Makro, indeks, valuta 2

[TheObserver]

Jeg er enig i den største asseten er egen bolig, men hva hjelper det hvis du er 65 år, boligen er verdt 8 MNOK og gjelda er på 3 MNOK. Da har du 5 MNOK i EK, men du sliter fortsatt med å betale renter og avdrag fordi pensjonen ikke strekker til og kontoen tappes gradvis ned. På et punkt er cashen brukt opp og du føler deg plutselig veldig fattig.

Jeg sitter i møterommet og planlegger slike strategier flere ganger i uken med mennesker som kommer med ulike utgangspunkt. Fellesnevneren er at de alle har overskuddslikviditet, men de forstår at gjør de ikke noe med den annet enn konto, vil mye av verdiene tappes. For noen brukes de helt opp innen em gitt periode, for andre har de uansett mer enn nok, men de overlater mindre til neste generasjon fortsetter de med konto.

For meg handler dette med at man forstå risiko for å gjøre gode, opplyste valg og akseptere at den dagen du går fra et sikkert tap (konto) til en langsiktig strategi som vil tjene deg godt, så må du være forberedt på at av og til føles det ut som man taper. Om det er april 2025, september 2022, mars 2020 etc. Det kalles risikopremie for en grunn; man blir belønnet over tid, men ikke konstant

Har sett flere ganger at voksne mennesker som har turt å benytte main asseten sin for å trekke opp en ramme og sette pengene i arbeid i markedet har fått betydelig mer økonomisk frihet. Hvorfor spinke og spare deg til fant med gjeldfri bolig når du kan anvende verdiene til noe som gagner deg økonomisk over tid. 3 MNOK satt i markedet over 15 år med årlig uttak på 250K fra år tre gjør deg i stand til å ta ut 5 MNOK neste 20 årene og allikevel ha hovedstolen i behold etter 20. Da kan man løse inn lånet og være happy. Kontoen vil være tomt for lenge siden.

I stedet lar man bare asseten ligge der og har selvsagt et godt sted å bo, men man benytter ikke sin EK til å gi seg selv økonomisk mer handlingsrom. Dette krever toleranse, innsikt og finansiell evne, samt en god støttepartner, men det er ikke nødvendigvis så mange som er satt opp slik.

Sikkert en avsporing dette, men siden du nevner bolig som main asset, fikk jeg lyst til å fremheve hvor mye glede man kan få ekstra ut av den hvis man bare tørr OG forstår.

[Christian]

Godt innlegg, men det er verdt å merke seg at man da ikke kan rote rundt i binære selskap.

For min del har jeg kjørt ca 50/50 aksjer/nedbetaling av lån. Veldig lite aggressivt, men sover godt om natta. Burde puttet mer penger i fond og mindre i binære aksjer. Har mest i solide aksjer altså, men de binære start med snittet.

[Faerder]

@TheObserver

lyst til å fremheve hvor mye glede man kan få ekstra ut av den hvis man bare tørr OG forstår.

Enig i alt. Vil bare fremheve at man ALDRI må sette seg i en situasjon der man er nødt til å selge unna aksjer når verdiene er f.eks ned 50%. De fleste har aldri opplevd å tape 50%++ men det har skjedd og det vil garantert skje igjen. Man må derfor ha midler (cash?) til å overleve (også mentalt) når alt raser.
Folk i 20 og 30 årene har tid nok til å sitte gjennom en periode på f.eks 10 år med ingen eller dårlig avkastning. Men hva med dem som nærmer seg 50 eller eldre?
Det må føles ille for en 50-åring hvis det tar 10 år å komme tilbake til utgangspunktet etter et ras. Det kan skje!

