Jeg tror det ikke før jeg får se det. Prosjektering kan sikkert dra nytte av KI.
Ja, dette er konjukturavhengig. Det var ikke lemping på krav som ga reduserte byggekostnader som igjen førte til billigere boliger i den perioden. For å regne hjem prosjekter etter en sånn nedtur må tomteprisene ned dramatisk, deretter får man en resett av markedet. Likevel synes mange politikere å snakke boligutviklernes sak og argumentere for at lavere byggekostnader gir lavere boligpriser. Jo høyere byggekostnader, jo større rabatt må et oppussingsobjekt/rivingsobjekt selges med. Boligprisene bestemmes av betalingsevnen og -villigheten til boligkjøperne.
2 Likes
5,1
Kommer en korreksjon snart
1 Like
Litt 2008 vibber med høye oljepriser og rente
3 Likes
Hva knakk først i 2008/9, rente, oljeprisen eller aksjekursene? 
Iflg chatgpt, aksjeindekser, rente og så oljen. 
Men det var feil, var renten, aksjeindeksen og så oljen 
1 Like
FED senket fra 5,25 (høsten 2007) til 2,0 sommer 2008. Der holdt de renta mens børsene kræsjet før de senket videre til 1,0 og 0,25 når bunnen i aksjemarkedet var nådd.
Det store børsfallet kom mens renta lå på 2,0 ca et halvt år, høsten 2008.
Olja falt fra 130 til 40 samtidig med børsfallet.
Ledighet USA hadde steget fra 4,5 til 5,5 da børsfallet startet. På børsbunn var ledigheten 7% men steg videre til 10% året etter at børsbunn var nådd.
For å få et stort fall nå tror jeg enten at ledigheten må stige, eller kanskje mer sannsynlig at tilliten til USA svekkes slik at de lange rentene stiger og USA får problemer med å betjene gjelda (dyrt)
2 Likes
Prisen på hvete er ned nesten 4% i en tid der sult banker på døren 
Ikke til å bli klok på
Renten ble satt ned første gang i september 2007, så nådde S&P toppen sin oktober, mens oljen først toppet seg i juli 2008.
Har ikke råd til å bruke penger på hvete pga dyr olje? 
Hveten hadde et godt år i 2025 og ser ut til å kunne få et ok/godt år i 2026.
Hedgefondlegende:Først børsboom – så kjempekrakk
Ikke en krone av avkastningen kommer fra generell børsoppgang, hevder hedgefondkongen Paul Tudor Jones. Han tror på fortsatt oppgang etterfulgt av kjempekrakk og roper varsko om den kjente Warren Buffett-indikatoren.
Paul Tudor Jones ble verdenskjent etter det store børskrakket i 1987 – Black Monday. Hans nestkommanderende, Peter Borish, hadde over lengre tid kartlagt markedet og sammenlignet det med markedet i 1929. Han fant mange likheter. Det fikk Jones og Borish til å innta store shortposisjoner. Da markedet krakket høsten 1987, rant gevinsten inn. Avkastningen til kundene skal ha vært 125 prosent dette året, og Tudor skal ha tjent rundt 100 millioner dollar, en enorm sum på den tiden.
I dag er Jones god for 80 milliarder kroner og en av de virkelig store hedgefondkongene på Wall Street. I en fersk podcast med Patrick O’Shaughnessy bretter en uvanlig åpenhjertig Jones ut om livet.
Først legger han inn en finte til Warren Buffett, som han kaller USAs største BG , som står for bull market genius . Altså er Buffett styrtrik på grunn av den langvarige oppgangen i det amerikanske aksjemarkedet. Hadde orakelet fra Omaha blitt født i Japan, hadde han ikke vært i nærheten av å være så rik.
Dette står i kontrast til avkastningen fra Tudor Investment, der null profitt stammer fra den generelle markedsoppgangen. Du kan knapt finne to mer ulike investorer. Det vil si, Jones sier stolt at han ikke er en investor, men en trader.
«Over en periode på 40 år har vi en korrelasjon med S&P 500 på minus 0,12. 100 prosent av vår avkastning er alfa», skryter Jones, som forklarer inngående hvordan han deler inn dagen for hele tiden å få med seg nok informasjon om markedet.
Det har altså ingen betydning om aksjemarkedet går opp eller ned. Jones tjener penger i både stigende og fallende markeder.
Korreksjonen kommer
I dag tror Jones at vi står foran helt spesielle tider.
