må boomerne begynne å selge sine Mc Mansions

Og nedskalere.

3 Likes

Du tenker på at renten er mye høyere?

Sånn her ser det ut i hele vestverlden. Norge muligens unnantatt ettersom så mange har mye penger.
Dessuten: Store selskaper kjøper upp alt mer av leiligheter og hus, før at leie ut (dyrt). Folk må bo noe sted, så det er liksom bare at betale. Også dette er et fenomen som sprider seg.

Jeg tenker på at alderen på første gangs kjøpere som siden 1990 har ligget på 30-32 år, plutselig er 38 år. Det er vanvittig både som hvor mange standardavvik det er utenfor det normale i 30-års perioden 1990 til 2020, men også sett i forhold til et livsløp for et menneske.

Det har vært høye renter etter 1990 også, mens alder på førstgangskjøp har jevnt ligget på rett over 30 hele tiden, også under finanskrisa i 2008, og tidligere boligpriskollapser.

2 Likes

Det som har endrats radikalt er vel pris i førhold til inntekt?
En lång period med rente på null eller nære null har drivit opp prisene. Fast folks lønn har ikke følgt med opp. Men det fanns marginer i system som kunde ta opp den skillnaden. Nå er de marginene tatt opp.
Folk tror da at prisene går ned ettersom det finns færre kjøpere som kan betale. Men sånn er det ikke på mange håll. I steden kjøps bostæder opp av selskaper, ofte med mye store resurser.
Disse selskapene fanns ikke på samme måte før bare 10-15 år siden.

2 Likes

92% av boliglån er med fastrente i USA ( https://www.stlouisfed.org/on-the-economy/2024/feb/which-households-prefer-arms-fixed-rate-mortgages)

30 års fastrente er ca. 6,6% akkurat nå. ( 30-Year Fixed Rate Mortgage Average in the United States (MORTGAGE30US) | FRED | St. Louis Fed)

Det vanlige er at man må si opp nåværende fastrente dersom man kjøper ny bolig. De siste ca. 25 årene har fastrenta vært lavere enn den er idag, så mange sitter kanskje på gjerdet og venter på at renta skal komme ned?

Det er vanlig å kunne ta med seg fastrentelån i USA når man kjøper nytt hus, så den høyere renten treffer først og fremst førstegangskjøpere

  1. Vanlige lån i USA kan normalt ikke tas med
    • De fleste amerikanske boliglån er conventional loans som selges til Fannie Mae eller Freddie Mac.
    • Disse har en due-on-sale clause, som betyr at når boligen selges, må lånet betales ned i sin helhet. Den gamle renten kan dermed ikke “flyttes” til en ny bolig.

  1. Unntaket: Lån som kan overtas

Enkelte lån er “assumable” – kjøperen kan overta lånet (og renten) til selgeren:
• FHA-lån (Federal Housing Administration)
• VA-lån (Veterans Affairs, for veteraner)
• USDA-lån (landbruks- og distriktsboliglån)

Ved slike lån kan en ny kjøper overta lånet til eksisterende rente, forutsatt at långiveren godkjenner det.
Men: Dette er å overta lånet på det samme huset – ikke flytte lånet til en annen bolig.

  1. “Portering” av lån – nesten ikke-eksisterende i USA

I noen land (bl.a. Storbritannia og Canada) kan man porte et boliglån til en ny bolig.
I USA finnes det nesten ikke – bankene krever som regel et helt nytt lån når du kjøper ny bolig, selv om du selger og kjøper i samme periode.

  1. Hva folk gjør i stedet

Hvis rentene er høye, kan det være attraktivt å selge huset med lånet som en del av kjøpsavtalen (loan assumption). Dette skjer oftere i perioder med store rentehopp, fordi kjøperen da får en mye lavere rente enn de ville fått på et nytt lån.
Men dette betyr at lånet blir på huset – ikke at eieren tar det med seg.

1 Like

– Prisene på kaffe og sjokolade har steget mye de siste månedene. Dette kan sees i sammenheng med utviklingen av råvareprisene på kaffe og kakao, som har vært svært høye gjennom 2025, sier Espen Kristiansen i SSB.

Stemmer det? Nei, kakaoprisene har falt kraftig i USD og NOK har styrket seg kraftig mot USD. Mao, prisene på kakao har gått kraftig ned i 2025. De er riktignok noe høyere enn bunnen i 2024…
image

4 Likes

Det kanskje lagger en del