I oppgangstider er det de som tar størst risiko som blir vinnere. I nedgangstider er det de som bukker under. Flere cowboyer fra 2008 krakket er ikke blant oss lenger (selvmord).
Husker godt en kommentar fra Trygve Hegnar i Finansavisen fra 2009 - «Nå blir det mange single, unge damer på utestedene i Oslo vest»

[TheObserver]

Jeg jobbet som aksjemegler i 2008, det var da man så forskjellen på hvem som trodde de hadde penger og hvem som hadde det. I regionen jeg jobbet med så strømmet pengene inn i markedet utover høsten 2008 og våren 2009, selv om Spetalen sa at han skulle ikke handle før Oslo Børs var under 100!
Da hadde indeksen allerede falt 60 %!

Familieformuene tømte kontoene sine og satte alt i arbeid i norske og utenlandske bluechips mens småsparerne skulle finne de ekstra krydderkandidatene som kanskje klarte seg og i deres øyne representerte større oppside. Det var de formuende som “vant” det veddemålet, de er bedre på å styre risikoen sin.

En kunde av meg kjøpte blant annet DNB for 30 MNOK på kroner 17. Den solgte de ganske mange år senere på 120 kroner, da synes de det var greit En slik gevinst tar det 50 år å gjenskape fra egen bedrift.

Men generelt å lånefinansiere og kjøre alt i enkeltaksjer, eller alt alene på Oslo Børs, er altfor høye bets. Slike bets trenger man heldigvis ikke å ta, det finnes mange gode globale forvaltere som eksponerer seg mot verdi og kvalitetsaksjer med lav gjeldsgrad, stabile underliggende markeder og ikke minst moderat prising. Man kan skrive opp og ned om dette, det er vel derfor podkaster om slike tema kan gå over timer. Kan man som utgangspunkt ta et opplyst valg og de er forankret i hver enkeltes familie økonomi, så slipper man å gjøre nødhandlinger når markedene faller. Men vondt, ja, det vil det være til tider, akkurat som de fleste bedriftseiere også har kjent på og har lurt mang en gang på hvorfor de gidder og om det er verdt det. Risiko er til tider svært utfordrende, men følelsen av å cashe det inn på sikt er tilsvarende gøy / tilfredsstillende.

[Snoeffelen]

Det jeg er bekymret over er demografien, og det faktum at arbeidsstyrken i hele verden (bortsett fra Afrika, og noe land i Sentral-Asia, som Afghanistan) går nå inn i et kraftig og langsiktig fall som vil øke i momentum de neste 10 årene, garantert.

Så med mindre man tror at person fra Afghanistan eller Niger kan komme inn å erstatte en velfungerende, veltilpasset, og produktiv vestlig person i en 1 til 1 ratio så betyr denne demografiske trenden mye, veldig mye.

Følgende figur er fra The Economist fra 2018, med data fra Danmark, som har turt å samle i data basert på ubehagelige statistikker.

Og det er det jeg har gulet ut, som er veldig viktig å få med seg (*And their descendants) , fordi det viser at i praksis så løser ikke innvandring fra MENAPT økonomiske utfordringer i vesten:

Så selv om strategien din @TheObserver trolig er veldig bra for folks som er pensjonister nå, eller starter pensjonen sin nå, og at de rådene du gir til folk som er 65+ er veldig gode, så tror jeg det blir helt galt å tenke slik, om man er under 55 år.

Og kjernen i dette, er at vi har fundamentalt forskjellig risiko-tenking:

@TheObserver

Det kalles risikopremie for en grunn; man blir belønnet over tid, men ikke konstant

Min risikotenking er at det absolutt ikke gitt at man blir belønnet over tid, og at sjansen for at man blir skuffet, eller at overraskelser “ingen kunne forutse” ,inntreffer fort likevel.

Min bekymring bunner i noe jeg mener er et faktum og det er at; økonomisk vekst skyldes 3 faktorer:

1. Økt energibruk, og da netto energi tilført systemet
2. Flere mennesker, hender og hoder inn i systemet
3. Innovasjon

Nummer 2 er garantert å synke i lang tid fremover, og det skyldes det enkle faktum at de som skal utføre arbeide om 20 til 30 år , og de neste 40 år etter fødes nå, og de som skal inn i arbeidsmarkedet om 10 år er født for 10-20 år siden. Mao vi kan si svært mye om demografien de neste 30-40 år, særlig mtp hvordan det påvirker økonomien i verden.