Flere ganger de seneste månedene har han vært ute i amerikanske finansmedier og advart mot at markedet kan stå foran en betydelig oppgang, etterfulgt av en bratt korreksjon. Han har sammenlignet markedet med slik det så ut i 1999, under dotcom-perioden. Alle ingredienser er på plass for en kraftig oppgang etterfulgt av en større korreksjon.
Tudor Investment skal ha redusert eksponeringen mot flere av de amerikanske superselskapene, som Apple og Alphabet.
For noen dager siden snakket han med CNBC om likhetene dagens marked har med markedet på 1990-tallet. I 1995 lanserte Microsoft Windows 95, som var et stort fremskritt. Samtidig spredte det seg en tro på at internett var en gullgruve man måtte få en bit av. Det førte til bullmarkedet som endte brått i mars 2000.
Jones ser mange likheter med dagens marked. Lanseringen av Claude i januar i år har ført til den samme euforien rundt AI, mener investoren.
Traderen tror vi er midt i en produktivitetsboom på fire til fem år. Dermed har vi kanskje to år igjen før det kollapser.
Det morsomme er at Jones her trekker frem det som omtales som «The Buffett Indicator». Man tar totalverdien av alle børsnoterte selskaper i USA (Wilshire 5000) og deler på bruttonasjonalproduktet. Nå i mai 2026 er denne på 230 prosent. Det er historisk høyt.
Men Jones tror det skal mye videre. Kanskje går den helt til 350 prosent, spår Jones.
«Se for deg at aksjemarkedet stiger ytterligere 40 prosent. Aksjemarkedet målt mot BNP er da på good lord 300 til 350 prosent. Da vet du at det vil komme korreksjoner som vil ta pusten fra deg», sier Jones til CNBC.
Liker bitcoin
Det som skiller Jones fra mange Wall Street-legender, er at han liker bitcoin som inflasjonssikring. Han er langsiktig positiv til bitcoin og mener kryptovaluta er et viktig hedgeverktøy mot pengepolitisk uro og en svekket dollar.
Jones kommer fra en avisfamilie som hadde publisert The Daily News i Memphis helt siden slutten av 1800-tallet. Han gjorde det bra på skolen og skaffet seg en bachelorgrad. Jones søkte på Harvard Business School og kom inn, men droppet å begynne. Han ville heller tjene penger.
Han startet i det små med å trade bomull, en handel der familien hadde bekjente. Som 24-åring ble han råvaremegler for E. F. Hutton & Co, som var blitt en storhet i USA.
I podcasten med Patrick O’Shaughnessy forteller Jones at han har flyttet til Palm Beach. Etter en tur til legen er han mer overbevist enn noen gang. Han skal fortsette å trade til han dør.
«Slutter du å bruke hodet, så mister du det», sier Jones.
5 Likes
Den ene bear-guruen etter den andre trekker frem denne indikatoren. Dagens sp500 selskaper har verdensøkonomien som TAM. 40 % eller noe sånt av omsetningen stammer fra USA.
1 Like
5,15% 
1 Like
Høyeste rente siden 2007 (rett før finanskrisen).
Problemet er at gjeld som % av BNP er dobbelt så høy i dag som i 2007
https://fred.stlouisfed.org/series/GFDEGDQ188S
Jeg tror børsene skal ned minst 50%, før Donalds termin er over.
4 Likes
Rentene er på opp i hele verden, og jeg vil påstå at det er UK det er verst om man tenker både nivå og forandring.
Ser man på USA, Tyskland og Storbritannia blir det som følger på 30-åringen.
Siden Irankrigen startet har rentene i US økt med 0,50%, i Tyskland med 0,37% og i Storbritannia med 0,81%.
Zoomer vi litt ut i ser siden start 2022, og tenker mer Russland-Ukraina krigen så har renten i USA økt fra 1,9% til 5,15%, i Tyskland fra 0% til 3,69% og i UK fra 0,85% til 5,85%…
Mao siden start 2022 har de som kjøpte 30 -åringen tatt et 63% tap i US, et 68% tap i Tyskland og et 79% tap i UK.
6 Likes
Det blir interessant å følge Europeisk energiforsyning i sommer, og særlig på gass. Man ligger bakpå i fyllingsgrad, og synes det ser ut som tempo har sakket av, når den burde økt. Særlig linjen Nederland til Tyskland og derfra til Tsjekkia, Slovakia, Østerrike og Ungarn ser svak ut.
Belgia er flat tross mye russisk LNG og den gassen tetter også differansen i Frankrike.
F.o.m. januar 2027 skal det etter planen være stopp på russisk, og russisk rørgass skal av fra april 2026, visstnok.