Punkt 1, om energi, virker vanskeligere for mange, fordi man ikke helt skjønner ROEI-begrepet, og det er “return on energi invested”.
Enkelt sagt; 1 fat olje opp av bakken er lik 0 fat olje opp av bakken, om man bruker 1 fat olje til å produsere det fatet med olje.
Det er netto tilførsel, og økningen av det som betyr noe for økonomisk vekst, ikke nivå,men vekst, som i “mer enn før”.

Og i praksis er det ikke 1 fat olje vi snakker om , grense går på 4-5 fat, dvs får man mindre enn 4-5 fat olje opp for hvert fat produsert, så gjør det at man bruker energi på infrastruktur , logistikk etc på fatet, og at grensen for ROEI ligger der (4-5 fat ikke 1).

Så til det siste punktet, punkt 3 som heter innovasjon, og kontrollspørsmålet man må stille seg:

Hvorfor skal innovasjonstakten øke så dramatisk i tiden fremover?

Hvorfor skal innovasjonstakten i årene 2025 til 2050 være så mye høyere enn all tid før?

Og grunnen til at man må stille seg det spørsmålet er at innovasjon må kompenserer for fallet i tilgjengelig netto energi, og befolkningsfallet.

Hvis man har at økonomsk vekst er på 1, og at økt energi er 1/3 , befolkningsvekst er 1/3 og innovasjon er 1/3, så kan man tenke seg om at befolknings vekst plutselig teller -1/6 og netto tilgjengelig energi er -1/6 så må innovasjon ga fra 1/3 til 4/3 for å kompensere fallet fra energi og folk.

Selv med AI tror jeg ikke innovasjonstakten globalt 4-dobler seg, for å si det litt flåsete.
Dessuten, kanskje innovasjonen øker med aldrende befolkning, men jeg ville gjette på det motsatte, og i best fall det samme.

EDIT: jeg tror at mange, selv om de lett forstår det, fort glemmer at økonomisk vekst krever noe ekstra, omtrent som at er du en idrettsutøver på topp nivå (som en analogi til vestlige økonomier), så krever det mye innsats bare å holde seg på det nivået.

Skal man bli enda bedre, så må det mye mer innsats til, man må gjøre alt det man gjøre før, og litt til.

[Faerder]

@Snoeffelen

Hvorfor skal innovasjonstakten øke så dramatisk i tiden fremover?

Det tror jeg den vil gjøre. Jeg tror takten vil gå raskere og raskere. Før måtte vi i bokhandelen for å kjøpe utdatert informasjon. Nå har vi alt i lomma. I tillegg får vi AI som enklere kan sammenstille all informasjonen og etterhvert får vi maskiner (roboter) som vil overta mange oppgaver. De jobber 24/7. Jeg tror derfor demografien blir mindre viktig. Faktisk ser jeg det som en fordel at den går ned.
Men menneskenaturen er den samme. Derfor vil vi fortsatt få like mye «fear & greed». Bobler og krakk. Nå tror jeg det er mange bobler. Bolig, krypto, AI for å nevne noen. De som har tatt mest risiko har tjent mest. Det vil ikke vare evig. Vi kan ikke leve av «å bo» eller av å kjøpe coins.

[holmes]

[Snoeffelen]

@Snoeffelen

Min risikotenking er at det absolutt ikke gitt at man blir belønnet over tid , og at sjansen for at man blir skuffet, eller at overraskelser “ingen kunne forutse” ,inntreffer fort likevel.

Min bekymring bunner i noe jeg mener er et faktum og det er at; økonomisk vekst skyldes 3 faktorer :

1. Økt energibruk, og da netto energi tilført systemet
2. Flere mennesker, hender og hoder inn i systemet
3. Innovasjon

Nummer 2 er garantert å synke i lang tid fremover, og det skyldes det enkle faktum at de som skal utføre arbeide om 20 til 30 år , og de neste 40 år etter fødes nå, og de som skal inn i arbeidsmarkedet om 10 år er født for 10-20 år siden. Mao vi kan si svært mye om demografien de neste 30-40 år, særlig mtp hvordan det påvirker økonomien i verden.

Trenden med færre og færre unger kommer neppe til å forsvinne, snarere vil den forsterke seg.

Og grunnen er svært enkel, hvor mange barn som fødes i et land er kun bestemt av gjennomsnittsalderen på førstegangs-fødende kvinner.

Det er ingenting å våre samfunn som kan få kvinner til å få barn tidligere, absolutt ingenting.

Denne publikasjonen i Nature, publisert 21. august 2025 forklarer perfekt at “kvinner får ikke færre barn, det er færre kvinner som får barn”.
Og skjønner man litt enkel biologi skjønner man at det må bli sånn når man (kvinner) utsetter å få sitt første barn til man er 35 år.

https://www.nature.com/articles/s41598-025-11522-9

Det er lansert for 4 uker siden en bra dokumentars, om finnes på Youtube, om “the birth gap” som forklarer resultatene fra denne studien.

Birthgap

Kurven jeg snakker om forklares fra tidslinje 1:03:00

"There are stories of people who grieve the children they planned to have are deeply personal. But behind these personal stories a very common story emerged, a strikingly symmertrical pattern in every country I researced. And that symmetry finally revealed the singular factor driving low birth rates everywhere.
Remember, across the industrialized world , famili sized have been locked in for a generation or more, for those who do become parents.
But why does simply delaying parenthood lead to so many people never becomming parents at all?
And why does unplanned childelessness so rarely recover?
Finding answers to that took me eight years of research.
In 2024 I found myself staring at something extraordinary, a near perfect symmetrical Bell-curve. The implications of this curve were so profound that I delayed this documentary by a year to understand it.
I call it the vitality curve, showing the number off new mothers, by mother’s age. It exits for fathers to, peak just a few years older, and falling away just as fast.
In recent times, with fewer and fewer of us starting families in their 20s, the vitality curve has stretched and stetched, and grown flatter and flatter. But it is still there, and remarkably , in every cohesive soceity, the vitality curve is smooth, there is no bumps, and skewness to later parenthood.
Where is the flux of people having children in their mid thirties? And where is the up-tick from IVF? The near perfect symmetry between those who having children after the peak age, and before, explains mathematecally why delayed parenthood leads to mass Unplanned Childlessness.
Vitality, like a synchronizing force of nature coordinates birth rates, regardless of housing, childecare, baby bonuses, or anything else! Important as these things are, of course, they don’t determine birthrates, because they can’t explain the symmetry of the Vitality Curve. Instead is the average age of parenthood in a soceity that acts like a lock, and limits the number of people who will become parents.

Hvis man går fra ung ( 25 år) alder på førstegangsfødende:

Til gammel alder (30 år):

Så blir volumet under kurven mindre.

For å gjenta, det er ikke det at kvinner får færre unger, men at færre kvinner får barn:

[BankruptBeforeLunch]

@Snoeffelen

Hvorfor skal innovasjonstakten i årene 2025 til 2050 være så mye høyere enn all tid før?

Det er forskjell på inovasjon og inovasjon. AI kan sikker putte ut massevis av inovasjoner. Men det spørs ju om inovasjonene gjør noe vettig. Det er bedre med få, bra, inovasjoner enn mange som ikke egentlgen førbedrer noe.
Det er litt som med patent. Det måles hvor mange patent ulike selskaper og natsjoner får/tillskanser seg per år. Men inget om hva det er man får patent på. I gamle dager trengte man ha det som på svensk heter “verkshöjd”, dvs det må vare noe som er nytt og som signifikant skiljer fra gamle ting. Sånn er det ikke nå og har ikke varit på 20-30 år. Så veldigt mye av “nye” patent er egentlig gamle tekniker og ting, men ingen hadde patent på det innan. Eller så fanns det, men den som har patentet har ikke finansielle muligheter at forsvare det.