På toppen av det hele er den hydrologiske balansen i Norge rekordsvak, og man mye krysse fingrene for en regnfull sommer, og høst.
Får vi en normal sommer vil det svi, og blir den tørr er det fullstendig krise.
Norsk strøm glatter over de aller verste toppen i Europa, men uten det kan det bli saftige spikes på rette værforhold.
Leser man artikkelen så skal det meste av 80 milliarder kronene brukes på vannkraft og oppgradering av eksisterende infrastruktur. Høres jo vel og bra ut, for er det ikke vel og bra at man «bruker penger på å vedlikeholde et snart 100 år gammelt vannkraftverk»?
Vel, som det også står i artikkelen, og som de må si, så skal mesteparten gå til økt effekt, og man får kun 1 TWh ekstra kraft produsert, mao lite ekstra energi (TWh), men sikkert masse ekstra effekt (GW).
For ordens skyld 1 GW installert effekt kan produsere 1 GW * 24 timer per døgn * 365 dager per år = 8 760 GWh gigawattimer, eller 8,8 TWh.
Så ser man på hvor mye ekstra energi man får for 80 milliarder kroner er ikke det all verden 1 TWh er jo bare en fraksjon av hva f.eks. Google sitt datasenter skal bruke som er 7 TWh, eller hvor mye norske husholdninger bruker, som er 42 TWh, eller total vannkraft produsert i et år på ca 140 TWh.
Mao hele poenget er å øke mulighetene for effektkjøring for å «barbere pristoppene».
Tenker man en analogi privat økonomi så er TWh lønn i et år og effekt er egentlig som et kredittkort, for det er opplagt at det ikke vil regne mer vann i magasinene selv om man bygger ut effekt.
Skaler vi opp til normal lønn ved å gange med 5 så har 80 milliarder kroner gitt 1 TWh mer kraft eller 5000 kroner mer i lønn et år når 140 TWh ganger 5 er 700 000 kroner i lønn i året og ny avtale er 705 000 kroner og kredittkort med grense 10 000 kroner per måned, og «unlimited» kredittgrense.
Så er spørsmålet; trenger vi egentlig bruke 80 milliarder på dette «kredittkortet», når den hydrologiske balansen nå er minus 23 TWh i Sør-Norge?
Hydrologisk balanse er i denne sammenhengen gjeld , så trenger en person som stadig kommer i situasjonen med å trenge ekstra penger et kredittkort?
23 TWh er 115 000 kroner i denne sammenhengen. Og han har ikke andre inntekter enn lønna si.
Er det å bruke 80 milliarder kroner på dette effektkjøringskredittkortet god samfunnsøkonomi??
1 Like
Det står mange gamle snurrer runt om i Norge. Allt trenger service og vedlikhold. Turbinhjul slits med tiden og man kan få ut (lite) mer strøm fra samme mengde vann og fallhøjde hvis ting er i god stand. Så har vi dette med overføring også, det er jo ikke kun turbinen uten annat utsyr, styrning etc.
Man får ikke ut de store mengdene av detta, men hvis man ikke vedlikholder saker og ting nå, blir det dyrere i Fremtiden. Det som installeras og oppgraderes nå skall gå i +50år.
Nå har jeg ikke sett i detalj hva de tenkt seg å gjøre, så jeg veit jo ikke om dette er penger i dass og hvor mye som går ned i lommen på Aps konsulent-kompiser. Men i grunden er det en god idé att vedlikholde og oppgradere befintlige anlegg, særlig på lang sikt.
2 Likes
Jepp.
1 Like
Jeg er veldig for vedlikehold og ta vare infrastruktur og verdier. Masse penger å spare på det slik at vedlikeholdsetterslepet ikke blir for stort.
Der det imidlertid skurrer for meg er at de plutselig oppdager at etterslepet øker regningen fra 44 milliarder til 80 milliarder på 1 år.
Det er vel også sånn at de bygger om så det blir pumpekraftverk også. Mao, når det blåser kraftig på alle vindmølleparkene i Danmark og Tyskland og det ikke er noe sted å gjøre av kraften, så kan vi ta i mot og lagre den. Så kan vi selge den tilbake til 10x prisen når det er vindstille.
5 Likes
I artikkelen til Nettavisen står det:
“For bare to år siden, anslo Statkraft at de skulle investere å 44–67 milliarder kroner.”
På hjemmesidene deres har det stått 70 mrd lenge.
Dette får du til å bli at de “plutselig oppdager at etterslepet øker fra 44 til 80 på 1 år”
I tillegg til at du er kunnskapsløs og analytisk svak er du rett og slett uredelig.
2 Likes