Jeg vibber at AI kommer at beskattas. AI trenger ut arbetskraft. Arbetskraft som betaler skatt. Så staten går miste om inkomster. Slikt pleier at bli “justert” av staten. Pengene skall inn.

[Snoeffelen]

Demografi kommer til å være den desidert viktigste faktoren for verdens økonomier i tiden fremover, og man trenger bare se på Japan for å skjønne hvorfor.

Poenget med Japan er at Japan er desidert best case scenario, med en svært god margin for hvordan det går med et land som ikke får flere mennesker inn i økonomien.

1. Japans birth rate ganske høy, sammenlignet med hva andre økonomier opplever, den har falt fra 1,4 barn i 1995 til 1,2 barn i 2025.

2. Når fødselsraten synker så vil samfunnet som helhet bruke mye mindre penger på barn, som kan brukes på andre ting, litt som at man sparer masse penger på å ikke vedlikeholde huset sitt og la det forfalle. Da har man penger til andre viktige ting, som høy strømpris, dyre kommunale avgifter og galloperende matpriser.

3. Alle i Japan er japanere, og de fleste samarbeider godt og innordner seg til det felles beste. Japan trenger bruke svært lite ressurser på sikkerhet, eller kriminalitet.

4. Japan må sies å være innovativt, det ligger i folkesjela og kulturen.

Likevel har ikke økonomien vokst siden 1995, og i 2024 var BNP på sitt laveste siden 1995:

Noe som matcher fint med befolkningsutviklingen:

Som i 2025 er ca 2 millioner mindre enn i 1995, men selv om det er et lite gap der som kan skyldes innovasjon, kan det like gjerne skyldes at Japans arbeidsstyrke har økt en god det pga betydelig arbeidsinnvandring i årene 2016 til 2019, slik at arbeidsstyrke i Japan er 2 millioner høyere i 2025 enn i 1995:

Oppsummert, Japan som best case scenario har ikke hatt noe økonomisk vekst siden 1995.

Så hvordan ligger Kina i dette bildet?

1. Kinas fødselsrate har sunket som en stein:
   

   
   
   Fra 1,7 i 2016 til 1,0 2025, at den tikket litt opp i 2024 skyldes at hvert 12 år er det dragens år og det betyr lykke å få barn da.

2. Kina trenger i dag å bruke akkurat like lite penger som Japan har gjort på barn. Og bruker neppe mye ressurser på barn. Feks er det i Kina 75 millioner barn i aldersgruppen 0-4 år (utgifter lave), 124 millioner voksne i aldergruppen 40-44 år (inntekter høye folk i sin beste alder mtp produktivitet), og 81 millioner i aldersgruppen 55-59 år (snart pensjonister og ut av arbeidsstyrken).

3. Selv om Kina på papiret er en enhetlig nasjon, 97% Han-kinesere, og på papiret har et samfunn som skal fungere til felles beste, så er kinesere (vil jeg påstå) mye mer opportunistiske, og korrupsjonen er større enn i Japan.
   

4. Når det gjelder innovasjon så er faktisk Kina blant de beste i verden, bare med noen land i Vest_Europa, Sør Korea, Singapore og USA foran seg, og faktisk marginalt bedre enn Japan
   

Poenget er likevel at Japans relativt høye innovasjonsnivå ikke ser ut til å å hjulpet dem i noen særlig grad siden 1995.

Japan har dessuten 1 kjempefordel til sammenlignet med Kina, og det er at de har masse å gå på, de har bygget massivt med realkapital i de 50 årene etter krigen i perioden 1945 til 1995, og Japan ble rike før det flatet ut. Kina rekker ikke å bli rike før det flater ut, og går nedover

Kinas siste sjanse er generasjonen som skal få barn de neste 10 årene, for klarer ikke de det vil Kinas demografi kollapse:

Legg også merke til at i aldersgruppen 20-24 år er det 0,9% flere menn enn kvinner, mens i aldergruppen 0-4 år er det 19,1% flere menn enn kvinner. Det vil gjøre at kvinner kan velge og vrake, og det forsterker effekten av hvem som sitter på makten i dating-markedet, og kvinner vil utsette det å få barn enda lenger fordi persepsjonen av at “you can have it all” vil bli forsterket.

Kina vil kollapse demografisk i løpet av de neste 50 årene, og veien dit er det ikke økonomisk vekst, med et “down fall” uten sidestykke", og det starter nå som arbeidsstyrken vil hurtig gå ned nå som svært mange kinesere går av med pensjon:

Det landet i Vesten som står foran de største utfordringen, og vil få uendelig med vonde valg i tiden fremover, trolig verst i Europa er Tyskland:

Buckle up !

[Snoeffelen]

På et praktisk nivå, hvis man sammenligner Japans gradvise fall fra fødselrate på 1,4 i 1995 til 1,2 i 2025, og Kinas fødselsrate som er på vei godt under 1 er det stor forskjell på det å omstille et samfunn, fordi en halveringstid på nesten et halvt århundre i verdens mest organiserte og velfungerende samfunn er flere lysår enklere enn halveringstid på 20-25 år i et land uten samme grad av sikkerhetsnett og tidligere oppbygd realkapital.

På veldig lang sikt er det jo enda verre:

Europa, som ligger rundt 1,5 har løst sin utfordring med innvandring:

Så det er ikke sikkert det løser de store økonomiske utfordringene det heller.

[Ravioli]

@Snoeffelen

Poenget med Japan er at Japan er desidert best case scenario, med en svært god margin

Lol, Japan er jo totalt forskjellig fra resten av verden på alle mulige måter. Ikke minst når det gjelder jobb, fritid og organisering av arbeidslivet. Japan + befolkningspyramider for å plukke aksjer? Lykke til. Alt dette er alment kjent. Det som i det minste er litt interessant innimellom alt du skriver er dynamikken vi får når de som nå har begynt å spare til pensjon ved å sende 2 % av lønna temmelig blindt inn i aksjemarkedet etter hvert skal pensjonere seg og i stedet hente pengene ut igjen.

[Ravioli]

@Snoeffelen

Så det er ikke sikkert det løser de store økonomiske utfordringene det heller

Ang denne eureka-innsikten fra 2018, så er det ganske mange måter å gruppere medlemmene i samfunnet på som resulterer i grupper som ikke går i null i et slikt regnskap. Grupper som er overrepresentert i lavtlønnsyrker vil gjerne ha problemer med å karre seg over streken. Folk som ikke kommer inn i arbeidslivet vil selvsagt gjøre det enda dårligere. F.eks. yrker med lav lønn innen helsesektoren , renovasjon vil da være en slik belastning for nasjonen. Mange fra Midtøsten etc. emigrerer for i det hele tatt å finne seg en jobb, mens immigranter fra andre vestlige land gjerne vil ha en rimelig fet jobb for å flytte på seg ( noe som er en av EUs store svakheter sammenliknet med USA - folk er ikke villig til å flytte dit jobbene er). Da er det ikke så rart at minoriteter som er overrepresentert i lavtlønnsyrker vil gjøre det dårlig i et slikt regnskap. Det betyr ikke at de er en “belastning for nasjonen”, som det hintes om i disse innleggene, og som det er blitt grei skuring å skrive her og der i 2025, jobben de gjør er nyttig for samfunnet allikevel. Hvis de samme jobbene hadde blitt gjort av en eller annen folkegruppe med hvit hudfarge så hadde heller ikke denne gruppen gjort det særlig bra i en slik oversikt.

[Christian]

@Ravioli

Hvis de samme jobbene hadde blitt gjort av en eller annen folkegruppe med hvit hudfarge så hadde heller ikke denne gruppen gjort det særlig bra i en slik oversikt.

Det er vel rett og slett slik at endel jobber betaler så dårlig at samfunnet må betale indirekte i stedet.

Å vaske gulv, hjelpepleier osv. Ikke bra betalt, tungt fysisk. Lett å bli syk eller slite seg ut før tida.

[Ravioli]

Ja, og bønder blir fort en belastning for nasjonen. Eller de som jobber i offentlig sektor. Det blir et definisjonsspørmål hva de bidrar med i det regnskapet når lønna kommer fra den samme pengesekken.

[Faerder]

Han argumenterer for at vi er i starten av et bullmarked, ikke slutten.
Kan jo være riktig

Everyone Relax — The Bull Market is Just Getting Started | In the Money with Amber Kanwar

[Snoeffelen]

Overskriften i E24 om US inflasjonen er «inflasjonen øker»

Men kikker man på tallene så var YoY forventning 3,1%, realitet ble 3,0%.
MoM forventning var 0,3% realitet var 0,2%.

Graver man litt til så ser man at det eneste som holder inflasjonen oppe er gasoline som økte med 4,1%, og som bidro til at energikomponenyen økte med 1,5%. Energi komponenten er 10% av KPI.

Så gasoline alene bidro til at vi kom på 3,0% og ikke 2,8%, og at inflasjonen «økte» og ikke falt.

Når man ser på hvordan prisen for gasoline utviklet seg i september er det litt vanskelig å tro på
https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

[Ravioli]

Core cpi på 3,0%, fremdeles høyt, men ikke så ille tendens, varer fortsetter oppover forbi 2%-nivået i et 3mnd-perspektiv, men de andre delene, hvor det er en del lagging, fortsetter ned i det store bildet, men 3mnd tjenester er markert opp, men 3mnd perspektiv blir gjerne litt opp og ned.

[Hoven]

Lysere økonomiske tider for Europa

Ny statistikk viser at økonomien i europeiske land er i bedring – ikke minst i Tyskland.

Innkjøpslederindeksen i eurosonen har nå steget til sitt høyeste nivå på halvannet år.

Indeksen, som er et barometer for økonomisk aktivitet, steg til 52,2 i oktober, opp fra 51,2 i september, noe som også var sterkere enn økonomene hadde forventet.

En indeks over 50 anses å indikere økonomisk vekst.

Den viktigste bidragsyteren var en oppgang i Tysklands økonomi, Europas største, drevet av store investeringer i infrastruktur og forsvar. Den samlede indeksen for både industri og tjenestesektoren steg uventet til 53,8 fra 52,0 i september, det høyeste nivået siden mai 2023, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Samtidig viser statistikken at den franske økonomien fortsatt sliter.

[Hoven]

Sterkere norsk vekst ventes mot 2026

En ny Bloomberg-undersøkelse viser at Norges fastlandsøkonomi ventes å vokse raskere enn tidligere antatt både i år og neste år. Økonomer tror nå på 1,9 prosent vekst i 2025 og 1,6 prosent i 2026, opp fra henholdsvis 1,8 og 1,5 i forrige måneds prognose.

Oppsvinget forventes blant annet å komme av økt kjøpekraft etter en periode med høy inflasjon. Norges Bank er fortsatt forsiktig i pengepolitikken og ser for seg gradvise rentekutt på rundt 25 basispunkter i året, etter å ha senket styringsrenten til fire prosent siden juni.

Ifølge undersøkelsen vil neste rentekutt komme i andre kvartal 2026, fulgt av enda et kutt kvartalet etter.

I forrige undersøkelse ventet økonomene først en ny reduksjon mot slutten av 2026.